Raumerrittet

Sola skinner og DBSen glinser om kapp med sola på Hellereudsletta. Det er andre lørdag i juni og brødrene Fisk skal forsvare Helios DBS sin ære i Raumerrittet.

Startfeltet er bra, gutta er optimister, som alltid! Men vi må innse at vi er på bortebane nå, dette er Herballife Raumerrytter sitt fort. De skal vise at de fortjener sponsorpengene fra rittet og stiller med fullt mannskap. En haug med heltids sykkelproffer mot to bortkomne Østerdøler. En med slarkete skuldre og halvstor mage, den andre med skjev hofte og gir som aldri funker. Rått parti.

Helios DBS i 2. og 3. posisjon på vei opp fra Ås gård

De første to milene er småkuppert asfalt til Ås gård, en transportetappe. Men en Raumerrytter går i brudd, føler meg ekstremt pigg, men lar han gå. De er åtta mann, vi må spare kreftene til rett tid. Så bakken opp fra Ås gård, en av tre kritiske punkter i løypa. Alle vil være først inn, pulja på 50 dundrer inn i bakken, og Fisken i 1. posisjon. Perfekt! Slipper Manengen forbi, kongen av grusritt, legger meg på hjul, idealhjulet! Bakken starter, Manengen drar, alle venter på hva han skal foreta seg. Men tempoet han setter opp er ikke avskrekkende, jeg føler meg pigg. Ser bakover, lang rekke, mye daukjøtt med. Her må noe gjøres! Smetter forbi og setter tempoet opp bakken. Venter bare på at noen kanoner skal komme forbi. Halveis i bakken, ser meg bakover. Mindre folk, mange som peser, ingen på siden. Hva skjer? Holder dampen, snur meg igjen. Enda færre, enda mer smerte å lese på folk. Manengen er bakerst, i ferd med å slippe. Holder jevn fart helt opp, ingen kommer på siden. Over toppen kommer vi fire løs. Ingen andre enn meg vil kjøre. Er de feig eller er de sliten, amatører.. Må innse at vi bare må roe litt, vi samler oss. Snart er vi 20 mann i tet igjen.

Følelsen tar jeg men, jeg var sprekest i bakken, jeg er best i feltet, tror jeg selv. Innover Romerriksåsen bærer det, jevnt, men ikke hardt. Prøver noen rykk, men bakkene er for korte. Herballife Raumerrytter gjengen spolerer alle bruddforsøk, faen. Jeg har gjennomskuet taktikken deres. De skal bare ha med så mange av sine inn i de tekniske partiene. Der skal det smelle. Proffene som sykler WC i rundbane er jo flere hakk vassere enn resten i slikt terreng. Slik ruller milene unda, og vi fosser inn i det andre kritiske pariet, gjørmeterrenget fra Gimildammen. Jeg er helt i tet inn, men det kommer svarte og blå med Herballife drakter på begge sider. Nå sykler de for fullt. Jeg biter meg med, henger halveis gjennom, men må gi noen meter. Mye gjørme og møkk, mye start, stopp, litt løping og dekk som sklir. Hører en velkjent stemme langt bak i de dyps skoger "Faen, flytt deg, IDIOT! Det er Jr som streber i gjørma, noen må svi for aggresjonen som skal ut.

På vei mot Gimildammen, jeg på vei frem i tet, var offensiv hele dagen så fremme og styrte butikken.

Ut av terrenget, med to mann, men det er 5 foran. Ingen å se bak, bare å gi alt. Teten tråkker 200 meter fremme i veien. Glipper flaska på siste langing ved Mari. Den søte coladrømmen gikk i grusen. Må klare meg med seig gelsmak i munnen siste to mila. Når nesten inn teten og ser bakhjulet til Kjøren og Mehl inn i siste terrengparti. Det går fort, men må henge med. Litt utenfor kontrollsonen, holder i 500 meter. Så sitter framhjulet mellom to røtter, får en luftetur fremover, lander oppe i ei bjørk. Må klatre ned. Finner sykkelen og tråkker til, ingen motsand, kjedet er kjilt mellom ramma og drevet, helvete. Banden forsvinner, fikser kjedet og fosser videre. Ser evigunge Repshus nede på veien. Sykler inn han og sammen passerer vi en mann mot mål. Er sjanseløs mot evigunge Steffan i siste bakken, er det mulig, han kunne jo vært faren min. Imponerende og frustrerende på en gang! Han har akselrasjon som en stikkmotor. Det må skyldes de enorme låra. Jeg har bare enorme legger, det hjelper ikke nå. Blir 6 tilslutt. Jr blir 11, hatt kramper de siste 5 mila. Bidro nada til å holde tempoet oppe. Vi hadde mål om en topp 5 og to topp 10. Klarte det ikke, men farlig nære. Jeg var sterk, men det er ikke det som teller. Resultatlista juger aldri. Men i dette selskapet er det godkjent.

Må bare se bakover ved målgang, ikke nubbesjans mot Steffan i spurten.

5. plass i menn senior elite. Skulle vært på pallen til høyre, det er der vi vil være.

Takk til kranklageret for god underholdning underveis, bråka som en skurtresker. Takk til Mari, Mona, Iver og Erik B for service. Otto som sykkelholder og altmuligmann i målområdet.Gutten som ga meg cola 10 km før mål, var i ferd med å kvælt av gelslim. Takker også alle konkurrenter og bidragsyteretil for fin lørdag i Romerriksåsen.

Anders