tag:blogger.com,1999:blog-32106997154995437582024-03-19T20:57:09.727-07:00Anders og Eiriks sykkelbloggAnders og Eirikhttp://www.blogger.com/profile/09825854189810338336noreply@blogger.comBlogger193125tag:blogger.com,1999:blog-3210699715499543758.post-52801842551037899602020-01-04T10:57:00.001-08:002020-01-04T12:28:03.768-08:00Nytt år og nye veier<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves/>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:DoNotPromoteQF/>
<w:LidThemeOther>NO-BOK</w:LidThemeOther>
<w:LidThemeAsian>X-NONE</w:LidThemeAsian>
<w:LidThemeComplexScript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:SplitPgBreakAndParaMark/>
<w:EnableOpenTypeKerning/>
<w:DontFlipMirrorIndents/>
<w:OverrideTableStyleHps/>
</w:Compatibility>
<m:mathPr>
<m:mathFont m:val="Cambria Math"/>
<m:brkBin m:val="before"/>
<m:brkBinSub m:val="--"/>
<m:smallFrac m:val="off"/>
<m:dispDef/>
<m:lMargin m:val="0"/>
<m:rMargin m:val="0"/>
<m:defJc m:val="centerGroup"/>
<m:wrapIndent m:val="1440"/>
<m:intLim m:val="subSup"/>
<m:naryLim m:val="undOvr"/>
</m:mathPr></w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" DefUnhideWhenUsed="false"
DefSemiHidden="false" DefQFormat="false" DefPriority="99"
LatentStyleCount="376">
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" QFormat="true" Name="Normal"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="heading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="heading 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="heading 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="heading 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="heading 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="heading 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="heading 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="heading 9"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index 4"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index 5"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index 6"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index 7"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index 8"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="toc 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="toc 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="toc 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="toc 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="toc 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="toc 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="toc 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="toc 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="toc 9"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Normal Indent"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="footnote text"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="annotation text"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="header"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="footer"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index heading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="35" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="caption"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="table of figures"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="envelope address"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="envelope return"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="footnote reference"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="annotation reference"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="line number"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="page number"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="endnote reference"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="endnote text"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="table of authorities"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="macro"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="toa heading"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Bullet"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Number"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List 4"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List 5"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Bullet 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Bullet 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Bullet 4"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Bullet 5"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Number 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Number 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Number 4"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Number 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="10" QFormat="true" Name="Title"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Closing"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Signature"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="Default Paragraph Font"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Body Text"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Body Text Indent"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Continue"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Continue 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Continue 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Continue 4"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Continue 5"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Message Header"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="11" QFormat="true" Name="Subtitle"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Salutation"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Date"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Body Text First Indent"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Body Text First Indent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Note Heading"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Body Text 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Body Text 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Body Text Indent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Body Text Indent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Block Text"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Hyperlink"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="FollowedHyperlink"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="22" QFormat="true" Name="Strong"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="20" QFormat="true" Name="Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Document Map"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Plain Text"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="E-mail Signature"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Top of Form"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Bottom of Form"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Normal (Web)"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Acronym"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Address"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Cite"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Code"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Definition"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Keyboard"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Preformatted"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Sample"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Typewriter"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Variable"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Normal Table"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="annotation subject"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="No List"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Outline List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Outline List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Outline List 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Simple 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Simple 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Simple 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Classic 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Classic 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Classic 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Classic 4"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Colorful 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Colorful 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Colorful 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Columns 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Columns 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Columns 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Columns 4"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Columns 5"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Grid 4"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Grid 5"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Grid 6"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Grid 7"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Grid 8"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table List 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table List 4"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table List 5"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table List 6"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table List 7"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table List 8"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table 3D effects 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table 3D effects 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table 3D effects 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Contemporary"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Elegant"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Professional"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Subtle 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Subtle 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Web 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Web 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Web 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Balloon Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="Table Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Theme"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" Name="Placeholder Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" QFormat="true" Name="No Spacing"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" Name="Light Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" Name="Light List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" Name="Light Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" Name="Medium Shading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" Name="Medium Shading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" Name="Medium List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" Name="Medium List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" Name="Medium Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" Name="Medium Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" Name="Medium Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" Name="Dark List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" Name="Colorful Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" Name="Colorful List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" Name="Colorful Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" Name="Light Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" Name="Light List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" Name="Light Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" Name="Medium Shading 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" Name="Medium Shading 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" Name="Medium List 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" Name="Revision"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="34" QFormat="true"
Name="List Paragraph"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="29" QFormat="true" Name="Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="30" QFormat="true"
Name="Intense Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" Name="Medium List 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" Name="Medium Grid 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" Name="Medium Grid 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" Name="Medium Grid 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" Name="Dark List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" Name="Colorful Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" Name="Colorful List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" Name="Colorful Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" Name="Light Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" Name="Light List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" Name="Light Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" Name="Medium Shading 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" Name="Medium Shading 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" Name="Medium List 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" Name="Medium List 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" Name="Medium Grid 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" Name="Medium Grid 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" Name="Medium Grid 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" Name="Dark List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" Name="Colorful Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" Name="Colorful List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" Name="Colorful Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" Name="Light Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" Name="Light List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" Name="Light Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" Name="Medium Shading 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" Name="Medium Shading 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" Name="Medium List 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" Name="Medium List 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" Name="Medium Grid 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" Name="Medium Grid 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" Name="Medium Grid 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" Name="Dark List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" Name="Colorful Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" Name="Colorful List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" Name="Colorful Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" Name="Light Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" Name="Light List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" Name="Light Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" Name="Medium Shading 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" Name="Medium Shading 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" Name="Medium List 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" Name="Medium List 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" Name="Medium Grid 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" Name="Medium Grid 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" Name="Medium Grid 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" Name="Dark List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" Name="Colorful Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" Name="Colorful List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" Name="Colorful Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" Name="Light Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" Name="Light List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" Name="Light Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" Name="Medium Shading 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" Name="Medium Shading 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" Name="Medium List 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" Name="Medium List 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" Name="Medium Grid 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" Name="Medium Grid 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" Name="Medium Grid 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" Name="Dark List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" Name="Colorful Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" Name="Colorful List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" Name="Colorful Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" Name="Light Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" Name="Light List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" Name="Light Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" Name="Medium Shading 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" Name="Medium Shading 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" Name="Medium List 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" Name="Medium List 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" Name="Medium Grid 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" Name="Medium Grid 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" Name="Medium Grid 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" Name="Dark List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" Name="Colorful Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" Name="Colorful List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" Name="Colorful Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="19" QFormat="true"
Name="Subtle Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="21" QFormat="true"
Name="Intense Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="31" QFormat="true"
Name="Subtle Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="32" QFormat="true"
Name="Intense Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="33" QFormat="true" Name="Book Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="37" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="Bibliography"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="TOC Heading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="41" Name="Plain Table 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="42" Name="Plain Table 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="43" Name="Plain Table 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="44" Name="Plain Table 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="45" Name="Plain Table 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="40" Name="Grid Table Light"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46" Name="Grid Table 1 Light"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="Grid Table 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="Grid Table 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="Grid Table 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="Grid Table 5 Dark"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51" Name="Grid Table 6 Colorful"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52" Name="Grid Table 7 Colorful"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="Grid Table 1 Light Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="Grid Table 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="Grid Table 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="Grid Table 4 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="Grid Table 5 Dark Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="Grid Table 6 Colorful Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="Grid Table 7 Colorful Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="Grid Table 1 Light Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="Grid Table 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="Grid Table 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="Grid Table 4 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="Grid Table 5 Dark Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="Grid Table 6 Colorful Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="Grid Table 7 Colorful Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="Grid Table 1 Light Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="Grid Table 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="Grid Table 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="Grid Table 4 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="Grid Table 5 Dark Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="Grid Table 6 Colorful Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="Grid Table 7 Colorful Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="Grid Table 1 Light Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="Grid Table 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="Grid Table 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="Grid Table 4 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="Grid Table 5 Dark Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="Grid Table 6 Colorful Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="Grid Table 7 Colorful Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="Grid Table 1 Light Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="Grid Table 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="Grid Table 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="Grid Table 4 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="Grid Table 5 Dark Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="Grid Table 6 Colorful Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="Grid Table 7 Colorful Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="Grid Table 1 Light Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="Grid Table 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="Grid Table 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="Grid Table 4 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="Grid Table 5 Dark Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="Grid Table 6 Colorful Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="Grid Table 7 Colorful Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46" Name="List Table 1 Light"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="List Table 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="List Table 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="List Table 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="List Table 5 Dark"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51" Name="List Table 6 Colorful"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52" Name="List Table 7 Colorful"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="List Table 1 Light Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="List Table 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="List Table 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="List Table 4 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="List Table 5 Dark Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="List Table 6 Colorful Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="List Table 7 Colorful Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="List Table 1 Light Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="List Table 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="List Table 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="List Table 4 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="List Table 5 Dark Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="List Table 6 Colorful Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="List Table 7 Colorful Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="List Table 1 Light Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="List Table 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="List Table 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="List Table 4 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="List Table 5 Dark Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="List Table 6 Colorful Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="List Table 7 Colorful Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="List Table 1 Light Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="List Table 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="List Table 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="List Table 4 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="List Table 5 Dark Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="List Table 6 Colorful Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="List Table 7 Colorful Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="List Table 1 Light Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="List Table 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="List Table 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="List Table 4 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="List Table 5 Dark Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="List Table 6 Colorful Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="List Table 7 Colorful Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="List Table 1 Light Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="List Table 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="List Table 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="List Table 4 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="List Table 5 Dark Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="List Table 6 Colorful Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="List Table 7 Colorful Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Mention"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Smart Hyperlink"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Hashtag"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Unresolved Mention"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Smart Link"/>
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:roman;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1107305727 0 0 415 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:swiss;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536859905 -1073732485 9 0 511 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin-top:0cm;
margin-right:0cm;
margin-bottom:8.0pt;
margin-left:0cm;
line-height:107%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:"Calibri",sans-serif;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-size:11.0pt;
mso-ansi-font-size:11.0pt;
mso-bidi-font-size:11.0pt;
font-family:"Calibri",sans-serif;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
.MsoPapDefault
{mso-style-type:export-only;
margin-bottom:8.0pt;
line-height:107%;}
@page WordSection1
{size:595.3pt 841.9pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}
-->
</style>
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:8.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:107%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:"Calibri",sans-serif;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<br />
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 11pt;">Så var siste langestasjon kommet for denne gang. Alle
eventyr har sin slutt. Toget mot 2020 har begynt å tøffe av gårde. Jeg står
igjen på perrongen uten profflisens, treningsplan og vinterbillett til Canarisen.
Valget er tatt om noen nye veivalg i 2020. Sykkelsatsingen trappes ned og hele følelsesregisteret
har vært ute på en aldri så liten seilas i løpet av høsten. Et par måneder er
gått. Nå har Lance endelig kommet seg løs fra isen, og det føles som om båten begynner
å nærme seg roligere farvann.</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj70xtaYHAhF1zD_zQezMYwP5yPN-PLCLOlD8Jcb3BFVo5eceiyr-bI4MDoymyieCanq9vavHjkf7rBQKnwUPLwZNIk_leugMOkxHgtSaL_dhdT5g60u5B4G5lwWlEDI2BvYO_RJjOgiwU/s1600/81865938_1471480099666935_5954358306293153792_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1080" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj70xtaYHAhF1zD_zQezMYwP5yPN-PLCLOlD8Jcb3BFVo5eceiyr-bI4MDoymyieCanq9vavHjkf7rBQKnwUPLwZNIk_leugMOkxHgtSaL_dhdT5g60u5B4G5lwWlEDI2BvYO_RJjOgiwU/s320/81865938_1471480099666935_5954358306293153792_o.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 11pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 11pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Å sykle har aldri vært levebrødet i hverdan. Det valget tok
jeg den dagen jeg gikk ut av høyskoledøra for noen år tilbake. Med ingeniørgraden
i hånda. Gudene vet hvordan jeg fikk til det, men valget meldte seg raskt den gangen. Skal det satses for fullt? Skal man gi det hele en reell sjanse? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg tok det trygge valget. Fikk meg jobb, innboforsikring og
nå til og med samboer. Mangler bare stasjonsvogn, kids og et par gullfisker nå
så er vi der. Flere av treningskameratene tok det tøffe valget. Parkerte
pensumbøker, A4-livet og dro ut på sykkelen med mål om å erobre verden. Det var
så sinnssykt fristende å slå følge. Og jeg var redd for at jeg på et eller
annet tidspunkt skulle angre om jeg var for feig til å ta sjansen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br />
Å vie livet til toppidrett virker for meg 110 % digg, 99% av tia. Det er euforisk
når du sitter på Canarisen en vinterdag i januar. Med buksa full av chamois og frontallappen
full av endorfiner. Det er 25 graders stek og ikke en sky på himmelen. Modne,
søte og deilige..... appelsiner henger klar til å rappes rundt hver en sving.
Timene flyr, kroppen og sinnet er i balanse. Om alt har gått veien inneværende
sesong har du kanskje råd til en kaffe og en is etter turen også. Den reneste
nytelse. Kjenner det blir tendenser til ståpels bare jeg tenker på det.<o:p></o:p><br />
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhn6B79d2J4xWvuvkCANIOYMBGU6J98d_flMDMtcsq1F9Qq-ou9N6aqnrf8qCq_hQNT31OQ82DSBH492LRDAy2mizmeqQVV1RaPQRYDhOX_UHlY_OgbzISXXFwRFGjkxatm7c-BNB7n8f4/s1600/GC.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="320" data-original-width="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhn6B79d2J4xWvuvkCANIOYMBGU6J98d_flMDMtcsq1F9Qq-ou9N6aqnrf8qCq_hQNT31OQ82DSBH492LRDAy2mizmeqQVV1RaPQRYDhOX_UHlY_OgbzISXXFwRFGjkxatm7c-BNB7n8f4/s1600/GC.JPG" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Så er det selvfølgelig treningsdager som er mindre glamorøse
også. Blodslit inne på rulla. Jage watt/kg til du ser mannen med ljåen. Mens gnagsåret
i skrittet vokser suksessivt med pungens gnikking i den klissbløte sykkelshortsen.
Eller alle timene man ligger inne på et treningssenter og dingler i slynga.
Mens folk sprenger selfieskalaen rundt deg. Fy flate det er så dørgende
kjedelig. Men det hadde ikke hjulpet. Tyngre og kjedeligere økter var aldri noe
veisperring for å tørre. De samme øktene har jeg da langt på vei utført til i
dag likevel. Det var alt det andre her i livet som ble mitt ankepunkt mot steget
om å satse 100 %. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Når september kommer. Skogen og fjellet er kledd i sin flotteste
høstdrakt. Lufta er så klar at du får pustebesvær av å sitte inne. Jaktkameratene
står klare. Sekken er pakka med ammunisjon, skogsbacon, spenning og lykke på blåresept.
Da klarer jeg ikke takke nei. Da vil jeg være med på det. Og gjerne helt fra
jakta begynner til kirkeklokka slår på julaften. Eller når det er 17.mai, og
halve Østerdalen er samla på Bislett for frokost og en eventyrbrus eller to. Da
vil jeg være med på det. Mange ting har jeg parkert til fordel trening og
satsing, andre ting har jeg aldri klart å parkere. Noen sier at de «ofrer» mye,
andre sier det ikke er en «ofring, men et nødvendig valg. Samme for meg hva
folk kaller det. Jeg vet hvordan bildet ser ut mellom egne ører. Og det var det
som måtte ligge til grunn for mitt valg den gangen. De tingene innså jeg. Og da
ga valget seg sjøl. Skulle jeg kuttet ut alt jeg burde hadde jeg nok blitt lei.
Folk er forskjellig. Ser på et par av mine bedre treningskompiser opp gjennom. Carl
Fredrik Hagen, Ole Hem ++. De har tatt de rette valgene både på og utenfor
banen. De har kommet et stykke i løypa. Da unner du dem også all mulig suksess.
Du vet hva som ligger i potten. <o:p></o:p></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjN2T3bEi0rXr4bjoJLNyVwFnhELAGgWEAhMyFBvVrjLDk2tMTBMet9NjlEEBJ1ugnb0MfCFndaPhM-7XAda8Gqzh6PidLeG25QKoEDR3NEIjxczyBsDMeZ7a_3VT3RCotRtNWHRHIk3_s/s1600/DSC_1077.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="900" data-original-width="1600" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjN2T3bEi0rXr4bjoJLNyVwFnhELAGgWEAhMyFBvVrjLDk2tMTBMet9NjlEEBJ1ugnb0MfCFndaPhM-7XAda8Gqzh6PidLeG25QKoEDR3NEIjxczyBsDMeZ7a_3VT3RCotRtNWHRHIk3_s/s320/DSC_1077.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Så valgte jeg nå som jeg gjorde den gangen. Jeg har jo
likevel stått i grunnstilling og dyrket denne lidenskapen i en årrekke. Ved
siden av studier, jobb og noen andre interesser i hverdagen har sykling til
tider vært rimelig altoppslukende. Mange tusen treningstimer, konkurranser i
inn- og utland, hyggelige bekjentskaper og en lang, lang rekke av gode minner. Trening
og sykling har bydd på fascinerende mye. En udefinert drivkraft i hverdagen. Jeg
tror det er viktig å ha noe som tenner gnisten og som drar hjula fremover. Det
kan være trening, eller det kan være helt andre ting, men det bør vel helst
være noe. <o:p></o:p><br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det å konkurrere har alltid stått høyt i kurs. Fra jeg var ung,
lovende, hadde lyse krøller og et ufordelaktig høyt energinivå har det å tape
vært en stor utfordring. Sitat fader Arne «Hadde du kommet først hadde du blitt
sistemann». Og det kan jeg godt forstå når jeg har fått historiene gjenfortalt.
Det har vært crocketkøller gjennom ytterdøra, fotballer gjennom vinduene og jeg
har til og med vært plassert i løpestreng i flaggstanga på hytta til
bestemuttern. Tap og vinn med samme sinn. Da hadde det ikke vært noe moro å
vinne.<br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Reisen på tvers av jordkloden i 2017 sitter pr. nå igjen som
et lite høydepunkt. Det 7-dager lange rittet Trans Cape med det nøttebrune
Thomastoget fra Halden. Sør-Afrika var et fascinerende land skreddersydd for
terrengsykling og naturopplevelser. For en sjiraff fra Østerdalen som er vant
til 30 minusgrader, ceraforbud og krangel om bompenger fikk man seg noen
perspektiver på livet. Sykkelrittet og organisasjonen var i den ypperste
særklasse, og en 2.plass totalt foran et solid hjemmelag kronet en fantastisk
tur. Så var det bare på kushåret at jeg ikke måtte rive i en ny returbillett
hjem fra Cape Town da jeg tråppa opp i KLM-sentralen et døgn for sent. Men noen
røverhistorier om gravid kone, tapre krokodilletårer og gjentagende «don`t
understand» fikset den biffen også. Ordner seg for snille gutter.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p><br />
<span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEil7gknfJC-kC2xKfXDVXVI9e8DeaJ4ms3SNK2N7rKB6Y6D27cgBwtP4-MafT3cqaqOjM2svKzAoGyOTfMPjdgdS-LwlfRoBtgebDkZ9PGMncbfEbG0G_RlFNDz0PCshiJmsbUjg2E_qvs/s1600/9.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="396" data-original-width="595" height="265" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEil7gknfJC-kC2xKfXDVXVI9e8DeaJ4ms3SNK2N7rKB6Y6D27cgBwtP4-MafT3cqaqOjM2svKzAoGyOTfMPjdgdS-LwlfRoBtgebDkZ9PGMncbfEbG0G_RlFNDz0PCshiJmsbUjg2E_qvs/s400/9.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxr243OS4nI3H4KFtnIeu28Le96Lcl10T8DnYcYt1b8Bat7TASEBg0Jm0dusZlZA1_CeBfqELpGAm7KykN94H4dbijk8b-8BUET47f_osUYyb3HvdZlLJulB06FaBaw1ouUNCLqBGBl7E/s1600/7.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="912" data-original-width="1368" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxr243OS4nI3H4KFtnIeu28Le96Lcl10T8DnYcYt1b8Bat7TASEBg0Jm0dusZlZA1_CeBfqELpGAm7KykN94H4dbijk8b-8BUET47f_osUYyb3HvdZlLJulB06FaBaw1ouUNCLqBGBl7E/s400/7.jpg" width="400" /></a></div>
<span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span>
<span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
En fjern bekjent utalte en gang at idrett er en slags
variabel man har i livet for å skape likevekt og balanse i det mentale
regnskapet. Man kan justere engasjementet opp eller ned etter behov. En mindre
fjern bekjent sier at en vond tanke aldri overlever en treningstur. Basert på nærmere
20 års praksis har jeg langt på vei opplevd mye sannhet i begge utsagn. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br />
Så har det jo vært en eldre bror inne i bildet her. En 6 år
eldre bror som lenge var en uoppnåelig målestokk. Som har vært en
treningspartner og en hakkekylling. Det er vel en overveiende grunn til å tro
at han tråkket opp sykkelstien for Lillebror og brakt meg inn i samme spor. Det
er jeg takknemlig for, og vi har vært heldig som alltid har vært to om å dele vår
felles hobby og våre største opplevelser som lagkamerater og brødre. Nå valgte
han å følge med på noen nye veivalg i 2020 han også. Det var på høy tid, antageligvis
på overtid. Det begynner å bli lenge siden han var noen reel utfordrer i
brødreduellen. Kan si mye positivt om storebroder, men med alle smellene han
har samlet de siste årene var nok karrièren på hell. Han er jo ingen ungdom
lenger heller. Har da bare igjen drøyt 15 år til han når igjen vår gode venn nedpå
Hedmarken. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Skulle ønske at han hadde fått
en mindre trøblete avslutning, men slikt styrer man ikke. Han fikk da utdelt en
norgesmestertrøye for noen år tilbake. Den kan han leve lenge på. Folk husker
den. Sykkelsporten er fin slik. Så gjenstår det å se hvem av brødrene som biter
best fra seg fremover. Personlig holder jeg en knapp på undertegnede. Dueller
vil det alltid bli. Om det blir sykkelritt, skirenn, bordtennis eller mariokart.
Slikt planlegger man ikke når man akkurat har valgt å roe litt ned. Fått ca.
1000 spørsmål utover høsten om hva nå. «Blir det andre typer sykkelritt?» «Blir
det skirenn?» «Blir det poledancing?». Svaret er vet ikke. Vil ikke vite. Har
ikke tenkt til å finne ut. Tar det som det kommer, og det kjennes deilig.<br />
<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSRoXS4MaHL80-_q9nUANo0GCZtyYJySTwH0Ptxi94_lM05zvkviI-mIEajOlMfEqGORx-c2W7dgxA5VTwRPx5naYE4crDKtE5sP5-Zd-0mgoSAgHRK3IUMF6BTJxG0BQLYc_OBg_Sw5Y/s1600/blogg.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="352" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSRoXS4MaHL80-_q9nUANo0GCZtyYJySTwH0Ptxi94_lM05zvkviI-mIEajOlMfEqGORx-c2W7dgxA5VTwRPx5naYE4crDKtE5sP5-Zd-0mgoSAgHRK3IUMF6BTJxG0BQLYc_OBg_Sw5Y/s400/blogg.jpg" width="220" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2XwxcqXpmMWjKdQP6NjRxABQTVdxLrbD4u6S2E1qAcPpEmCUZBM9ddIgGoI0iL6ZOEemj5lNHbGtm1i98zRG1AmNiz3Cc_BrFqYUgUS7aDMRBm-mxjIVNJ2ygjWrz55oyCJo1mTIDQwU/s1600/DSC_0492.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="900" data-original-width="1600" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2XwxcqXpmMWjKdQP6NjRxABQTVdxLrbD4u6S2E1qAcPpEmCUZBM9ddIgGoI0iL6ZOEemj5lNHbGtm1i98zRG1AmNiz3Cc_BrFqYUgUS7aDMRBm-mxjIVNJ2ygjWrz55oyCJo1mTIDQwU/s320/DSC_0492.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-oTOEb5hB5Wvs3brEgVY9ThihBQCwoI_lCo0NYsl29VQP0sM1GiYdLbJOqyjXHO8EEctqxcuqskyp6_tuT_nLuiUj01nDtDvr7Fz8rMdtojm1fpGi5TQqvrj3lRw3xTaEonWE21_s9EU/s1600/Kongerittet+3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="400" data-original-width="600" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-oTOEb5hB5Wvs3brEgVY9ThihBQCwoI_lCo0NYsl29VQP0sM1GiYdLbJOqyjXHO8EEctqxcuqskyp6_tuT_nLuiUj01nDtDvr7Fz8rMdtojm1fpGi5TQqvrj3lRw3xTaEonWE21_s9EU/s320/Kongerittet+3.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvSLdWCtIcN_uTBA41bFROlfQU5kNLWGUPH_snYB-_tAhMTuzIpXXJm5n0BZ4ARdGIMoIMipaS1NBc5J5KEiEdSQ9trrHWUk9vLYnpfwgDO26eJRIvy3mSNnFY05i7lPvErUorSKbtn-k/s1600/Eirik%252C+Femund+1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="653" data-original-width="980" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvSLdWCtIcN_uTBA41bFROlfQU5kNLWGUPH_snYB-_tAhMTuzIpXXJm5n0BZ4ARdGIMoIMipaS1NBc5J5KEiEdSQ9trrHWUk9vLYnpfwgDO26eJRIvy3mSNnFY05i7lPvErUorSKbtn-k/s320/Eirik%252C+Femund+1.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuNntPbuQ0q3DFhc9FCUF0G736tuP7_bq32TIzd7zZJIrj1lCwx0IHbIB8Ch-kSsHkDXQ1srHPa-159i1WpykzGwbEu3pUbLdww1J4kcdnuDBwW5UjZOVX-3KGcoISDF4fre3JMoClmPg/s1600/18987557_10155128282200630_411930423_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1184" data-original-width="666" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuNntPbuQ0q3DFhc9FCUF0G736tuP7_bq32TIzd7zZJIrj1lCwx0IHbIB8Ch-kSsHkDXQ1srHPa-159i1WpykzGwbEu3pUbLdww1J4kcdnuDBwW5UjZOVX-3KGcoISDF4fre3JMoClmPg/s400/18987557_10155128282200630_411930423_o.jpg" width="225" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjLbYoyrUEXE1vs9cjiBIubWJQT2tDEetODq-0z5DVSBG_zDX-UIa8FhyphenhyphentBB4EEODJmJZ9labikpTiHEmGQYiOrJuFMczh5F8pCu8uMVGRRhBHQNstoNX911KO1pk3zKEEehO3gbuzX6io/s1600/20746234_692843737576799_2060110478730728187_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1115" data-original-width="1600" height="277" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjLbYoyrUEXE1vs9cjiBIubWJQT2tDEetODq-0z5DVSBG_zDX-UIa8FhyphenhyphentBB4EEODJmJZ9labikpTiHEmGQYiOrJuFMczh5F8pCu8uMVGRRhBHQNstoNX911KO1pk3zKEEehO3gbuzX6io/s400/20746234_692843737576799_2060110478730728187_o.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzrTYtaZjsTDlc6iHVtbYSglohuDa8RXfKXwlzFgWEi04yJHkeM69pLYUANcZBOf90Nq_QgDck-PEvFdSovlgdNVb-SLAGcTfiyooTivutfDdtV9c_XjmsGjOZB6VctgQXSPEcBW9CxKY/s1600/IMG_20170813_155820_657.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="736" data-original-width="736" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzrTYtaZjsTDlc6iHVtbYSglohuDa8RXfKXwlzFgWEi04yJHkeM69pLYUANcZBOf90Nq_QgDck-PEvFdSovlgdNVb-SLAGcTfiyooTivutfDdtV9c_XjmsGjOZB6VctgQXSPEcBW9CxKY/s400/IMG_20170813_155820_657.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhS5cCp-wICrXIRoWUBoGIVuA8WaMcUwBxkuUc5m6gz4MRfa9tSnalkYAatVbpsq2dM3-nmzRytiid13Cd9j5wDcfW43GZjqO4EKdM_9EN2qbROPRtR999nXOnUedOJw0bn2XtMLJKfhjw/s1600/DSC_0210.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhS5cCp-wICrXIRoWUBoGIVuA8WaMcUwBxkuUc5m6gz4MRfa9tSnalkYAatVbpsq2dM3-nmzRytiid13Cd9j5wDcfW43GZjqO4EKdM_9EN2qbROPRtR999nXOnUedOJw0bn2XtMLJKfhjw/s400/DSC_0210.JPG" width="225" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh75ve1Gs50ehCBgz9uGzHvdYYpew4RiQG24uYJq-2t6Rc1OM08KMZre8vpNf7imga5fxrJ-O9YQJuNz_9mY7UPaTNFJw68EGfjHUvIo-warOT-eWXcs_g5t2UJ90TiB3Lv95HKkWmQf2o/s1600/DSC_0140.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh75ve1Gs50ehCBgz9uGzHvdYYpew4RiQG24uYJq-2t6Rc1OM08KMZre8vpNf7imga5fxrJ-O9YQJuNz_9mY7UPaTNFJw68EGfjHUvIo-warOT-eWXcs_g5t2UJ90TiB3Lv95HKkWmQf2o/s400/DSC_0140.JPG" width="225" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUEy-1TYFz_gL-ZiAB2q17uSZRYdTPA301IQqvRMAlwTPUg6ckAsypy6R_LhKtVhMWNsptz7vYl6QVv8_rBg6cOSrl5gy5FO0g3oZbAyP_oVQCeIscoVFA-KWvdL4SGK0PWZnylu3Jjvg/s1600/1437586438211.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="296" data-original-width="180" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUEy-1TYFz_gL-ZiAB2q17uSZRYdTPA301IQqvRMAlwTPUg6ckAsypy6R_LhKtVhMWNsptz7vYl6QVv8_rBg6cOSrl5gy5FO0g3oZbAyP_oVQCeIscoVFA-KWvdL4SGK0PWZnylu3Jjvg/s400/1437586438211.jpg" width="243" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det er ikke snakk om å parkere noen sykkel på permanent plan.
Jeg er like glad i å sykle som jeg alltid har vært. Så har nok konkurransehodet
fått meg til å holde på så aktivt i såpass mange år. Selv om det har gått på
bekostning av mye annet. Døgnet har som kjent en begrensing på 24 timer. Man må
gjøre noen valg. Min våteste drøm er fortsatt at døgnet kunne fått noen ekstra
timer. Og at Northug gjør comeback og slår Calle noen runder til på oppløpet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br />
Jeg har fått vært med på mye kult. Det er med en veldig stor
takknemlighet og ydmykhet jeg nå tar fatt på nye eventyr og takker alle
samarbeidspartnere og støttespillere for reisen. Jeg har syklet på privat team
i nesten 10 år, mange av dem på mitt eget lag med herlige lagkamerater. Det å
drive et eget lag, et eget AS med egne aksjer har vært lærerikt. Jeg har møtt
mange mennesker, foretak og bedrifter som har trodd på prosjektet vårt, våre
tanker om idrett og vår ideologi. Støttet oss og hjulpet oss frem. Jeg har fått
levd ut sykkeldrømmen min sammen med de som står meg aller nærmest. Mer kunne
jeg ikke ønsket meg på denne arenaen. Fått mange bekjentskaper og minner som kommer
til å vare. Takk til dere alle. Og takk til mine nærmeste som har vært med på
en hel haug med sykkelritt. Og ikke minst takk til dere som har fulgt oss på
denne portalen. Statistikken sier at denne siden er åpnet over 160 000
ganger. Med et beskjedent snitt på 12 innlegg i året er vel ikke det så
hakkande gæli for to brødre som er brødre, to gjøglere som har slengt med leppa
og hakket på hverandre om hverdagen sin med terrengsykling som hobby. Kanskje
blir det noen bonusblogger også i tiden som kommer. Vi får se hva fremtiden bringer.
Livet byr på så mangt sier dem. <o:p></o:p><br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Arrivederci <o:p></o:p><br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Eirik Jr. <span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">Fisk<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">Cyclist
turned influencer<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGFCUTVhphG7qqu_WeU1JW_AWTZohxoJUAoLiTCcFmw5ugHg2HMxI_j83Fuo56UBOEzPZI6Ajm6C0n02pGKTGd0fhRKE_RispzkaFs_Thg7l-7lWb6cPg7iWhR_-IcD2lGGSPYAKg6nJM/s1600/67870067_1333919350089678_1680316795333902336_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGFCUTVhphG7qqu_WeU1JW_AWTZohxoJUAoLiTCcFmw5ugHg2HMxI_j83Fuo56UBOEzPZI6Ajm6C0n02pGKTGd0fhRKE_RispzkaFs_Thg7l-7lWb6cPg7iWhR_-IcD2lGGSPYAKg6nJM/s400/67870067_1333919350089678_1680316795333902336_o.jpg" width="300" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEht6UG30CVYY0J68kj-yaSY1d6jDMOStDeIohtBbJTxsPiPhXSVXv5gNk-j2CBjfTpRRmxswm_t49gtIiyAqbutRgo-rSJQdGrwM8S0xZz7LGvuJOJkSL8MxzJddPSJu3Xj4xKLqqBOcWI/s1600/15025204_718441294970823_5187017703708629941_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEht6UG30CVYY0J68kj-yaSY1d6jDMOStDeIohtBbJTxsPiPhXSVXv5gNk-j2CBjfTpRRmxswm_t49gtIiyAqbutRgo-rSJQdGrwM8S0xZz7LGvuJOJkSL8MxzJddPSJu3Xj4xKLqqBOcWI/s400/15025204_718441294970823_5187017703708629941_o.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjG3mrO3uOjvb6agv4gsYdF-7t7F_LQEZn7-vHuceR9wfovE7W5-zJRHkchgmFAgw8lTdOEPNotKGHLMKn-wEhkklhJDY7LkSILQQ8QVXdmEqJp8_VAAbn6nA_xjJ-Zfsiiy5kmrNXpNvo/s1600/10562664_534269850054636_1931938490384328274_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="720" data-original-width="1196" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjG3mrO3uOjvb6agv4gsYdF-7t7F_LQEZn7-vHuceR9wfovE7W5-zJRHkchgmFAgw8lTdOEPNotKGHLMKn-wEhkklhJDY7LkSILQQ8QVXdmEqJp8_VAAbn6nA_xjJ-Zfsiiy5kmrNXpNvo/s400/10562664_534269850054636_1931938490384328274_o.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixDbLd6oHG8KpbXOKL8JSpP6BAxifcNy2gY3psbaAasQjHNPbWaV1p21BxwiRAy8mRJlVDyUbnXwBTbVwVzQve6DD7QgvF2NZPjppyMjKixfvMT20Cz2HJREVe0LxRzPkqR_DHT8wNzXk/s1600/20451865_861459784002306_578236083218243028_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="810" data-original-width="1440" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixDbLd6oHG8KpbXOKL8JSpP6BAxifcNy2gY3psbaAasQjHNPbWaV1p21BxwiRAy8mRJlVDyUbnXwBTbVwVzQve6DD7QgvF2NZPjppyMjKixfvMT20Cz2HJREVe0LxRzPkqR_DHT8wNzXk/s400/20451865_861459784002306_578236083218243028_o.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOJXW2jkP9dktIii0jHqUhhfai_G_IUqdot85SomTNTyVwCiaQSdab0YRUlrqeDpQUgKTNR6iomlpDdaHYKgTX3ygdOpVAQ2v2P8c8K2WxDbYNZlTNFIdG1egg403zI87XF-l1VuHk278/s1600/69431438_1355387294609550_8163430947799171072_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1080" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOJXW2jkP9dktIii0jHqUhhfai_G_IUqdot85SomTNTyVwCiaQSdab0YRUlrqeDpQUgKTNR6iomlpDdaHYKgTX3ygdOpVAQ2v2P8c8K2WxDbYNZlTNFIdG1egg403zI87XF-l1VuHk278/s400/69431438_1355387294609550_8163430947799171072_o.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<!--EndFragment--><br />Anders og Eirikhttp://www.blogger.com/profile/09825854189810338336noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3210699715499543758.post-91822560069137986282019-09-21T12:26:00.001-07:002019-09-21T12:38:41.746-07:00Xtreme hygge<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Det er tidlig søndag morgen den 3. september 2017. Solen
skinner over Finnmarksvidda og Skaidi. I hodet til to brødre Fisk er det kaotisk.
Fullstendig, sedvanlig virrvarr. De siste dagene har resultert i overbelastning
av inntrykk og synapser, sanseregisteret er overarbeidet. Sprengt.
Kombinasjonen av storslåtte opplevelser, nye vennskap, null utstyrskontroll, et
beinhardt sykkelritt og en enda hardere bankett har satt Fiskene i en slags
zoombiemodus denne søndagsmorgenen. Skaidi 2017 ble rett og slett for mye av
det gode. Likevel klarer vi å si farvel på en anstendig måte. Dele ut noen
bamseklemmer til våre nye venner. Mennesker som vi aldri hadde sett, hørt om
eller møtt fire dager tidligere.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Før vi går ombord på bussen i retning Søringland rekker vi akkurat å si på gjensyn. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Heldigvis kan ingen spå fremtiden. Siden denne søndagen har
Fiskekroppen måtte tåle en solid runde bank. Den er rett og slett vært nede for
telling, i en slags sykkelkoma. En skulderoperasjon, noen skremmende blodprøver
og en sprengt akillessene satte en effektiv stopper for gjensynet i 2018. Jeg
sendte Lillebror alene på Nordnorsk tukt. Fryktet selvsagt det verste,
overraskende nok sier ryktene at han klarte seg til ståkarakter. Han kom i alle
fall levende fra det…<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Altså måtte jeg vente et nytt år på gjensyn. Et seigt
utgangspunkt ble forandret til et nærmest håpløst utgangspunkt en tidlig lørdag
morgen i juni. Selvfølgelig var det første dag av sommerferien. Forsøket på å
knuse asfalten ved Skreia resulterte som kjent i en skraphaug med knuste
Fiskebein og sesonghavari.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Mens jeg ligger på sengepost 4 på Ullevål sykehus innser jeg
at sesongen er over. Det blir ikke noe gull, flagg eller pokaler i 2019 heller.
Men jeg har et gjensynsløfte å holde. Til noen gamle venner i Nord. Jeg kan
ikke vinne Skaidi 2019. Jeg kan ikke engang prøve. Men jeg skal komme meg på
sykkelen til 7. september. Jeg skal besøke nord igjen, og jeg skal komme meg
gjennom Skaidi Xtreme. Noen ortopeder, fysioterapeuter og andre bedrevitere
tenker det er en dårlig plan. Derfor er jeg ikke i tvil, jeg går for den. Etter
en sommer på sidelinjen er jeg tilbake på Ullevål i slutten av august. Skruer
og plater har gjort jobben. Fiskebeina har grodd. Plutselig er bedreviterne på
mitt lag. Jeg kan sykle Skaidi. På en betingelse; ingen Rambofakter, ingen
forsøk på asfaltknusing. Med et slikt utgangspunkt hadde jeg vanligvis parkert
konkurransesykkelen bakerst i boden. Ritt uten ramobokjøring er ikke gøy. Men
dette er jo ikke noe ordinært sykkelritt, ikke noe vanlig ritt fra A-B. Det er
Skaidi Xtreme. En Extrem sykkelfest fra A-Å.</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Etter eventyret i 2017 har Mari vært klokkeklar på en ting, dette
vil hun være med på også. Ikke sykkelrittet, bare alt det andre. Hun vil droppe
slitet, men få med moroa. Skumme fløten av melken. Alle som har damer i hus vet
dette, når fruen ønsker fløte, ja da blir det fløte. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Onsdag kveld møtes Storfamilien Fisk på Gardermoen. To blad
Fisk med hvert sitt følge. Sprengladde og sprengkåte på nye eventyr.. Vinn-vinn
situasjon for alle parter. Damene får skumme fløte og arrangørene i Nord
slipper å ansette hver sin verge for to brødre som er verdensmestre på å lage
kål. Plutselig kan gjengen i Skaidi fokusere fullt og helt på å arrangere
sykkelritt og opplevelser for alle andre. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br />
Vi må komme oss til Alta for egen maskin og hjernekapasitet.
Det går som det pleier. På kushåret. Hele storfamilien er i aksjon. Sykler det
jeg er kar om hjem fra jobb, og det er jo ikke all verdens fort lengre. Etter 8
år blir jeg faktisk like overrasket hver dag over hvor lang tid det tar. Løper
gjennom dusjen mens Mari pakker siste rest av bagen og min kjære mor steker
pizza. Hun har tilbakelagt 35 mil i buss og tog for å stille som
superbestemorbarnevakt. Alt for at hennes mest håpefulle sønn skal få komme seg
til Finnmark på eventyr. Mari tar beina fatt til flybussen. Det bøtteregner.
Ikke vanlig bøtteregn, himmelens sluser er på full åpning over Bydel Bjerke. Bestemor
kjører selvfølgelig sykkel og syklist til busstoppen. I akkurat siste liten.
Eller litt etter det. Mari står ute i regnet og tyner sjåføren til vente et
ekstra minutt. Til den største stjernen ankommer. Vi kommer med på overtid og
finner både riktig fly og riktig sete.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Vi ankommer Alta lufthavn og Skaidiland litt før midnatt. Nå
kan vi koble ut hjernen i fire dager. Man trenger ikke den her oppe. Her blir
alle besøkende behandlet som konger og dronninger. Vi blir kalt inn til riktig
buss. Sju herrer og damer skal fraktes fra Alta til Hammerfest. Selvsagt med
egen storbuss. Og selvsagt av julenissen. Det er selveste verdensmesteren i
julenisse VM som sitter bak bussrattet. Julenissen løfter inn sykler og bagasje
med den største selvfølgelighet. Det er nesten så han bærer oss opp trappa inn
i bussen også. Nissefar kommer ikke langt. Nøyaktig 200 meter fra flyplassen.
Lillebror er kjøttsulten. Det blir pølsefest på nærmeste Benser i svarteste Finnmarksnatta
før vi skysses og sjekkes inn for en kort natt i Hammerfest.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Neste dag starter grytidlig. To Fisker skal montere sykkelen
ut av sykkelkassa i hotellgangen. Det går ikke stille for seg. Derfor er hele
hotellet oppe og går lenge før politisk kvarter tid. Kanskje ikke dumt, de
trenger litt politisk påfyll her i nord i disse valgtider tenker jeg.. Kanskje kan de få banke litt miljøpolitikk inn i toppetasjen..<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Torsdag er adventuredag i Skaidiland. Vi skal på båttur og
vi skal på havfiske. Alt er slik vi husker det. Båten er liten, bevertningen er
kolossal. Folka er hyggelige og alle er klare for storfisk. Jeg kan ikke vinne
sykkelrittet i år, men på fiske, der er StoreFisken KingKong. Der skal jeg mose
alle. Det er mulig de kan sykle, men fiske, det kan de faen ikke. Syklister har
jo ikke armer, de kommer til å bli dratt over bord av kveita alle mann.. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNplSG848L88KuZgQmZy8tIkhfCHHmkvVbWfcJu3uBhE9DwU59uWwPn7y4FNgYChr4RF-0hR49E6RvoUMpGcRas2IlNMAuD0knYJc0ezRyhWjdrShAbUWltBjNOTtXo2oUJMSM3s-PTyU/s1600/69630175_1119674284895326_3323192754430803968_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNplSG848L88KuZgQmZy8tIkhfCHHmkvVbWfcJu3uBhE9DwU59uWwPn7y4FNgYChr4RF-0hR49E6RvoUMpGcRas2IlNMAuD0knYJc0ezRyhWjdrShAbUWltBjNOTtXo2oUJMSM3s-PTyU/s400/69630175_1119674284895326_3323192754430803968_n.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Skipper`n</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Vi ankommer fiskeplassen. Ryktene sier at det er
storfiskgaranti. Sola stråler og fjellene speiler seg i den blanke sjøen.
Bordet er dekket. Alt ligger til rette. Dette blir en magisk dag. Blir delt i
Fiskelag og sendt ut i hver vår Fiskejolle. Ekkoloddet lyser grønt. Her er
fisk. Jævla mye Fisk. Det er bare å slippe seg løs. Måke ut stanga. Først drag.
Ikke et. Ikke et jævla napp. Jaja, startnerver. Jeg er jo tross alt på
bortebane. Jeg er vant til fjell og småvann. Lilleauren og lett utstyr. Er jo i
ukjent farvann. På den verste bortebanen. Men uansett bortebane eller ei, det
er jo snakk om Fiske. Banker meg hardt i hodet. Dette kan du, dette er din greie. Du
er KingKong. Gir det en ny sjanse. Samma idiotien. Det begynner å boble. Mari
kjatrer i vei at dette er fint, at nå koser vi oss. Hva i helvete er det ho
prater om? Dette er ikke noe jævla hyggetiltak. Det er fiske. Konkurranse og
prestasjonsjag. Vi har prestert til strykkarakter hittil. Vi flytter oss litt ut
fjorden. Nytt sted, nye muligheter, nytt nederlag. Samma historien. Ikke tegn
til napp i den forbanna halvslappe gummisluken som sitter på stanga mi. Orker ikke menge meg med de
tre andre. De får stå bak her å surre og sole seg alene. Klatrer over båthuset,
setter meg alene foran i båten. Trenger alenetid. Fokusere på
arbeidsoppgaver. I Fiskebobla. Så skjer det. I det jeg tror at verken jeg eller den fandens gummikroken kan synke lengre ned på havets bunn. En stemme bryter stillheten i min
egen paniske og desperate Fiskeboble. «Fisk», «tror jeg»… Kjenner den stemmen.
Det er min kones stemme. Ignorerer det, sette meg enda lengre frem. Drar buffen over ørene. Prøver å stenge bakgrunnsstøyen ute. Later i alle fall som jeg klarer det. En sei havner
over ripa bakerst i båten. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Jævla
oppskrytte forbanna havfisketull. Gi meg Lilleauren, Shimano technikum slukstanga
mi og et fjellvatn. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5z5VhUWwv1ZUhje2Adf7dwow3G1S3qe092JAoePbXO5OintTzRGSetDrwRWa42zXKXZNgmMgj_oEe9xVQHq16sszjWZOMFzG8QqKr0-ytDfPrWYzD2JYhiiPZ8cOvJ_K8e30qaj1pdJY/s1600/70839483_2686416371390476_4402835305149759488_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5z5VhUWwv1ZUhje2Adf7dwow3G1S3qe092JAoePbXO5OintTzRGSetDrwRWa42zXKXZNgmMgj_oEe9xVQHq16sszjWZOMFzG8QqKr0-ytDfPrWYzD2JYhiiPZ8cOvJ_K8e30qaj1pdJY/s400/70839483_2686416371390476_4402835305149759488_n.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg sniker meg tilbake og stjele en annen stang. De andre er opptatt med å beskue det taslete liket av en babysei som ligger steindød i båten. Amatørene merker ingenting. De vet jo ikke hva de driver med. Må jo
være noe galt med gummisluken, den ser ut som en halvslapp lilla penis. Ingen liker slappe lilla køller.... Det hjelper selvsagt ikke en jævla dritt. Mari får
i tillegg en torsk bakerst i båten. Jeg holder det gående helt til guiden
insisterer på at vi må inn. At tiden er ute. Ikke tegn til fast fisk. Makan…<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Trenger litt alenetid på vei inn. Grubler på hvordan jeg
skal møte de andre. Tenker at det er midt på dagen, fint vær og dårlig bett. At
havfiske er noe av det mest oppskrytte som finnes. Alle de andre båtene er inne
før oss. Heldigvis, de har gitt opp. Ikke fiskebett… Som en vettskremt
landkrabbe kryper jeg stille i land. Prøve å være anonym. Håper det ikke blir
noe mye snakk om fiske og fangst. Merker at stemningen er god blant de andre. Ser
noen bøtter og får med bruddstykker av noen historier. Begynner å kaldsvette,
ane konturene av realitetene. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Havna er jo som en jævla fiskekirkegård. Det er bøttevis med fiskelik. Stor Fisk. Så skjønner jeg alvoret. Ser det stygge gliset til
Lillebror. Kjenner det smilet, kjenner den karen. Han gliser ikke sånn om han
kommer hjem resultatløs. Må gå en runde, psyke meg opp og forberede meg på
utfallet. Så prøver jeg; «ble det noe fisk Lillefisk?». Svaret er knusende. Min
største frykt blir bekreftet. De andre båtene er fullosset med fisk. De kunne
ikke slippe kroken til bunn før en idiot av en torsk eller sei har latt seg
lure. De har aldri fått så mye fisk i sitt patetiske liv. Aldri så stor fisk.
Dette har vært en opplevelse over alle forventninger. Slik det alltid er her
oppe, jeg vet jo det innerst inne. Det er jo Skaidi, et eventyr. <o:p></o:p><br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg lar fisk være fisk.. Vi er jo ikke her på fisketur. Prøver
å si til meg selv at hvem bryr seg. Heldigvis er kokkene i full sving på havna.
Tre retters lunsj i sedvanlig Skaidiånd. Lammelår til hovedrett. En dessert som
sendt fra den søteste himmel. Fisketurer og sorgene er glemt. Vi vender nesa
mot tryggere grunn, fastlandet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
To timer med riving av kjeft senere er vi klare for å sykle
i retning Skaidi. En gjeng med unge lovende, hardt satsende og gamle avdanka
konkurrenter fra inn og utland skal sykle i rolig tempo sammen. Det ender selvsagt
med støtecup og lungespreng fra første tråkk. To brødre Fisk har satt opp
sykkelen sin altfor tidlig på morran, på alt for kort tid og med alt for lite peiling
på hva de driver med. Etter hver vår tekniske stopp er vi kjørt av feltet. Det
blir Fisketempo for å kjøre inn resten. Jeg har ikke tråkket så hardt på en
sykkel på tre måneder. Sikkert lurt når det er ritt om 40 timer… Og når vi er 15
meter unna gruppa finner en gammel mester frem krefter fra en svunnen tid.
Manengen finner tyngste gir og setter inn et støt. Vi får en ny 10 minutter i
tempostilling før vi er tilbake i det gode selskap. Ingen medfølelse, ingen sympatiske
blikk, ingen hensyn til en gammel, avdanket, rusten og skrantende Fisk. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Heldigvis er velkomsten på Skaidi hotell gedigen. Etter
sykling i duskregn og nordavind blir vi tatt imot til varm dusj, varm lavo og
varm mat. Og på hotellet venter Skaidi Xtreme sin egen kaffemaskin. Et
sykkelritt med egen kaffemaskin. Definisjonen på superklasse. Av alle som
jobber hardt denne helga er det nok denne supermaskina som topper lista.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Vi innlosjeres på hytter. Fisker med følge på samme intime
hytte, vi deler sovesal med hver vår seng i hvert vårt hjørne. Historiene på
sovesal 1 forblir på sovesal 1..<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Fredag. Dagen før dagen. Etter frokost er det tid for å
klargjøre sykkel til løypetest og ritt. Det er tid for sedvanlig Fiskesurr, en
kjempeknute på fisksenet. Jeg setter opp dekket. Det har sprekk i sideveggen. Den
signalgrønne Latexslangen bobler ut gjennom sideveggen som en sprengfull
kondom. Har tatt med et ødelagt dekk. Kan ikke brukes. Juniorfeil på Seniorfisk. Dobbeltsatan…. Lillebror har heldigvis to dekk. Et bra og et ubrukbart. Det er
aldri tvil om hvem som skal bruke den ubrukelige utgaven. Så kommer dødsstøtet,
ballesparket. Det sitter 38T drev på Fiskesykkelen. Det tyngste som finnes på
markedet, i hele jævla sykkelverden. Konstruert for 90 km/t nedover på vei.
Ikke for 4 km/t i moltemyra. Fy faen.. Hva har jeg tenkt på? Eller svaret er
lett, hva har jeg ikke tenkt på? Eller jeg har ikke tenkt i det hele tatt.. Sykler en runde i området. Bare for å manifestere tanken om at alle sykler er
spekket med de minste drev som finnes. Og ingen små drev er å oppdrive. For
alle som kom med store har kjøpt de små. Hele Finnmark er ribbet for lette
drev.. Jeg er en premieamatør. Har gravd meg og sykkelen ned i min egen grav, så dypt og langt ned at det må en heisekran til for å komme opp av den. Nå står jeg her i Skaidiland. Den minst trente syklisten. Med
den dårligste teknikken. Med det største drevet. For en Supermongo. Driter i grønne
kondomslanger, megadrev og elendighet. Stikker på samlelunsj og lassokasting.
Lunsjen er fantastisk god, bålkaffen er nostalgisk. Egen lassokastinga er
fantastisk ræva. På tre forsøk treffer jeg null rein. Og de løper ikke, de er
stein døde. Flådd og spidda. Er bare gevirene igjen. De sitter faststøpt på en
stolpe. Mari treffer to, Junior treffer en. Fy flate.. </div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEioKWm0p4gqkDYgZH3TWm9aTH2GW3diD9Nr9E0wKrvRM93HGMefDcivyJAS2Jk5sD3JImGHwaC4OYVut8Lw5OIU6bYaSYdKkfc-hyMZV3jb4REyLtZY0McNCxIreqHKYMEYnDhnZwrF4Y8/s1600/69670084_496268897823179_6821987222443524096_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEioKWm0p4gqkDYgZH3TWm9aTH2GW3diD9Nr9E0wKrvRM93HGMefDcivyJAS2Jk5sD3JImGHwaC4OYVut8Lw5OIU6bYaSYdKkfc-hyMZV3jb4REyLtZY0McNCxIreqHKYMEYnDhnZwrF4Y8/s400/69670084_496268897823179_6821987222443524096_n.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Lassoamatør</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Stikker heller ut på
prøvesykling. Med grønn kondom ut av sideveggen på dekket og det tyngste drevet
som finnes i hele fuckings verden. Krysser fingra for at Odd Peder har lagt en
løype uten motbakke og myr. Det er åpenbart en ønskedrøm i en drømmeverden som
ikke eksisterer. Det er første sykkeltur på sti siden skaden. Det er glatt og
krevende og jeg har verdens tyngste gir på sykkelen. Vidda er bløt, bakkene
bratte, fiskekroppen tung og girene enda tyngre. Det er Skaidi Xtreme. Det er
ikke noe barnesykkelritt. Etter en time med tungtråkk og trilling er det bare å
vende nesa ned til dalen. Prøvetur med gjennomsnittlig kadens på 13 og knær som skriker av smerte etter alt for tung belastning dagen før dagen. Enda mer god oppladning,
enda mer lurt. Det finnes bare en løsning. Heisekrana må frem. Lettere drev må oppdrives..<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Heldigvis er vi i Skaidiland. Heldigvis ordner det seg
alltid for snille gutter, uansett hvor langt man har gravd seg ned..</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<span style="text-align: center;">En time senere er drev i boks og FiskeSkaiditilværelsen
smiler i velkjent stil. Det er bare å loade til åpningsshow, Sørøyburgerbonanza
og Xtremeritt.</span><br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVN-a1vzE0py5uYnV_jdMmBNpiM70K0SA6fMAuFXQBcjqqynvCKlkJAdlENNY4JQzFleCg59778c_pMbq-VSGZhvhq2V438l2L5D2mPw2VGgSr70z5gPyPPf1mmSn09X20rGKNghGed6Y/s1600/70309247_365385881034768_8115540808318320640_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVN-a1vzE0py5uYnV_jdMmBNpiM70K0SA6fMAuFXQBcjqqynvCKlkJAdlENNY4JQzFleCg59778c_pMbq-VSGZhvhq2V438l2L5D2mPw2VGgSr70z5gPyPPf1mmSn09X20rGKNghGed6Y/s400/70309247_365385881034768_8115540808318320640_n.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Xtreme hygge</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Lørdag kl 11.30 smeller startskuddet. Skaidi Xtreme er i
gang. Jeg har sverget til både ortopeder, koner, mammaer og meg selv å ta det med ro.
Målet er målstreken. Det målet har jeg hatt i tre måneder snart. Likevel legger
jeg igjen hodet på startstreken og henger meg med teten. Forskjellen er bare at
sprekken som tidligere kom ett er to timer nå kommer etter cirka to minutter. Heldigvis
varer startloopen bare ti minutter. Så jeg kan ta med meg mitt lille Fiskehode
på resten av turen i det vi passerer startstreken på ny. Roer ned tempo. Lar
noen herrer og damer passere. Nyter de neste to timene for de det er verdt.
Prøver på noen gode historier og skrøner. Til både publikum, arrangører og
konkurrenter. De fleste gangene lykkes jeg bra. Men Skaidi Xtreme er hardt.
Dette er Finnmark, dette er Xtreme terrengsykling. Man kan ikke sykle rolig
her. Skal man komme seg frem så blir man sliten. Skikkelig sliten.. Det finner også Manengen ut.
Mannen som brente kreftene og ga meg dødsstøtet torsdag står bokstavelig talt
igjen med kølla i hånda etter to timer. Beina står rett ut og han må ta en
pissepause. Min time har kommet, hevnen er knallhard. Faen så digg. Etter snaue
tre timer krysser jeg mål. Jeg klarte det. Jeg kom meg til Skaidi. Jeg kom meg
til start. Jeg kom meg til mål. Jeg holdt meg på sykkelen. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2kNxQn62H2tzWD253mpTbLalubLU5izSpdYDKghaicU6MvindgX2BBUjbJomHFYJ4tUY5Yr7TZVldekYmuFPZQhKzWmKK88T1nNrq3n2ighUlNAumo0P4cYMm35q97g8TeQv51cAn7UA/s1600/70512314_2447403292205314_883852871643168768_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2kNxQn62H2tzWD253mpTbLalubLU5izSpdYDKghaicU6MvindgX2BBUjbJomHFYJ4tUY5Yr7TZVldekYmuFPZQhKzWmKK88T1nNrq3n2ighUlNAumo0P4cYMm35q97g8TeQv51cAn7UA/s400/70512314_2447403292205314_883852871643168768_n.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Hardt å være mosjonist i Xtremeritt</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br />
At en spinkel Nisse
fra Danmark var over 20 minutter foran kunne ikke brydd meg mindre. At
Lillebror må ta til takke med den sure 4. plassen er litt tyngre å svelge. Men
det er jo en liten trøst at ingen bryr seg om man blir 4 eller 15. Lillebror er
første taper, jeg har vunnet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh4ODccbl1EySkXfA-2Asl5JKxTbiQ5E9CqSkjuvVY5xVryn5jZ9GBSEZBZuaWjuQmlD-TKLeHkUT43DeVnOpOtMNoeUl3b5tmLCPoQTGLEaXeGvx9u87dOJRlKInmKZFLkuiL-mh0qRx8/s1600/69809949_1484771941673106_1242814409902915584_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh4ODccbl1EySkXfA-2Asl5JKxTbiQ5E9CqSkjuvVY5xVryn5jZ9GBSEZBZuaWjuQmlD-TKLeHkUT43DeVnOpOtMNoeUl3b5tmLCPoQTGLEaXeGvx9u87dOJRlKInmKZFLkuiL-mh0qRx8/s400/69809949_1484771941673106_1242814409902915584_n.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Første taper..<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiSmUTjDx7isk_vCwbY9quBs5zYSAhfr6wM7WIcnT0w1mG565ocubIUbuzeO90_Int5qPiq_feJrfOpCLoVP07SBH49Gt4UIGMqatOUuNRHDmr-cy17g_vv1j46cj5c3EyvvujGApEyDWw/s1600/69745803_417322168899548_8690359792192978944_n.jpg" imageanchor="1" style="font-size: medium; margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiSmUTjDx7isk_vCwbY9quBs5zYSAhfr6wM7WIcnT0w1mG565ocubIUbuzeO90_Int5qPiq_feJrfOpCLoVP07SBH49Gt4UIGMqatOUuNRHDmr-cy17g_vv1j46cj5c3EyvvujGApEyDWw/s400/69745803_417322168899548_8690359792192978944_n.jpg" width="400" /></a></td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Så venter enda mer av alt det som gjør Skaidi til Skaidi. Til
en annerledes opplevelse, til en fire dager lang fest. 200 barn har syklet
barnesykkelritt og 400 syklister har tråkket så fort de kan over vidda. Alle med
et smil om munnen. Alle heier på deg når du krysser mål. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Alle må passere over scenen og bli intervjuet.
Alle får medalje. Alle får kake og reinskebab. Ingen trenger å vaske sykkelen
selv, det sørger dugnadsfolket for. Alle som deltar får oppleve hvordan det er
å være proff i noen timer. Alle føler seg som vinnere og verdensmestere, Og
sist men ikke minst, kveldens bankett venter. Hotellet er fylt til randen. Arrangører
og syklister møtes til et gilde det går gjetord om i hele Nord-Norge.
Rittleder Odd Peder er på fornavn med alle deltakerne, alle deltakerne er på fornavn med han kjære kone og alle konkurrenter er plutselig
gode venner. Og som ikke det er nok, på utsiden sykler kidsa rundt enda, selv om sola har takka for i dag for lenge siden og frosten har meldt sin ankomst. Det er dette som er sjel, dette som er sykkelfest, dette som er
Skaidi. Champagnen er sprettet, tre retter har blitt til fire og lakkskoa er
hentet frem. Selvsagt ikke mine, de står igjen i Oslo. Men så var det dette med
snille folk og snille gutter. Med lånte lakksko leverer jeg etter beste evne på
bankett. Både foran mikrofonen og på dansegulvet. Konkurransen blir
overraskende hard utover kvelden. Men konkluderer selv med at jeg endelig
klarte å hevde meg også i Skaidi 2019.<br />
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlDAmfN-n6F4-w1-enVva4utvouwQxfDMQmhEOxtXiNCRCj3vlnkTUVuVNlDBZQMvceZxEgRQoWEItUZJ7zxKycDbA5uyTIjp1xK3_frP-Gw-EXPHJd-ujt-i-TB0fwIdbn0Z4431o8SI/s1600/69542637_2076410925988210_7848040018806308864_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlDAmfN-n6F4-w1-enVva4utvouwQxfDMQmhEOxtXiNCRCj3vlnkTUVuVNlDBZQMvceZxEgRQoWEItUZJ7zxKycDbA5uyTIjp1xK3_frP-Gw-EXPHJd-ujt-i-TB0fwIdbn0Z4431o8SI/s400/69542637_2076410925988210_7848040018806308864_n.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">De beste folka. Den beste stemningen. </td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Etter en uke på jakt og jobb har Skaidi 2019 tegnet seg inn
som et nytt kapittel i historie og eventyrbøkene. En gang i 2017 var en
adventure, to ganger blir en tradisjon. Etter årets tur rapporterer Mari om opplevelse for livet. Folket og festen var enda bedre enn i mine eventyrfortellinger.
Neste gang må vi ta med Kristian sier hun. Han hadde digget dette. Kost seg gløgg i hæl sammen med småbandittene som til stadighet kom syklende innom Fiskehytta for å høre noen røverhistorier, knuffe litt eller bomme en sjokolade. Så ja, da
blir det nok sånn.. Det er bare et spørsmål. Hvor mange Fisker er det plass til
i Finnmark på en gang? Hvor mange kan de takle? Og bare tenk om Lillebror
skulle finne på å formere seg en gang i tiden? Kan verden tåle flere Juniorer? Svaret
på det får du nok ikke med det første. Men Skaidifest kan også du oppleve i
2020. Om du ønsker å føle deg som en proffkonge. Oppleve et eventyr som du ikke
trodde du kunne være en del av. Bli med på noe mye større enn alle andre
sykkelritt. Da vender du nesetippen mot nord, mot Skaidi 2020.. Men da må du
være kjapp. Påmeldingen åpner i vinter, og alle som har vært der før kommer
tilbake, garantert!</div>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgB9w1S623bUSn_Xx4H7RL6QACbgGKeL7fXNtMF32SOXdueOui31-quk-NQh7vkqotwYL6vbYY0Qwj9ymphdjIb5mtrGpOB3iatbpiZoKZHgF8ghtm6xL51XECF4kq3TgjhAhWzfmGIOBk/s1600/69700391_2520630797985794_1377106522441515008_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgB9w1S623bUSn_Xx4H7RL6QACbgGKeL7fXNtMF32SOXdueOui31-quk-NQh7vkqotwYL6vbYY0Qwj9ymphdjIb5mtrGpOB3iatbpiZoKZHgF8ghtm6xL51XECF4kq3TgjhAhWzfmGIOBk/s400/69700391_2520630797985794_1377106522441515008_n.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Måtte nøye seg med kule klær i år. Klar for fart og moro i 2020!</td></tr>
</tbody></table>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgeVnAlZ86PG65tFLyIZj72eiyl3wMYiiJDtKrq2EM7wr_RSqnZZZ_Uj0xIouNfN6u14GItHx3NeTQgnhorAm9IK6Bag7pJYf6AfhfVhXN7whL5Xj56CG6D9RJR_ReopWYjbwR8DC1faNg/s1600/69478027_589695778228925_5727851407663431680_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgeVnAlZ86PG65tFLyIZj72eiyl3wMYiiJDtKrq2EM7wr_RSqnZZZ_Uj0xIouNfN6u14GItHx3NeTQgnhorAm9IK6Bag7pJYf6AfhfVhXN7whL5Xj56CG6D9RJR_ReopWYjbwR8DC1faNg/s320/69478027_589695778228925_5727851407663431680_n.jpg" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br />
<br /></td></tr>
</tbody></table>
Takk for denne gang Odd Peder, Susanne, Øyvind, Lisa, Joachim, Frank Rune, Ferdinand, Mathias, Mia og alle andre små og store som bidro til festen og på festen!<br />
<br />
På gjensyn!<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Anders <o:p></o:p></div>
<br />Anders og Eirikhttp://www.blogger.com/profile/09825854189810338336noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3210699715499543758.post-89602733956683660482019-08-09T13:16:00.000-07:002019-08-09T14:21:22.809-07:00KortslutningEr det harepesten som har tatt lurven av fiskebloggen? Eller
er det sommerens hetebølge som har skyld i skribentenes fravær. Vinterbleke Østerdøler blir
hardkokt av temperaturer over 30 grader. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><br />
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
Storebroders kropp og sjel er nok en gang påført et tosifret
antall brudd. Hans sommerferie har blitt en arena for familieidyll, marshmallows på bålet og den evige jakten på Salmo trutta. Kampen mot Nematocera. Det har vært lite hell i spill de siste årene. Stakkars mann. Jeg får vondt på hans vegne Trøsten for være hell i kjærlighet, familie, søsken, brødre og lillebrødre. Der har han kommet rett så heldig ut av det. Med litt tid til overs og så store mengder mark
i ræva har han ihvertfall fått besøkt alt fra nære venner til fjerne slektninger. Nå var besøkslista i Østerdalen støvsugd både opp og ned. Lærerferien har
fortsatt igjen et par måneder. Stortromma ble dratt frem fra bakerst i boden og
kona ble medbrakt til Nice. Åtte måneder etter at undertegnede tok med seg sin
bedre halvdel til viva la France. Det er tilfredsstillende som veiledende
lillebror å registrere at han i hvert fall suger til seg noe. At enkelte ting
synker inn. Lytt til erfarne fjellfolk. Bra jobba mann, du har det i deg.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWnpuSyGQuXnUv_UcTOYJR-MHyIRxeAMrA2UPtbFdzq8rTsl9kutDt8sMrvAq-gPzcjCrwqkA9-Q5OPuRxvPAk2AgxrE_VwNi3GqqEflib38raisupLjcQQ3aZ3GsccFNzqeedaejyYs4/s1600/20190726_111836.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWnpuSyGQuXnUv_UcTOYJR-MHyIRxeAMrA2UPtbFdzq8rTsl9kutDt8sMrvAq-gPzcjCrwqkA9-Q5OPuRxvPAk2AgxrE_VwNi3GqqEflib38raisupLjcQQ3aZ3GsccFNzqeedaejyYs4/s400/20190726_111836.jpg" width="300" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Stekte Østerdøler endelig sammen på tur igjen</div>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg tok meg selv i
å krysse ut av hele nettleseren før jeg var ferdig med innholdet sist denne portalen var aktiv. Det er kanskje derfor leserens uutholdelige ventetid har blitt så lang. Jeg klappa igjen
lokket og ropte på Ole Lukkøye. Storebroder hadde skrevet sitt siste innlegg i kjølevannet av Nordsjørittet og smellen mellom Lillehammer og Oslo. Ytringsfriheten står sterkt her i landet. Især på denne bloggen, men
avhandlingen som ble skrevet ble for sterk kost for min del. Det ble antydet det ene og det andre. Fra mytteri i egne rekker til jeg siterer ordrett: "<i style="background-color: white; color: #333333; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.85px;">Junior sviktet meg, men jeg skal ikke bli dratt ned i samme søla"</i> Har vi syklet samme ritt? Jeg har ikke tenkt å falle ned i den samme søla som blir nevnt. Komme med et eventyr om hvordan de ni milene fra Egersund til Sandnes ble avviklet. Fullførte innlegget dagen derpå og fikk en slags forsonelse av hva som hadde
hendt. At ting ble skrevet på et tidspunkt hvor summen av tanker og følelser
dikterte linjene og førte pennen. Nordsjørittet ble en suksess og en triumf. Vi kom hjem med
seier hos damene og pallplass for min del i bagasjen. Planen vi hadde lagt på forhånd gikk rett inn. Julie plasserte skapet i dameklassen og fikset biffen på egenhånd.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiIuLUNJsXeEvH0VQZzWJCGPMaCB20iicOq9Yh_EKAEgRRAd7cBCq1GtI7diviakG1gbk9uOm96WX4iZCcYdPlzbmzyzcfIp8Xjm3CRA3AYwZ23rXHB1j2sjc-TQsh4ftcfYolTLSQrtU/s1600/64256181_1298551280293152_2816255625590210560_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1080" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiIuLUNJsXeEvH0VQZzWJCGPMaCB20iicOq9Yh_EKAEgRRAd7cBCq1GtI7diviakG1gbk9uOm96WX4iZCcYdPlzbmzyzcfIp8Xjm3CRA3AYwZ23rXHB1j2sjc-TQsh4ftcfYolTLSQrtU/s400/64256181_1298551280293152_2816255625590210560_o.jpg" width="400" /></a></div>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
For en makalaus sykkelsommer det har vært. Fra Norgescup hjemme i
Østerdalen, til Europamesterskap på Kvamsfjellet, til tindebestigning og lettere
innslag av overtenning i Alpene. Det er først nå som hverdan slo meg i trynet
sammen med vekkerklokka at jeg er i stand til å reflektere over begivenhetene. Har fått deltatt på alle de store høydepunktene i sommer. Er
tilfreds med det. Men så var det disse fordømte skjærene som ofte dukker opp i sjøen.
Uka etter vår årlige Nordsjøtur satte jeg girspaken i høygir. Norgescup i
Østerdalen og EM på Kvam ventet et par uker frem i horisonten. Kroppen spilte
99 % på lag, nå skulle den siste prosenten fremprovoseres. Helt etter planen.
Så ble uka for tøff. Med solide treningsøkter, lange
arbeidsdager og noen uønskede bonustimer med Reodor Felgen i boden. Jeg druknet ikke, men båten sto plutselig på dypt vann.</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Den vanntette planen lakk som en sil og formpila
snudde like raskt som poengfangsten til det norske herrelandslaget i fotball.
Kroppen gikk plutselig på tomgang og oppladningen til festen i Østerdalen ble utført som et dårlig, dårlig nachspiel på sofaen. Måtte frem med startkablene. Fikk snudd trenden, men ikke helt i tide. Batteriet var ikke fulladet. Trans Østerdalen endte
med en kjedelig 9.plass etter havari på dag tre. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Europamesterskapet bød på en liten opptur tross alt.
Jeg og Nesteby kom inn på 30. og 31. plass etter god kjøring på slutten. Første
halvdel var blytung. Eirik og kroppen hans jobbet mot hverandre. Ba til både Peer Gynt og høyere makter. Gi meg styrke. Gi meg det daglige fettbrødet fra Øyens hjemmebakeri på teknisk sone på Kvam så skal Eiriks legeme gjenoppstå på rittets del to. I et så langt ritt er det mulig å redde stumpene om grunnformen holder. Og
det har vært mange turer på kross i vinter med tresifret antall kilometer på
GPS`n. Unngikk ballongsprekk mot slutten da formen var for dårlig for å ta ut
for mye i starten. Vanskelig å brenne kruttet uten nok fyr på lunta. Passerte
en del av mine landsmenn opp til Mysusæter. De lengtet hjem.<o:p></o:p><br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Etter EM skulle en sliten kropp hviles og restitueres i form
før sommereventyret i Alpene. Jeg og Kristine satte oss i caddybilen og kjørte over
Sognefjellet. Med en mage som hadde vært gjennom 90 km i Rondane, purkstusslige radioforhold og saktegående biltrafikk ble det en innholdsrik biltur. Fikk med oss en natt i Skjolden før en ukes tid på sykesenga kom som
bestilt. Det ble DNF på årets andre feriedag. Rakk akkurat å underholde halvbrisne Sogninger med "let it be" over singstaranlegget på Hotell Skjolden før ferieturen var over. Skjønner godt at Vestlandsferie har blitt en populær variant.<br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Hvilte meg frisk igjen til vi ankom Dolomittene. Min tapre makker
Justinas dro ned som en gutt og kom hjem som en mann. Etter to runder på
snytskaftet allerede under åpningsetappen så hele figuren ut som et lappeteppe.
Han fikk også jobbe hardt mot lactaten utover uka. En alle tiders sommerferie. Da han på slo opp øya på
avreisedagen ble uka likevel oppsummert med følgende: «Jeg har hatt den beste
uka i mitt liv» Det forteller meg at innholdet mellom øra er av solid kaliber,
og at han er en type som vil opp og frem.<o:p></o:p><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBqkbpuNagcOvWahOq_fZs4HKcaJ6nZ-fSkMX3R2ayTsdaZnEyuPTrRjlXOioS6Q9V6LO5a1x2U_CY9GDvwrMfUuddI_USD-DluyyLGWjYDvzL9LvaTd7mrnfwIMiA_jm4sgT6FrKGVDQ/s1600/20190720_130006.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBqkbpuNagcOvWahOq_fZs4HKcaJ6nZ-fSkMX3R2ayTsdaZnEyuPTrRjlXOioS6Q9V6LO5a1x2U_CY9GDvwrMfUuddI_USD-DluyyLGWjYDvzL9LvaTd7mrnfwIMiA_jm4sgT6FrKGVDQ/s400/20190720_130006.jpg" width="225" /></a></div>
<br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Av en rekke minner som blir med meg på veien er det likevel
et av dem som har brent seg fast i hjernebarken. Dag tre og drøyt 100 km
tilbakelagt. Et fyrverkeri av en nedkjøring før målbanneren, kald leskedrikk og
varme pølser lå og ventet i det fjerne. Doserte svinger, kuler, hopp og det
meste som skyter endorfinrusen over bristepunktet. Midt i rusen av alle
følelser hører jeg trillen på bakhjulet til Leveika noen millimeter bak meg.
Gløtter meg et sekund over skuldra og konstaterer at det stemmer, han ligger
klistra på bakhjulet mitt. Anmoder i klartekst om at det må teas ut sikkerhetsavstand.
Får bekreftende nikk og tilbakemeldinger om at ordre er mottatt. Vi flyter
nedover, så høye man bare kan bli på en terrengsykkel. Så kommer jeg til et
y-kryss. Klarer ikke å se hvilken vei som leder hvor. Tar til venstre. Den går
til himmelen. Det går etter hvert opp for meg at dette er veien opp i ovarennet
til Italias svar på Planica. Det blir lengre og lengre ned. Merker skjelven i
buksa og innser at her må noe gjøres. Trekker i nødbrekket, bremser ned og
vinkler sykkelen ut mot høyre. Planen er å slippe seg ned før det blir for høyt.
Rekker ikke mer enn å svinge på fremhjulet før jeg får en ordentlig trøkk i
rævva. Som en fotball blir jeg sparket ut av hoppkanten. Prosjektilet Leveika
har lagt igjen sikkerhetsavstanden oppi bakken å sørger for at vi begge flyr ut
over kanten. Ingen V-stil. Ikke noe nedslag.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Rullgardina går ned
til maksmerket på pinnen for undertegnede. Fullstendig kortslutning. Serverer en særdeles uforskammet
reprimande. De kortene krøllene til Leveika får bakoversveis. Setter meg på sykkelen med fillete klær og vond rygg. Konstaterer at
alle kroppsdeler er intakt. Spør min gode makker om han kan fortsette. Han tør
naturligvis ikke noe annet enn å svare ja. Vi triller de siste kilometerne til
mål uten ytterligere korrespondanse. Vi forsvinner hvert til vårt en liten time
etter målgang. En renser nye ladninger med sår, mens den andre kjøler den pæra
med sparkling water. Så går vi løs på lunsjen i fellesskap. I takt med
konsumerte pastaskruer kommer smilene og latteren gradvis tilbake. Vi
kom like hel unna flyveturen og det hele står igjen som en bagatell og en god
historie. Sitter og smiler for meg selv når tankene gjenopplever de intense
minuttene. Slik er det å sykle sju etapper i Alpene. Drøssevis med små øyeblikk
på en lang ferd fra Tux til Molveno<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyTfORUKXRXY6xtsfaP9Dd7e5U4euKQ2SLmP3DzOw5p_ERjnkSeS7RwHPlaLrpVHDloqgEqhjRUktBzEqmfM5TJJLGN4K5Ak0svQ9hO3u3upsEB1q_Vha4C-kE6nOOkbl1lSSduzAzG2U/s1600/20190717_175155.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyTfORUKXRXY6xtsfaP9Dd7e5U4euKQ2SLmP3DzOw5p_ERjnkSeS7RwHPlaLrpVHDloqgEqhjRUktBzEqmfM5TJJLGN4K5Ak0svQ9hO3u3upsEB1q_Vha4C-kE6nOOkbl1lSSduzAzG2U/s400/20190717_175155.jpg" width="225" /></a></div>
<br />
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Vel hjemme på sommerperm med la familia skulle batteriene igjen settes til lading. Sommerens eneste «ferieuke» hvor målet var å sitte igjen med et økende antall krefter. Da passet det naturligvis utmerket at oppussingsarbeidene i
Aumliveien 6B nærmet seg slutten. Ypperlig for den hjemvendte ingeniør å legge
siste hånd på verket. Med rullgardiner som skulle
tilpasses etter millimeterpresisjon med baufil fra biltema. Og en garasje fullstappet
av mentale utfordringer fra ikea og andre godsaker.<br />
Sommerens feriekoloni. Arbeidsomfanget gjorde at
oppdraget ble spredd over to dager. Det var nok til at den sjuende far i huset
snurret seg rundt med kost og dødsforakt etter første arbeidsskift. Hverken et
støvkorn eller et pappartikkel skulle få se dagens lys. Når ingeniøren
returnerte til åstedet dagen derpå ble det raskt fastslått at her er det mer en
papp og støvkorn som har funnet veien til fias. Bruksanvisninger, lister,
skinner til skyvedørsgarderober. Som sunket i jorden. Alle nekter naturligvis
på skyldspørsmålet over telefon når de blir konfrontert med fakta. Da klokken
passerer 15.00 og sommertiden i banken sier at dagen er over kommer
hovedmistenkte hjem. Etter en nyttesløs leterunde på drøyt to mål med tomt
forsvinner volvobilen ut fra gardstunet. 194 cm med angrende synder skal på
fisketur i containeren bak domus. Fattern returner et kvarter senere med halve
delelageret til skabberakkelet i bagasjen på volvoen. Saken blir raskt henlagt og skapet
blir forlatt halvferdig etter feriekolonien 2019. Bra det snart er juleferie.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMI3TOa2ICu8CwVcffcTFKh-rKvLcjIfGChL5VLOfV_z8sE71kJMkHx4rKMvTuMrO8ymQzqxBbQQG5LcBdlVRvT5DIwzScSEnCXa_sjZ_Dcu_bBMdrGFi1TLfCpK-dcrgETwfHPI1gV88/s1600/20190728_194204.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMI3TOa2ICu8CwVcffcTFKh-rKvLcjIfGChL5VLOfV_z8sE71kJMkHx4rKMvTuMrO8ymQzqxBbQQG5LcBdlVRvT5DIwzScSEnCXa_sjZ_Dcu_bBMdrGFi1TLfCpK-dcrgETwfHPI1gV88/s400/20190728_194204.jpg" width="225" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Feriekoloniens oppsider</div>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Forrige helg var jeg tilbake i manesjen med skinsuit,
buksekrem og adrenalin i frontallappen. En av mine favoritter fra Strömstad til
Halden gikk av stabelen. Startnummer ni syklet sitt niende grenseritt og ble
nummer ni. Fem sekunder for sent ute. Kroppen leverte uønsket respons etter vi
passerte grensa og kom tilbake til Norge. Feriekolonien fortsatte i spurten opp
til festningen. Det var dritsurt for å si det som det er. Hadde troa på noe
mer.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Heldigvis er det slik i dette gamet at neste utfordring
kommer rundt neste sving. Skrev forrige linje uten å banke i bordet tidligere i
uken. I morgen avsluttes Norsgescupen på Hardangervidda. I Eskil sitt V-cup
fravær hadde jeg planer om å stjele tilbake 3.plassen totalt i Norgescupen.
Slik blir det ikke. Har røket på en influensarunde og er nødt for og ta telling.
Trøsten er at det er meldt sprutregn fra start til mål <span style="font-family: "segoe ui emoji" , sans-serif; mso-ascii-font-family: Calibri; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-char-type: symbol-ext; mso-hansi-font-family: Calibri; mso-hansi-theme-font: minor-latin; mso-symbol-font-family: "Segoe UI Emoji";">😊</span>
Og at Knut Erik kommer bak og har mulighet på den samme 3.plassen. Gi dem inn!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Skal hvile så godt jeg kan. Lørdag om åtte dager deles
NM-gullet ut på Sørum. Sesongen avsluttes med min tiende birkebeiner og en ny
eventyrreise opp til Finnmark og Skaidi Xtreme. Kanskje jeg finner igjen jakka
jeg glemte i fjor.<o:p></o:p><br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
//E<o:p></o:p></div>
<br />Anders og Eirikhttp://www.blogger.com/profile/09825854189810338336noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3210699715499543758.post-71892675059390188792019-06-27T13:10:00.001-07:002019-06-27T13:13:37.660-07:00Om Nordsjøritt, gode følelser og svarte øyeblikk..<div>
<i>Hvor mange ganger må noe gjenta seg før det er en naturlov? Når noe forekommer fem av fem ganger er det ingen tilfeldighet lengre, da er det ikke flaks, da er det etablert sannhet.</i></div>
<div>
<i><br /></i>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMM_v5tCemXKO2MY9XzqGNtl58UjBujjSp36PRblR5JRV822BOhwu-JEY_pdxt2KzuA2ARtVSB5oO1C8hNihmmDugQkr2mJcdmBa9lcfXLM0EzBnoacxqt3aZqDPfK7h5hxSpVFZCD4VE/s1600/64346862_1298551283626485_7879826857015640064_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="960" data-original-width="960" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMM_v5tCemXKO2MY9XzqGNtl58UjBujjSp36PRblR5JRV822BOhwu-JEY_pdxt2KzuA2ARtVSB5oO1C8hNihmmDugQkr2mJcdmBa9lcfXLM0EzBnoacxqt3aZqDPfK7h5hxSpVFZCD4VE/s400/64346862_1298551283626485_7879826857015640064_n.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Selvsagt var Fiskene på podiet i Nordsjørittet. Hvorfor hoffnarrer og gjøglere fikk være med på bildet vet ikke jeg.. </td></tr>
</tbody></table>
<br />
<i><br /></i></div>
<div>
<i>Brødrene Fisk har nå besøkt Sandnes og Nordsjørittet fem ganger. Fem ganger har vi blitt svært godt mottatt. Fem ganger har stemningen ved start, langs løypa og i målområdet vært i særklasse. Fem ganger har en av oss vært på podiet, fem ganger har det vært kynisk og moro taktisk spill. Fem ganger har det vært et realt blodslit. Fem ganger har krampa lugga i Tubakken. Fem ganger har team Coop tatt den ulovlige snarveien i første rundkjøring. Fem ganger har vi tenkt at dette må være Norges beste målområde. Fem ganger har vi blitt invitert på banketten og slått alle konkurrentene her. Fem ganger har vi reist hjem med et smil om munnen. Fem ganger har vi tenkt at hit skal vi tilbake!</i></div>
<div>
</div>
<div>
<i>I 2018 satt jeg hjemme med en fot i rosa gips og en kropp som trivdes absolutt best på sofaen. Nordsjørittet var aldri en mulighet. Lillebror virret rundt som en mumie. Teipet halve kroppen for å stable seg til start, men Tutankhamon måtte også se Nordsjøtoget gå uten han. Heldigvis går det alltid flere tog.</i></div>
<div>
<i><br /></i></div>
<div>
<i>Etter halvannet år med operasjoner og blodprøver måtte det en evaluering til. Skal man gi det et nytt forsøk... Noen minner, drømmer og personer ble tungen på vektskåla for at valget ble som det ble. Minner, drømmer og folk fra Jæren var definitivt en av grunnene til at jeg ville gi det en sjanse. </i></div>
<div>
<i><br /></i></div>
<div>
<i>Jeg startet barbeint på brennende lava i vinter. Enhver kul i skiløypa eller motbakke på sykkelveien til jobb føltes som et tindebestigning. Jeg bestemte meg der og da, progresjonen må være rask, om ikke er det over og ut. Progresjonen var bra, men et par runder med omgangssyke og en real dose forkjølelse i siste halvdel av mai var ikke det jeg trengte på denne veien. Dermed ble det ikke noe startnummer på før Skiptvetrittet i starten av juni, fem dager før Nordsjørittet. Selvsagt alt for sent, selvsagt ble det tøft, men om mulig enda litt tøffere enn jeg hadde trodd. Fiskekroppen var pill råtten, som bedervet rakfisk. Kroppen og hode var ikke forberedt på hvor dypt man må grave for å konkurrere med de beste. Jeg datt av lasset før det egentlig startet. Var feig, pinglete og svak. Et slag i tryne, er det virkelig over og ut for godt for gamle Fisk? Nei, det finnes en tid for å innse realitetene, men dette er ikke denne tiden. Man gir seg ikke nå, ikke fem dager før Nordsjørittet. Det ble lagt en plan for å finne formen i løpet av fem små dager. For første gang i løpet av to år ble det lagt en plan for trening som strekker seg mer enn en dag frem i tid. Nå er det tid for å gire opp. Finne igjen faenskapet og vinnerviljen. Den kan ikke være helt borte, den må ligge der gjemt et sted, innerst og bakerst i hjernebarken.</i></div>
<div>
<i><br /></i></div>
<div>
<i>Med eksamen for unge håpefulle avgangselever fredag før dagen ble det sen ankomst til Jæren. Planen var idiotsikker. Flybuss og siste fly til Sola fredag kveld. Planen holdt til Jessheim. Jeg sitter i misjonens verden. Golden og Antonsen sin misjon. De harselerer med bompengepartiet og de som stemmer på denne bilmafiaen. Humrer og er enig... Det er vel for fader ingen folkerett og kjøre to tonn blekk hvor du vil. Bidra til at verden blir en badstue og at lufta blir helseskadelig for barn og voksne som har sitt daglige virke i byen? Er det så jævla vanskelig å forstå. Makan... Det piper et eller anna i bakgrunn.. Sikkert en dårlig trancelåt på bussanlegget. Plutselig rives jeg ut av misjonen min. Bussjåføren vrenger ut på veiskulderen. Befaler alle ut. Motoren brenner... Selvsagt gjør den det, fem minutter unna Gardermoen, 20 minutter før fristen for å sjekke inn bagasje. </i></div>
<div>
<i><br /></i></div>
<div>
<i>Det ordner seg selvfølgelig alltid for snille Fisker. Neste flybuss tar med landstrykeren i grøftekanten. Flyet venter på de største stjernene og jeg blir trygt med på bakerste rad til Sola. Resten av laget er på plass for lenge siden, har testet løyper, fråtset i lunsjbord og eller ligget i horisontalen hele dagen. Jeg sender en melding om noen vil plukke meg opp på flyplassen. Ingen svarer, de er for opptatt med å slurpe i seg dagens andre middag. Her hjelper det ikke med gamle bragder, ingen vil sløse en kalori på gasspedalen for å hente en råtten Fisk. Det ender med råspurt til bussen. Rekker akkurat kveldens siste melkerute og får meg en dugelig Jærensightseeing på ferden til Sandnes. Rekker akkurat å sjekke inn hos romkamerat JunioFisk før sengetid. Han er travelt opptatt med Sjkoladebollekjør i nettoen på senga. Varm og klam velkomst, som det skal være..</i></div>
<div>
<i><br /></i></div>
<div>
<i>To brødre som er brødre utveksler noen dårlige vitser og enda dårligere slagplaner for morgendagen i dobbeltsenga. Ute er det festival, en nitrist coverversjon av Living on a prayer runger rett utenfor vinduet, som selvsagt må stå på vidt gap. Det er tropisk klima inne på Fiskerommet og Lillebror har selvfølgelig pyntet hele rommet med dagens treningstøy. Eimen av klam pungsvette kan kvele enhver. </i></div>
<div>
<i><br /></i></div>
<div>
<i>Det er rittdag. Tre langbeinte og mor og far Fiskvik ruller mot Egersund i en overfylt og utkjørt Kia. Blant klamme lår og fokus på dagens gameplan ruller vi selvsagt rett forbi avkjøringen til Egersund, legger inn en ekstra mil før vi tar kuvending på motorveien og vender nesetippen mot startområdet. På start fyker resten av klanen ut på oppvarming. Er det noe nytt de har startet med det siste året? Det er drøye 9 mil til mål. Hvilke kronidioter er det som plusser på et par mil før start. Makan...</i><br />
<i><br /></i>
<i>Jeg har viktigere ting å foreta meg. Sykkelen ble sendt på tidligfly med Lillebror. Han har også satt den opp igjen til start. Det er sikkert mye noe godt å si om Lillebror også, men Reodor Felgens arvtaker blir han aldri. Han har visstnok papirer som sier at han er både ingeniør og tømrer. Hvordan han har fått disse papirene skal jeg ikke spekulere mer i. Sannheten tåler garantert ikke dagens lys. Jeg strammer, justerer og tilpasser. Greit å ikke sitte uten hjul og sete før man har kommet seg ut av startbåsen. På start møter jeg resten av teamet. Nordsjørittet har satt opp startlista etter rangeringsprinsippet. De vet hva de holder på med på Jæren. Selvsagt har jeg startnummer 1. Tre minutter til start. Jeg må pisse. Gjorde det sist for 12 minutter siden. Digg. I snart to år har jeg drømt meg tilbake til dette øyeblikket, denne følelsen. Jeg er tilbake, i fightmodus. Blant konkurrenter, venner og fiender. Pulsen stiger, adrenalinet bobler, den gamle Fiskekroppen er ikke borte. Den girer seg opp til å kjempe, grave og krige. Faen så digg å kjenne i følelsen igjen. Seks sekunder til start. Jeg gløtter bort på Lillebror som står et helt annet sted i feltet. Jeg nikker. Han møter blikket mitt, nikker tilbake. Rutinene sitter i hjernebarken. Vi sier ingenting. Bare vet hva det betyr. Eller egentlig vet vi jo ikke det, vi har aldri pratet om det. Men det har alltid vært slik. Det er bare slik vi gjør det. Og det betyr noe. </i></div>
<div>
<i><br /></i>
<i>Jeg følger gameplanen til punkt og prikke de første 25 kilometerne. Ligger gjemt i vinden. Sparer krefter, lar de andre krige. Tro det eller ei. Alt går som planlagt. Knut Erik og gjøgler i brudd. Hovedfeltet jager bak. Finner meg en luke, støter meg opp til fronten av hovedfeltet. Sitter der med Lillebror. Vi inntar søndagstempo i front og luka vokser. Vi har full kontroll. Balletak på hele sulamitten. Det føles enkelt, nesten for enkelt. Har fryktet de neste fem kilometerne. To kilometer i motnakke og inn på stipartiet. Kan drømmen oppfylles, kan formen være gode nok til å være med de beste her. Jeg sitter først i hovedfeltet opp baken. Sykler så fort at ingen har lyst til å komme forbi. Sekunderingene sier at vi holder samme fart som tetduoen som er et minutt lengre fremme. Det føles komfortabelt. Faen så multiperverst. Jeg sitter først, ingen prøver å komme forbi, jeg sykler like fort som de fremme. Det er ikke slik at kroppen skriker høyt, bare litt. Lungene er ikke i brann. Beina vil ikke legge seg. Jeg har klart det. Jeg er tilbake der skal være. I kapp med de beste. Fy faen flyter det bedre nå så går det for meg.. Vi tar av veien og inn i skogen. Jeg leder an. Sykler fort men ikke maks. Venter på at stigjøglere skal komme fra både høyre og venstre slik de pleier. Ingen kommer. Ingen vil forbi. Tror det nesten ikke. Jeg sykler fort, men er ikke på felgen. Ingen vil forbi. Nesteby er i brudd foran. Alt er som en drøm. Team Coop, på tynne dekk og pinnestive gafler forsvinner som fluer uten vinger i terrenget. For noen landeveiswattnisser. De suger balle i terrenget, og likevel stiller de på det mest sugende utstyret av alle. Multiamatører.. </i><br />
<i><br /></i>
<i>Bordet er dekket og indrefileten er servert på sølvfat. Vi har Nesteby foran i brudd. Om de holder inn er han garantert topp to og kan spurte om seier. Vi tre andre sitter i hovedfeltet bak. Det er kun en kilometer til vi skal ut i den sagnomsuste Nordsjøvinden på veien. Vi kan legge oss godt gjemt inne i feltet. Bruke sykkeltaktikken for alt det den er verdt. Vi har en i front. Trenger ikke bidra en dritt, ikke en centimeter. La de andre slite kølla av seg i motvinden. Vi kan spare alt av krutt til avslutningen. Da kan vi hogge til og knuse streberne. Og jeg får være med på moroa. Faen ikke til å tro. Jeg dauer av fryd..</i><br />
<i><br /></i>
<i>Men ingen drømmer varer evig. Heller ikke denne. Brått og brutalt blir jeg revet tilbake til realiteten.... "Pass deg" brøler en kar til høyre bak meg. Nå kommer vel stigjøglerne. Nå skal de knuse GamleFisk. Han er jo ingen verdensmester i denne fasen. Det er kun tre kilometer sti i dette rittet. Nå har han fått sitte foran og drømme seg bort i to av dem. Nå skal han utfordres, smadres og sendes tilbake der han har hørt hjemme de siste årene. I avgrunnen. Jeg er godt oppdratt, jeg lar angriperen passere til høyre. Drømmen brister i løpet av et 1000 dels sekund. Det er ingen stigjøgler som kommer. Ingen Swix drakt. Det er JUNIOR, LILLEBROR. Gutten jeg selv har lært å sykle, introdusert for denne magiske verden. Jeg husker eksakt hva han lirer ut i egen adrenalinrus. Nå detter folk av "Nå kjører vi maks og lager spilt!!" Det er en kilometer igjen av rittets kritiske fase. Den delen av rittet hvor jeg er svakest, hvor Lillebror er best. Vi har hele greia i vår egen lille hule hånd. Jeg har drømt om dette rittet i snart to år. Om muligheten til å være med ut av terrenget. Om å kjempe. Har ikke helt latt meg selv tro på det. Ikke tørsa og lekt med tanken. Nå er jeg så jævla nære. Lillebror knekker sinnet mitt. Jeg mister motet, killerinstingtet og fighterevnen. Jeg går inn i en dvale. Slipper forbi 4-5 til. Farten øker markant. Jeg har mistet evner og ferdigheter. Slipper noen sekunder før jeg klarer å snu sinnet og jobbe det jeg er kar om. Plutselig kjenner jeg at beina verker og lungene uler. Jeg må slippe 3 sekunder til Junior og stimgjøglerne. Ut på veien får vi orkanen fra Nordsjøen midt i pære. Ahlsell drakta står som et vindseil. Jeg prøver desperat å tette de tre sekundene. Men øyeblikket er over. Broen er brent. Ulvene og gjøglerne foran ser at jeg sliter alene i vinden. Lillebror har også tråkket så hardt til at tetdueon bare har noen sekunder ledelse. De tråkker det de kan i vinden. Etablerer en rulle. De tre skundene blir fem, sju, ni.. Det går ikke. Strikken ryker, gullsjansen er borte. Øyeblikket er over. Jeg snur meg, ikke en kjeft å se bak. Alle andre er parkert. Jeg var tre sekunder unna himmelen. Men gulltoget forsvinner uten meg. Sinnet bobler over. Vurderer å kaste sykkelen i Vandavatnet og sette meg i grøfta å grine. Hadde mor og far vært her med følgebilen kunne det blitt enden på visa. Men det er ingen vise å presentere omverden. Jeg prøver å holde det gående, lager meg en falsk illusjon om at de skal roe ned foran. Ser at seks man har samlet seg i front, de kjører rulle i motvinden. Jeg føler meg som verdens mest forlatte. Kjører min egen rulle, alene, det er faen ikke noen rulle. Faen i faen i helvete. Forlatt av mine egne. Av eget kjøtt og blod. Drømmen er knust, det samme er vinnersjansen, adrenalinet og fighterevnen. De forsvinner foran, jeg klarer ikke. Tar meg en bar. Prøver å nullstille. Ser meg bakover, i det fjerne kommer en jagende rekke. Hodet må snus opp ned. Man må frem med plan 2. Den jeg trodde var realistisk før start. I gruppa bak sitter mange gode syklister og lagkompis Justinas. Henger meg med. Gir beskjed til Justinas om at vi sitter bak, drar ikke en milimeter. Kjører ikke inn egne folk. Junior sviktet meg, men jeg skal ikke bli dratt ned i samme søla. Skal heve meg over Lillegutt.</i><br />
<i><br /></i>
<i>Gruppa jobber godt i vinden. Vi holder samme fart som gjengen i tet. Ser de hele veien. Cirka 40 sekunder foran. Justinas og jeg får en lett ferd på halen. Kan nyte det flotte landkskapet. Hilse på publikum. Dra en dårlig vits til de vi passerer og spare krefter. </i><br />
<i><br /></i>
<i>Etter sju mil kommer den fryktede og elskede Tubakken. Det er livemusikk og folkefest som bare Nordsjørittet kan lage. Har alltid møtt denne bakken med kramper og frykt. Nå er jeg sprek og rask. Det sitter noen konkurrenter i gruppa som er godt plassert i Norgescupen. Lillebror og Knut Erik har ambisjoner i sammendraget, så jeg gir dem den hjelp jeg kan. Trykker til såpass i bakken at minst en av disse konkurrentene detter av lasset. Synes litt synd på Odd Erlend i det jeg ser han slipper og må kjøre alene i vinden inn til mål. Han har bidratt hele veien. Nå får han smake sykkelsportens nådeløse taktikkeri. </i><br />
<i><br /></i>
<i>Inn mot mål får jeg litt info ut av publikum. Lillebror er med i en pulje fire som kjemper om seieren. Han får faen ikke bli fire. Om han taper den kampen skal jeg knuse han på hotellrommet slik han knuste min drøm i terrengpartiet. Knut Erik og en til har falt av, vi ser dem foran oss. I det vi ser skiltet om to kilometer til mål er de bare 12-13 sekunder foran. Det drar seg mot spurt etter drøye ni mil. Den lengste turen jeg har syklet på to år. Likevel har jeg ligget bak lenge nå. Bordet er igjen dekket for en rå spurt. </i><br />
<i><br /></i>
<i>Ser Knut Erik og en til foran. Vet de kjemper om 5. plass. Den vil også jeg ha, men jeg må ikke trekke opp flere fra gruppa. Jeg må overraske de. Sende en lyn fra klar himmel. Fyra av en kanonkule de ikke er forberedt på. </i><br />
<i><br /></i>
<i>Jeg legger igjen fornuft, treningsgrunnlag, erfaring og logikk i siste bakken en kilometer før mål. Finner tyngste gir og klemmer til fra bakerste posisjon. Raser forbi de 6-7 som er igjen i gruppa. Nå skal de få se på real Fiskekraft. Jeg tråkker halve bakken i ren adrenalinrus. Får en luke og er nesten i ryggen på de som skal spurte om 5. plassen. Nå har jeg dem. Faen så digg.!! </i><br />
<i><br /></i>
<i>Drømmen varer halve bakken, ikke en meter til. Jeg blir jeg brutalt innhentet av kramper, melkesyre og seks sju konkurrenter. I glansdagene hadde jeg holdt opp til toppen. Nå holdt jeg bare halvveis. Klarer å utligne farten når de kommer men har brent av min ene tarvelige spurt. Må ta til takke med en 11 plass. I mål er det selvsagt topp stemning. Lillebror har blitt nummer tre, jeg er i egen egen boble. Forbanna. Raser ut noen gloser. Oppfører meg som en idiot. </i></div>
<div>
<i><br /></i>
<i>10 minutter senere er det premieutdeling. Lillebror skal opp på pallen. Jeg vet jeg har gjort alt jeg kan for at Eirik og Knut Erik skulle få sjansen. De ble 3 og 5. Utnyttet sjansen de fikk. Jeg har stått på den pallen tre ganger tidligere. Da har de gjort jobben for meg. Det var en berg og dalbane. Men det var verdt det. Speaker Kristiansen roper opp Lillebror Fiskvik i år. Han har syklet mange mil i mange år for å stå akkurat der. Jeg vet innerst inne at han aldri ville kjørt meg av med vilje. Han er ikke slik. Han mente det var det beste i det terrenget der og da. Kanskje er vi ikke enige. Men spurten min var en tragedie. Jeg var nok ikke helt god nok enda. Men det var nære, jævla nære. Jeg trengte et ritt, en gjennomkjøring, en påminnelse. Men i dag var jeg der. I kampen. I mansesjen. Der jeg trives. Jeg har klart det. Jeg må smile når Eirik tar steget opp på pallen. Det kommer ingen tårer. Et sted går grensen Men jeg unner han dette. Ser gleden i øynene hans. Og jeg vet innerst inne at jeg har vært med han på veien. Helt fra starten, den første sykkelturen. Kanskje det var i 2008. Siden den gang har vi vært to brødre på hjul. Han fortjente denne!</i><br />
<i><br /></i>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDGnCF7XTWBFWqcXvcQ9WkRpR3jXyj_Wqbar87C4nKGMbWjOV6vihwJ8SjvwfErBiZfLyN26kDgjolNrQUc5_dxF16Kp74PXL2yjnXaEoU4KHWgKNL1pw19yogrnd-0gNK-teMOQrgJoQ/s1600/64304240_1298551346959812_3654364411176419328_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="960" data-original-width="960" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDGnCF7XTWBFWqcXvcQ9WkRpR3jXyj_Wqbar87C4nKGMbWjOV6vihwJ8SjvwfErBiZfLyN26kDgjolNrQUc5_dxF16Kp74PXL2yjnXaEoU4KHWgKNL1pw19yogrnd-0gNK-teMOQrgJoQ/s320/64304240_1298551346959812_3654364411176419328_n.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">På tur med gjengen igjen, for en gjeng, for et ritt!</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<i><br /></i>
<i>Mor og far er også rørt på sidelinjen. De har fulgt oss i tykt og tynt. Nå har de reist fra øverste Østerdalen til ytterste Jæren for å gi oss et par flasker på veien. For en innsats, for et hederspar. Men det er noe med minen til fatteren. Smilet skjuler en mørk undertone. Han har fått et par ekstra rynker i panna også. Jeg kjenner faren min godt. Han holder ikke fasaden mer enn to minutter. I sin velkjente hyperventilerende stressende ferd for å rekke spurten har han smurt lagets leiebil rett inn i siden på en forferdet dame i en liten konebil. En stor mann i en fiat ... mot en skrullete gammel dame i en konebil er selvsagt feige lag. Det kommer for en dag at dama var cirka 65 år, fattern er 64. Blir 65 om 20 dager. Begge er kanskje gamle skruller, det sier ikke fatterns versjon noe mer om</i></div>
<div>
<i><br /></i></div>
<div>
<i>I sedvanlig stil blir vi invitert til Nordsjørittbankett. Arrangører, frivillige og syklister i en herlig blanding feirer dagen og oppturene. Avslutter dagen i tospann med lillebror i dobbeltsenga. Gir selvsagt uttrykk for frustrasjonen og gir han litt dårlig samvittighet. Men leser terminlista for resten av sesongen før jeg ønsker Ole Lukkøye velkommen. Jeg er tilbake i det gode selskap og det er tid for å finne nye utfordringer. Sovner med et godt smil om munnen...</i><br />
<i><br /></i>
<i>Dagen etter går med til frokost, kosesykling og sigtseeing på to hjul i Stavanger. Vårt klimaavtrykk etter helga er under enhver kritikk. Flytur og leie av Jærens største dieselvarebil. Prøver på et slags idiotisk vis å rettferdiggjøre dette for meg selv ved å sykle helt til avgangshallen på Sola. Det virkelige regnestykket teller ikke for idiotiske mennesker om man klarer å rettferdiggjøre egen samvittighet. Dette er grunnen til at vi mennesker ikke er egnet til å forvalte denne kloden. </i></div>
<div>
<i><br /></i></div>
<div>
<i>Famiilien Flint skal sitte samlet på flyet hjem til Øst. Den hyggelige flyverten på SAS kan by oss en kokende varm kaffekopp som avslutning på helga. Den tømmer fattern rett i fanget på seg selv. Heldigvis er han ferdig med sin reproduktive fase. Det er bra, det holder med to brødre Fisk. Verden er ikke stor nok for flere.</i></div>
<div>
<i><br /></i></div>
<div>
<i>Nordsjørittet har igjen levert en helg for minnebøkene. Vi sitter igjen med historier og oppturer vi tar med oss inn i evigheten. Det gjelder å ha nok historier å fortelle når man flytter inn på gamlehjemmet. Nå har vi alle fall fem år med historier fra Jæren, og det er bare starten. Vi kommer tilbake. Sykkelforbundet skal også ha litt sjelden skryt. De har lagt bort idiotiske retningslinjer og firkantrammene. Nå er det Norgescupritt for noen og enhver. Noen er raske, noen er flate, noen har mye sti, noen krever oksygenopptak på 90, noen krever spurtferdigheter mens andre har 3 000 høydemeter med oppoverbakker. Neste Norgescup går på barndomsstiene i Østerdalen. Tre etapper som krever noe helt annet enn Nordsjørittet. Nå er det spenning, muligheter og utfordringer for noen og enhver. Det er vinn-vinn for alle parter. Vi gleder oss til fortsettelsen!</i><br />
<i><br /></i>
Nå ble fortsettelsen kort. Jævla kort. Metarefleksjon et fint og vanskelig ord som visstnok beskriver noe jeg ofte holder på med i læreryrket. Refleksjon over prosesser og refleksjoner. Men metablogg er noe nytt, blogg over blogg. Jeg startet fredag for snart en uke siden med en slags beskrivelse og refleksjon av godfølelsen. Følelsen av å være tilbake i det gode selskap. I sykkelselskapet, i Nordsjørittselskapet. Denne bloggen har du nettopp lest, jeg rakk aldri å skrive den ferdig...<br />
<br />
Etter Nordsjørittet rakk jeg et par dager med blytunge bein. Jeg rakk å roe ned et par dager. Jeg rakk en intervall onsdag Da rakk jeg å kjenne på enda bedre bein. Trøkket var der, spruten over kulene var der, lysten til å gi alt var der igjen. Jeg rakk å ta sommerferie fredag. Pakke bagen til familietur søndag. Skulle bare innlede ferien på kosetur fra Lillehammer-Oslo med en fantastisk gjeng fra Ahlsell lørdag formiddag.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Ringeklokke 04.45 Lørdag. Soloppgang. Blå himmel. Buss fra Ahlsell klokka seks. Herlig selskap. Herlig atmosfære. Sola skinner over Lillehammer. Vi sykler i vei klokka 09.12. Passerer Biri etter en time. Ved godt mot, i flytsonen. Alle er enige om at dette er en strålende dag. Klokka er 11.45. Vi blir nådd igjen av en pulje bakfra ved Skreia. Ahlsellgjengen har fått trua, følgebilen prater om målgang en time foran skjema. Vi legger oss på hjul. Jeg først i Ahlselltoget. Praten går lett, om pizza og utepils ved mål på Valle. Tror klokka er cirka 12. En syklist fra den andre gruppa foran får sleng på sykkelen. Han sitter rett foran meg. Han slår kontra. Treffer fremhjulet mitt. Så er det svart. Jeg husker ikke den neste halvtimen. Resten av historien er en trist sorti. Ambulanse, nakkekrage og traumemottak på Gjøvik. Sju ribbeinsbrudd, et knust skulderblad og et knust kragebein. To fra Ahlsell blir med meg ned i elendigheten... Det som startet som et eventyr gikk over til et dårlig mareritt, en jævla vond mardröm.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-Ke0ZMMHvV4ViZ_Xc_nUWwQdFJzvALPfEAN3NCMCogOosFxZ5nUGvMwMN3Ibz2MvRTkFi7-NAifCnyIqBevX6UARy50Nf-1UWsshtyINN7rk3Oy3ameDs78qipr99QpK44g4ooZOpwi8/s1600/65205184_835163053546689_6486321419293556736_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="858" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-Ke0ZMMHvV4ViZ_Xc_nUWwQdFJzvALPfEAN3NCMCogOosFxZ5nUGvMwMN3Ibz2MvRTkFi7-NAifCnyIqBevX6UARy50Nf-1UWsshtyINN7rk3Oy3ameDs78qipr99QpK44g4ooZOpwi8/s400/65205184_835163053546689_6486321419293556736_n.jpg" width="213" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Gjengen med det beste humøret og kuleste drakene før start på Styrkeprøven</div>
<br />
<br />
Nå en uke senere er godfølelsen en fjern fantasi. Kragebeinet skal opereres på Ullevål, forhåpentligvis i morgen, jeg sitter fast i operasjonskøa. Resten gror. Jeg kommer til å bli like hel også denne gangen. Spørsmålet melder seg igjen? Er det over? Bør jeg satse på sjakk? Biljard? Ludo?<br />
<br />
Tanten, onkler og vanlige folk mener nok får være nok. Syklister, konkurrenter og unge lovende folk gleder seg allerede til å se meg tilbake på sykkelsetet igjen. Og hva med Fiskekroppen. Har den fått nok juling? Er den sluttkjørt? Eller kan den fortsatt svømme? Den har vært på dypt vann, nede i mudderet på havets bunn. Dette er bare en liten bølgedal. Den har overlevd mange stormer, den kan ri av også denne stormen.. Dere vil se meg igjen, på en eller annen sykkel, på et ellers annet vis på et eller annet sted. Noe mer er ikke vits å ta stilling til enda. Men sommerferien er satt på vent. Trans Østerdalen på hjemmebane går av stabelen i morgen, garantert uten meg.<br />
<br /></div>
<div>
I september er det Skaidi Xtreme. Der skal jeg være med. Jeg har lovet å komme tilbake til gjengen i Nord. Der er ingen asfalt. Kun fjell, moltemyrer og mygg. De er ikke skumle, selv ikke for meg. Der føler jeg meg hjemme.. Jeg gleder meg allerede. Men først må jeg bli i stand til å stå opp av senga selv, veien er lang og bratt igjen..</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Folk spør. Er du jævla klønete eller har du uflaks? Eller er det karma? Jeg har ikke svaret. Men denne gangen var det uflaks. Jeg rakk ikke tenke, rakk ikke handle.. Men man gjør seg opp noen tanker når man ligger med nakkekragen i en ambulanse. Når man har mistet en halvtime fra hukommelsen. Dette kunne gått så mye verre. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Sykling er kult, ikke viktig. Men det er mange som sykler, de fleste klarer seg rett så fint. Jeg tror selv jeg er en smart kar. Hadde ikke gjort dette om jeg mente det var risikabelt. Jeg kjenner også en del andre syklister, mange av dem smarte damer og karer. Hadde det vært en stor risiko hadde de ikke drevet med dette. "Jeg tenker altså er jeg" sa en smart franskmann en gang i renessansen. Jeg tenker, jeg reflekterer. Jeg reflekterer til og med over hva jeg tenker, jeg metablogger. Jeg skal tenke meg godt om, så får vi se..</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Takk til konkurrenter, arrangører, lagkamerater og publikum for at jeg fikk oppleve godfølelsen igjen på Nordsjørittet, Takk til gjengen i Ahlsell. For en bra start på turen mot Oslo, for måten dere tok vare på meg når det brant på asfalten under meg og ikke minst for støtte og omtanke i etterkant. Døra har vært rent ned av blomsterbud hele uka, det er ikke vanlig kost i casa Fiskvik. Takk til venner, slekt, kolleger, konkurrenter, kjente, ukjente og alle andre for støtten den siste uka. Takk til det norske helsevesenet som alltid sørger for at man er i de beste hender. Takk til kokken på Gjøvik sykehus for hotellstandard på frokosten. Legen på Gjøvik for harseleringen med andre pasienters lave smerteterskel. Takk til ambulansesjåføren fra Toten for to timers jaktprat i ambulansen fra Gjøvik til Oslo. Takk til Ullevål sykehus for at dere tar i mot meg gang på gang. Takk til den søte sykepleiersken fra Sørlandet som droppet kirka og lyste opp søndagen min. Nordlendingen på Ullevål sykehus for at du lurte to ekstra kjøttkaker på min middagstallerken. Og sist men ikke minst Mari og Kristian som stiller opp uansett hva pappa finner på. Dere er alle hverdagshelter..</div>
<div>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjpjsEcxUGfAXEJvuoAIfX15C38JdnaRyTGzFsj1dPdU-1PWKqKHh8SENEBkzJDqmMbC3owZAEHj5wW3H3ucFVwNh1Jjfl2dnf5rFqpamL-bHHvvlPI7kJ79GaOrSJNwTvulxVuMCLTNM/s1600/65571113_660854734389880_800074329034326016_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="858" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjpjsEcxUGfAXEJvuoAIfX15C38JdnaRyTGzFsj1dPdU-1PWKqKHh8SENEBkzJDqmMbC3owZAEHj5wW3H3ucFVwNh1Jjfl2dnf5rFqpamL-bHHvvlPI7kJ79GaOrSJNwTvulxVuMCLTNM/s320/65571113_660854734389880_800074329034326016_n.jpg" width="171" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Det gjelder å gripe mulighetene. Med pappa på sjukehusperm og i operasjonskø har vi vært turister i egen by. Denne sjansen kunne vi ikke unngå å gripe.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Til dere andre godtfolk, god sommer! Husk at man ikke kan gå tilbake og lage en ny begynnelse, men alle kan begynne i dag og lage en ny slutt!<br />
<br />
Anders<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
</div>
Anders og Eirikhttp://www.blogger.com/profile/09825854189810338336noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3210699715499543758.post-67165416614750244342019-03-28T13:01:00.002-07:002019-03-28T13:45:46.088-07:00Når ulvene våkner...Guttas såkalte blogg har igjen våknet opp fra en slags
kunstig koma. StoreFisk har ikke gitt lyd fra seg på et års tid, 365 dager
altså. Et stort og langt åpent sår. Et uendelig vakuum for alle våre kjære lesere.
Etter norskordboka kan vi nok ikke defineres som bloggere lengre. Heldigvis, vi
er jo alt for gammel for slikt ungdommelig tant og fjas. De fleste har vel
konkludert med at gutta endelig har blitt voksen de også. Ikke et sekund for
tidlig om man sjekker dåpsattesten. Brødrene Fisk har endelig fått banket litt
vett i skallen og fått noen skikkelige perspektiver på livet sitt. Sluttet med
lek og konkurransetull.<br />
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Selvsagt må vi skuffe dere atter en gang. Sykkelen er ikke
helt bakerst i boden enda. Og vett i skallen har vi definitivt ikke fått noe av.
Alle i nærmeste omgangskrets kan bekrefte det i klartekst. Senest for noen
dager siden. Lillebror inviterer til pokerlag. Det varer og rekker. Folk dette
av lasset som fluer, pakker snippsekken, virrer hjem og finner bingen. Igjen
sitter to idioter. To brødre som er brødre. Brødrene Fisk. Heads up. Med ræva
fullstappa av sjetonger. Det er snakk om lommerusk, ingen millioner i sikte.
Men kampen om seier, heder og ære er der. Ikke faen om vi kan dele seieren. Det
skal duelleres til sola står opp. Man gir ikke seiersrusen til lillebror uten å
blø den siste sjetongen. To brødre. En kortstokk. Hodeløst konkurranseinstinkt.
Alt for lite vett i panna. I svarteste Oslonatta tyner vi timer. Det går som
det må gå. Lillebror stikker av med konfekten. Jeg må slukøret ta sykkelen hjem
i Grorudnatta. Kunne vi ikke bare gitt oss. Bare for en gangs skyld si at det ble
likt? Ikke faen...<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Nok poker. Over til det virkelige livet. Sykkellivet. Lillebror
viste seniortendenser og flekket tenner i 2018. Må si jeg har latt meg imponere av lillebrors pågangsmot, iver, kampvilje, overlevelsesevner og prestasjoner
gjennom sesongen som gikk. Han startet som et skadeskutt og stakkarslig bytte. En
ensom forvillet liten blåsau. Sviktet og forlatt. Som et levende åte til sultne røde Swixulvenisser. Heldigvis overlevde denne Blåsauen, som en blå ulv i fåreklær. Akkurat som i
eventyret om Rødhette stakk ikke ulvene av med alt av trofeer og prinsesser.
For det er jo ikke bare bare å være ulv om dagen heller. Stakkars lille Gråbein
blir jo skutt og slaktet. Får skylda for det meste som ikke «fungerer» her på
vår grønne øy. Akkurat som Rødnisseulvene. Elsket og hatet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjheGnBMfS3xFV-NLIrIZQyWY9jA25nGK44UuPPkBXtVJeXf-36tdWXzxAjzjHsUeTP0aFgosWqKPfPru1VQW7V1teip3xqJkbIvv4Zt0YnRgRb81vZ2iCrde5yLDPm6OtN37R3UP1zMa4/s1600/Ulv+i+f%25C3%25A5rekl%25C3%25A6r.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="242" data-original-width="290" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjheGnBMfS3xFV-NLIrIZQyWY9jA25nGK44UuPPkBXtVJeXf-36tdWXzxAjzjHsUeTP0aFgosWqKPfPru1VQW7V1teip3xqJkbIvv4Zt0YnRgRb81vZ2iCrde5yLDPm6OtN37R3UP1zMa4/s1600/Ulv+i+f%25C3%25A5rekl%25C3%25A6r.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Lillebror var ikke en skadeskutt enslig sau. Bak maska skjulte det seg en sulten varg.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br />
Vår store-lille verden har enorme utfordringer. Irreversible
klimaendringer som vil forandre vår verden og 200 millioner barn som sulter
hver dag er bare et par av dem. Hovedårsaken til problemet er forbruket i vår
vestlige verden. Ola Normann er frontfigur for hodeløst forbruk. Det bryr han
seg lite om. Det han derimot bryr seg om, det er ulv. Han drar den røde demonstrantcapsen
alt for langt ned i øya. Drar skyggelua enda lengre ned for verdens
utfordringer. Vi kan ikke bry oss om slikt. Vi har våre egne
verdensutfordringer. Vi busser «mann av huse» land og strand rundt fordi vi er
redde for et titalls firbeinte gråbein. Selvsagt er det frustrerende å være
sauebonde når livsgrunnlaget blir filleristet. Det forstår vi alle. Det er lett
å føle med disse. Men til alle som er redde for å gå i skogen... Her må
resultatlista på bordet. Syklistenes realitetssjokk, tallene som aldri juger; En
seks år gammel jente ble dokumentert drept av ulv i år 1800. Dette er sist noen
ble drept av Gråbein i fedrelandet. Det er jo noen år siden. Det var altså før
man møttes på Eidsvoll, før jeg ble Norgesmester på sykkel. Før rødnissene så
verdens lys. Og det føles som en liten mannsalder siden. Her på Bjerke leker
barna ute i snøen daglig. På ski, med ball, skøyter og akebrett. Ingen gjetere
følger med.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Ingen er redde, ingen
demonstrerer og løper rundt med plakater. Men det er flere macheter i hvert
borettslag på Tøyen enn det er ulver i hele Norge. Resultatlista er tydelig,
statistikken er klar. Det er vi som burde løpt rundt med røde hatter, plakater
og vært i harnisk. Det er her folk blir angrepet. Det er på tide å våkne. Lillebror
overlevde rødnisseulveflokken en hel sykkelsesong. Da bør det være muligheter
også for Ola Nordmann til å finne en løsning. Vi var først til Sypolen og har krysset stillehavet på bamubusflåter. Da klarer vi noen ulv..<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Nå er det snart enda flere ulver ute i skogen. Fiskene er i ferd med
å våkne fra dvalen. Min dvale har vart i halvannet år. Jeg har kopiert
eksperimentet til Kristoffer Skau. Forfallet han opplevde i 2001. Skau var
rimelig medtatt etter en uke i glassburet. Mitt forfall har pågått i snart 100
uker. Kunne skrevet en tre binds leksikon om Fiskekroppens siste strabaser. Det
holder med den korteste kortversjonen. Det startet med en skulderoperasjon og
et sår som ikke ville gro i 2017, muskler som sovnet, en form som ble dårligere
og dårligere for hver dag, bein som ikke lystret og blodprøver som lyste rødt
på samtlige parametere. Hva som skjedde vet ingen sikkert, men noe sa i alle
fall kabom stopp. Våren 2018 sjekket jeg langt oftere inn på
Universitetssykehuset enn på Kikutstua. Det sier seg selv at det ikke er
lovende. Så kulminerte det hele med en akillessene som eksploderte som lyden av
en alt for skarpladd riflekule i mai 2018. Lyden var som kanonen til
jaktkollega Nilsen, ingen passerer den like hel. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiqJvIOMnwJwxaf3aacNwzbNE3HA6jOhUxJScKkV35PMOizTgzEHkYJrxsHFk1ROj_yn5stje9Wm4p45pScNoIV9xdbNeWM1gTf3NpmK2OtkOe5F5fKAswZZ_K-0JeVhKunMI9iZ8cXCd4/s1600/Aalborg.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="960" data-original-width="528" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiqJvIOMnwJwxaf3aacNwzbNE3HA6jOhUxJScKkV35PMOizTgzEHkYJrxsHFk1ROj_yn5stje9Wm4p45pScNoIV9xdbNeWM1gTf3NpmK2OtkOe5F5fKAswZZ_K-0JeVhKunMI9iZ8cXCd4/s400/Aalborg.jpg" width="220" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Det har vært et tungt år i gjørma..</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br />
Nå har akillesen grodd sånn passe, leggstørrelsen er
halvert, sykkellårene borte og bukfettet er tredoblet. Men Fiskekroppen lystrer
igjen. Jeg frekventerer nå på ski og sykkel i ny og ned. Kroppen er i ferd med
å nå en slags vater. Den fysiske alderen virker å ha blitt 23 år eldre i løpet
av 1,5 år og legejournalen min er allerede på lengde med en godt over middels
kriminalroman. Det er bra helsearkivet skal til Tynset, det er utenfor Swixulvesonen,
her ligger journalen trygt. Håper bare de har satt av nok gigabyte. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg har mosjonert fra tid til annen det siste året. Det er
jo rett så trivelig å være mosjonist. En times formiddagsøkt i lett sone de
dagene sola skinner er jo bare fryd og glede. Kanskje kan man også ta med fruen
på tur. Jeg kan leve særdeles godt med en slik tilværelse, ja det er faktisk
helt strålende. Familien er også superhappy med superpappa som plutselig har
supergod tid. Som ikke skal sykle åttetall rundt de på alle turer. Ikke skal
dra opp til spurt på hvert gateskilt. Storørreten skalv også av frykt hele
sommeren, skogens dyr levde med konstant dødsangst hele høsten. Fangstmannen
var hissigere på grøten enn tidligere år. Et sted måtte jo energien få sitt
utløp. <o:p></o:p><br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhPicZxaospZmScoWROE6e2WLj-lXVcfUSXt3qs6tzAn7CzGDif1jBmDo9-3EtT61Sef5-ITQc4hmNNOg6_y4CvCNW45v2q4_7jswD7lbK83ML9wI3X9FNo4ELJRJ7TqfguPB_t6LCw0qY/s1600/55771674_582188838968516_7115055355268169728_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhPicZxaospZmScoWROE6e2WLj-lXVcfUSXt3qs6tzAn7CzGDif1jBmDo9-3EtT61Sef5-ITQc4hmNNOg6_y4CvCNW45v2q4_7jswD7lbK83ML9wI3X9FNo4ELJRJ7TqfguPB_t6LCw0qY/s400/55771674_582188838968516_7115055355268169728_n.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En av høstens finere dager på tur...</td></tr>
</tbody></table>
</div>
<div class="MsoNormal">
Bordet er altså dekket, duken er pyntet, stearinlysene er tent og biffen er perfekt modnet og stekt, Det er på tide å legge bort konkurranseskoa.
La yngre krefter slippe til. Da gjenstår bare å si adjø. Det er bare en hake, eller
to, eller tre. Laget kjører på videre, Vi har en ny sulten flokk. Vi har fått med oss et par spenstige damer og en kokos fra Baltikum i flokken. Alfahannen Nesteby, som er en halv mannsalder eldre enn meg, han holder jo fortsatt ut. Trening
er fortsatt jævla gøy. Og følelsen av å mose de andre, den er bare så jævla digg. Frontallappen har ikke utviklet seg noen retning. Og
sist men ikke minst. Rødnissene er borte. Nissefar har evakuert til Italia og
nisseungene har meldt overgang til sirkus Arnardo. Med sine nye gjøglerdrakter
har de også fått biroller som slottsklovner på nyinnspillingen av Reisen til
Julestjernen. Noen med hjelm, andre uten. Seierspallen ligger altså åpen. Da
blir det for dumt å kaste inn sykkelen.</div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUDIzm-IN7vBYYttLhOOctt3p6BGKvPOf7y76SH0rDLtWr3-_w74zgprEiZGqsHO96bO7YzYQt_zk8d4PgbSNNvgJ2KUUkcyJTIJm-9zXwnyc0nAIzsedEcG19xz-dGWiS73TOp_xKo_g/s1600/J%25C3%25B8glere+1.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="960" data-original-width="960" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUDIzm-IN7vBYYttLhOOctt3p6BGKvPOf7y76SH0rDLtWr3-_w74zgprEiZGqsHO96bO7YzYQt_zk8d4PgbSNNvgJ2KUUkcyJTIJm-9zXwnyc0nAIzsedEcG19xz-dGWiS73TOp_xKo_g/s320/J%25C3%25B8glere+1.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Sirkus Arnardo tar gjerne over rollen til Dynamittharry.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgC2rUpX-LMYL2MskvpU5QzNI4z6iIce-QUMqRL0cEjUmJaHuQGIt4PIAimuIER3caS8CBXukhuEe2Jm3Twa3-E4N-CIXPUuSnMb-cZ_pSzblvNfAQ5yXRt0kZDndCXcjmgmr0xtd5YJGo/s1600/J%25C3%25B8gler.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="302" data-original-width="460" height="210" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgC2rUpX-LMYL2MskvpU5QzNI4z6iIce-QUMqRL0cEjUmJaHuQGIt4PIAimuIER3caS8CBXukhuEe2Jm3Twa3-E4N-CIXPUuSnMb-cZ_pSzblvNfAQ5yXRt0kZDndCXcjmgmr0xtd5YJGo/s320/J%25C3%25B8gler.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
Man kan bare ikke avslutte sykkeleventyret med punktering og
ballongsprekk i Skaidi 2017. Jeg lovte å komme tilbake til verdens beste
arrangører i Finnmark. Og det løftet har jeg tenkt å holde. Jeg vil også se Nordsjøen på sykkel en gang til, man kan ikke forlate Nordsjørittet liggende i fosterstilling bak målseilet. Jeg hører hjemme på pallen der. Det gode rolige liv
blir det alltids tid til i et annet liv. Derfor har jeg litt flere besøk på Kikut
enn hospitalet denne våren. Jeg har funnet frem oppskrifta fra barndommen. Legooppskrifta.
Kloss, for kloss. Litt større for hver gang. Litt mer krevende for hver uke.
Jeg har lært ett og annet det siste året. Kroppen er ikke som et sveitsisk ur.
Den kan stoppe, og da bør man lytte, ikke lade den helt ut. Da går den tom, og
da er det ikke en gang sikkert den kan lades igjen. <o:p></o:p></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_4aJNU_s80h1a_vzTYnXUOlsCQsjTiOlkpIIBsA2lMNx9O-WZWLKnk-v7qjxQKRGCqloHMvxeipWTdx2JbKCtLY1wICrs4VVTTRey4H7CsmudKdH7kMCUtUSUZRZekJBXCeSbiKizmOY/s1600/Nordsj%25C3%25B8rittet.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="924" data-original-width="1400" height="263" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_4aJNU_s80h1a_vzTYnXUOlsCQsjTiOlkpIIBsA2lMNx9O-WZWLKnk-v7qjxQKRGCqloHMvxeipWTdx2JbKCtLY1wICrs4VVTTRey4H7CsmudKdH7kMCUtUSUZRZekJBXCeSbiKizmOY/s400/Nordsj%25C3%25B8rittet.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Der jeg hører hjemme i Sandnes.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br />
Jeg er fortsatt ikke med på de hardeste øktene. Jeg snur
fortsatt på de lengste turene. Men jeg er tilbake i manesjen. Jeg har fått trua
på at jeg en gang kan sykle fort igjen. På noen perfekte dager. I en perfekt løype. Jeg er blottet for ambisjoner, O2, røde
blodceller, sykkelmuskler og utholdenhet. Men spekket med pågangsmot,
engasjement og humør. Hvor langt man kan komme med de ferdighetene gjenstår å
se. Men jeg gir det et slags realt forsøk. I mitt lille store hode har jeg alt
å vinne. Og i det lille hodet tror jeg at jeg vet hva som skal til. Bare tiden
vil vise hva som er mulig. Men en ting er sikkert. Det finnes ting som betyr så
uendelig mye mer enn to hjul, stoppeklokke og wattverdier. Så om kroppen ikke
svarer ja finner jeg på andre ting. Det er faktisk mulig det også..<o:p></o:p><br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjA_igGgQj3y6aUnEY-Nun7lKE3_q91k8ReKl5DC5rJGYFwLdmlEkIJGZOSFM5GRIoL0dMk1jzoK-meesnEvqFph9tBQM-VGrZae494Zj3XhSCRBayGZ51F47q6GmXJaSaHFvDrp8Gzt8k/s1600/54256704_2290126684647688_3779188934030917632_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="889" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjA_igGgQj3y6aUnEY-Nun7lKE3_q91k8ReKl5DC5rJGYFwLdmlEkIJGZOSFM5GRIoL0dMk1jzoK-meesnEvqFph9tBQM-VGrZae494Zj3XhSCRBayGZ51F47q6GmXJaSaHFvDrp8Gzt8k/s400/54256704_2290126684647688_3779188934030917632_n.jpg" width="221" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En ny Fisk på stadig Storfiskjakt.. Vi gleder oss allerede til isen blir borte!</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Og noen minner tar jeg med meg inn i evigheten.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibIoTn18DobUzFSgjrAly6uKJjfoQiYxnPmC2eGWBdvqWq45z0U7noNbxBmfFtrILchTZTdaGAS5NzRaKL2-9uZXSv5Woc5rGxIgt1GKvHfcDlSAzIzhv3jsuGDqEYyqVWgotwXdfOmzA/s1600/Norgesmenster+1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="276" data-original-width="183" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibIoTn18DobUzFSgjrAly6uKJjfoQiYxnPmC2eGWBdvqWq45z0U7noNbxBmfFtrILchTZTdaGAS5NzRaKL2-9uZXSv5Woc5rGxIgt1GKvHfcDlSAzIzhv3jsuGDqEYyqVWgotwXdfOmzA/s1600/Norgesmenster+1.jpg" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Men nå ser vi mot sommer. Gjensynsgleden er på min side sykkelfolk!
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
GamleFisk<o:p></o:p></div>
<br />Anders og Eirikhttp://www.blogger.com/profile/09825854189810338336noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3210699715499543758.post-40383398687021776932019-02-19T13:34:00.000-08:002019-02-19T13:36:47.861-08:00Gjennom Nordmarka på ski<span style="background-color: white; color: #1d2129; font-size: 10.5pt;">Tilbake på sykkelen, hverdagen og en
slags komfortsone. Kroppsverket begynner å avta, og jeg slipper å telle til 10 for
å stå ut av senga. Lørdagens Grenadermarsj ble en seiglivet affære. Slik den
naturligvis skal være. Å traske 90 km på langrennski, med nærmere 2000 høydemeter
setter sine spor...</span><br />
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "inherit" , serif; font-size: 10.5pt;">Når man starter en lørdag med
å cruise gjennom Oslo downtown klokka fem om morran blir man vitne til litt forskjellig.
Mellom avisbud og veiarbeidere prøver en og annen kandidat å finne veien hjem
etter en fuktig natt. Med kebaben i hånda, røde tall på konto og en halv
evighet til neste stipend. Noen scroller gjennom tinderen i et siste desperat
forsøk på en slags avkastning. Det ender selvsagt resultatløst.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "inherit" , serif; font-size: 10.5pt;">Når man skal gå Grenader og
etterhvert nærmer seg Akershus festning treffer man imidlertid en gjeng
likesinnede sjeler. Kriblende sinn som har betalt nærmere to høvdinger for å finne seg
sjæl gjennom en dag på ski i Nordmarka. På festningen parkeres bilene. En buss frakter
deg til start i Hakadal og tilbake igjen fra Asker noen timer, opplevelser og erfaringer senere.<br style="mso-special-character: line-break;" />
<!--[if !supportLineBreakNewLine]--><br style="mso-special-character: line-break;" />
<!--[endif]--><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "inherit" , serif; font-size: 10.5pt;">Lørdagens første store opplevelse kom
tidlig. På bussturen fra Akershus festning. Med noen få timer i bingen som
utgangspunkt blir gluggene fort tunge i et varmt og deilig bussete. Så tunge at
undertegnede slokna med Circle K sin maxi kopp i hånda. 4 brennhete desiliter med rykende
koffein på hodet. Normalfordelt i hele skrittet. Da var ikke øyelokka særlig
tunge lenger. Og jeg skulle starter Grenaderen 2019 med nescafe gull på halve
skidressen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "inherit" , serif; font-size: 10.5pt;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhK1zq4DZOh0Py2Klra9TanZE2RDLVBghW6FhZqoG7GgGPgqMMH4ksv_4wCTrIAR0iGaLvp3y0IVKoSIMo69FDhUY0zRmChE7dDj7Al9uF1RsbLNTOLa4Bc7YRgQxck5_fC8vlGFyc4Rcg/s1600/20190216_055813+%25281%2529.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhK1zq4DZOh0Py2Klra9TanZE2RDLVBghW6FhZqoG7GgGPgqMMH4ksv_4wCTrIAR0iGaLvp3y0IVKoSIMo69FDhUY0zRmChE7dDj7Al9uF1RsbLNTOLa4Bc7YRgQxck5_fC8vlGFyc4Rcg/s400/20190216_055813+%25281%2529.jpg" width="300" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "inherit" , serif; font-size: 10.5pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "inherit" , serif; font-size: 10.5pt;">Vel fremme på start legger jeg mot
all fornuft opp en strategi om å åpne hardt. Det jeg behersker minst dårlig på ski er naturligvis oppoverbakkene.
Og dem er det flest av i starten. Etter motene opp fra Hakadal er det raskt og
flatt inn til Kikutstua. Her vil jeg ha skyss med noen stakemonstre. Planen er
å finne mitt tempo deretter. Det går bra lenge, men lefsene som tidligere har
vært omtalt som mine soleklare rennski er lite egnet for lagvis med klister. De
har gitt meg mange gode opplevelser, men er de nok klare for Haraldrud
gjenbruksstasjon. Kjenner raskt at feste under skia begynner å avta, raskt. Det
er panserspor, og slitasjen på brors innbrente klister nærmer seg
bristepunktet.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Beina må samles og armene
kobles inn for fullt. Det er kritisk. De er i utgangspunktet ikke egnet for
denne oppgaven, og må spares lengst mulig. Tenker på Il tempo gigante når alle
lampene lyser opp Flåklypa stadion som et sirkus. Det føles litt slik. Jeg mister
gruppa med stakemonstre rett før toppen av bakkene. Tilbake som en skute på
vei ned blir jeg seilende alene i motvinden til Kikut. Seiling i motvind er en tragisk idrett.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "inherit" , serif; font-size: 10.5pt;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGhqeJFPBJI5pMx39TdybMaJoDp5OHKXgoSlbcgKlFOXXfp57kRx9OOb4VenF7AbQp8HpykdgfziBQCTNniGbBdaVFdLUWz_o2jkfdSkGCvuO00Og9Bau3AAJrNPhz6eIutGYf4tqQspc/s1600/20190216_071403.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGhqeJFPBJI5pMx39TdybMaJoDp5OHKXgoSlbcgKlFOXXfp57kRx9OOb4VenF7AbQp8HpykdgfziBQCTNniGbBdaVFdLUWz_o2jkfdSkGCvuO00Og9Bau3AAJrNPhz6eIutGYf4tqQspc/s400/20190216_071403.jpg" width="300" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "inherit" , serif; font-size: 10.5pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "inherit" , serif; font-size: 10.5pt;">Jeg har da hatt en del begrensede
ski opp gjennom, men aldri i mitt 27 år lange liv har jeg stoppa for å smøre
skiene midt under et renn. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Men 75 km med
dårlig feste, det går rett og slett ikke. Da kommer jeg aldri til å få oppleve
søndag 17.februar. Skuta på vei ned vil da kaste ankeret for godt. Legge til kai på en øde øy. Må
av med skia å smøre på første stopp. På Kikutstua er det selvbetjening. Får en dunderspekt
tube med VM-klister i hånda. Innholdet er som størkna superlim. Adrenalintilførselen
øker. Voldtar tuben og får klint på et par solide kladder midt under festesonen.
Oppå den fine såla med isklister som storebror har slitt for å brenne inn
kvelden i forveien. Forholdsvis suboptimalt opplegg. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "inherit" , serif; font-size: 10.5pt;">Hinker meg videre. Med ski som lugger. 75 km til mål.
Jeg har svidd av et lass med krefter til ingen nytte. Armene er allerede like
vissen som gressplenene utafor Økernbråten borettslag en brent sommerdag i 2018. Har stått fem minutter og krangla med
universaltuben på Kikut. En universal dårlig start. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "inherit" , serif; font-size: 10.5pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "inherit" , serif; font-size: 10.5pt;">Sliter med å finne roen.
Tar dårlige valg. Så kommer også smertene i høyre albue. Den såkalte golfalbuen
sier de faglærte. Forbanner hele golfsporten langt inne i sjela. </span><span style="color: #1d2129; font-size: 10.5pt;">Sammen med golfalbuen kommer de
dårlige tankene. Skal man rett og slett gi blanke da? Føler det meste har gått
i dass siden kaffekoppen gikk på hue i fanget. Snur om på flisa. Bruker den begredelige
åpningen til noe positivt. </span><span style="color: #1d2129; font-size: 10.5pt;">Roer ned
sinnet og finner faktisk igjen flyten i gåinga. Koster på meg noen sekunder ekstra på
Storflåtan som er neste matstasjon. Kaster ned fire kopper sportsdrikk og tar
med en bixit i farta. Bixit i en slimete, andpusten munnhule er tråkige greier.
Dette blir som hurtigtørkende betong å regne for en byggingeniør.
Rene sementen i gommen denne bixiten. Vurderer å ta ut bixiten hel og få en
gratis avstøpning av tennrekka, men har ingen plass å lagre avstøpningen i 50
km. Som en gave fra åven kommer det noen få regndråper på myrene ned mot Løvlia.
Jeg gaper opp å suger inn noen dråper av frihetens regn, får noen av dem i munn og jobber
ned resten av bixiten.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "inherit" , serif; font-size: 10.5pt;">Ved Løvlia er man nesten halvveis.
Jeg har konsumert noen boller på Løvlia i løpet av mitt byliv. I ro og mak med
gode treningskompiser. Ingen boller på tapeten denne gang. Har en brødpose med
crampfix hengende å dingle inni skidressen. På den posen står det Løvlia. Nå
blir oppgaven og åpne sikkerhetsnålen som er festa i skidressen. Ta ut posen, svelge
crampfixen uten å svelge posen. Og uten å hekte sikkerhetsnålen tilbake på feil
plass. Til og med Lars Berger har skutt sine fulle hus med høy puls. Dette bør
det være en overkommelig oppgave. Det er bare så vidt. Biter over hele posen og
prøver å få tunga til å skille krampetabletter og plast. Det går ikke helt
uten komplikasjoner, men med nye kopper sportsdrikk på Løvlia går alt ned i det
store sluket. Ingen bixit i farten denne gang, men en dobbeltdekker med
smøreost. Vurderer å hive litt av smøreosten under skia, men prioriterer
næringstilskuddet istedenfor. Det er harde prioriteringer hele veien. Dette må vel være
den såkalte 24-timers utøveren.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "inherit" , serif; font-size: 10.5pt;">Albuen er vond, men ikke uutholdelig.
Smertene i venstre albue begynner også å melde seg på. Skia begynner å bli
forholdsvis bedriten igjen, men vet at Milslukern sport har smøreservice på Kleivstua
etter ca. 60 km. Der står min gode kompis Thomas Sandvold klar med helproft utstyr.
Har innsett at jeg må stoppe å smøre igjen. Det kan være forskjell på liv og
død. Sandvold brer ut ny og deilig klister under begge skia. Får nesten en tåre i
øyekroken når jeg ser hvordan ny og riktig festesmurning blir fordelt utover hele festesonen. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "inherit" , serif; font-size: 10.5pt;">Magekrampene har i aller høyeste
grad begynt å melde sin ankomst. Jeg kan ikke plante stavene for kontant ned i
snøen. Både på grunn av smertene i albuen, men også fordi krampa i magen setter
seg. Og da må det tøyes. Har aldri tøyd magekrampe før. Vet ikke hvordan det
gjøres. Ren improvisering. Konkurrenter og tilskuere beskuer metoden som
praktiseres. Den er definitivt ikke tatt fra noen lærebok. Dette har de nok
ikke sett før. 192 cm i kondomdress. Med gullkaffe i skrittet, rosa briller,
en tom brødposedong hengende i skidressen. Med lange fangarmer som beføler hele
mageregionen i høy frekvens. Mens han prøver å bevare farten på skia. Dette må jeg gjøre 5-10 ganger i løpet av de siste
30 kilometerne. Før Sollihøgda må jeg faktisk stoppe å tøye i 15-20 sekunder da
jeg er usikker om magemusklene er på tur ut av dressen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "inherit" , serif; font-size: 10.5pt;">Med noen tilpasninger får jeg
tilbakelagt de resterende kilometerne. Etter en berg og dalbane av en tur når
jeg til slutt Jansløkka skole i Asker. På en 30. plass, en evighet etter vinner
Øyvind M. Fjeld. Resultatmessig, og tidsmessig er jeg rimelig skuffet. Det er
åpenbart. Men med ymse innslag av motgang underveis er jeg også noe lettet av å
vær i mål. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "inherit" , serif; font-size: 10.5pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "inherit" , serif; font-size: 10.5pt;">Det er lov å si seg fornøyd her i livet, selv om ting alltids kunne vært
nærmere det man tror er perfekt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "inherit" , serif; font-size: 10.5pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "inherit" , serif; font-size: 10.5pt;">//E</span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjCAYgEbJQ2eI8iMxLdDUhKduFGyvjYi6G4FeNv28B15wAeLTAFGfURIQA7QMshX9n_uyE14dnFba6VVhKyrIR8SLLTMjNNGTuhaLEw_UdAPXVicdlJldXon1hVJlZQwlVjfG6AGlAm_Hw/s1600/grenader.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="710" data-original-width="474" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjCAYgEbJQ2eI8iMxLdDUhKduFGyvjYi6G4FeNv28B15wAeLTAFGfURIQA7QMshX9n_uyE14dnFba6VVhKyrIR8SLLTMjNNGTuhaLEw_UdAPXVicdlJldXon1hVJlZQwlVjfG6AGlAm_Hw/s400/grenader.jpg" width="266" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #1d2129; font-family: "inherit" , serif; font-size: 10.5pt;"><o:p><br /></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<br />Anders og Eirikhttp://www.blogger.com/profile/09825854189810338336noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3210699715499543758.post-39523104276001312052019-02-01T10:25:00.000-08:002019-02-01T10:25:19.165-08:00Blanke arkFørste måned i 2019 er allerede passert. Rettstaten Norge har pissa bort et anstendig lass med penger. Om Eirik Jensen er purk eller skurk vites fortsatt ikke. Treningssentrene i byen begynner å normalisere seg igjen, nye nyttårsforsetter har sprukket på uke 5 nok en gang. Som et vissent juletre har igjen denne portalen for psykososiale betraktninger tatt seg en lang og god juleferie.<br />
<br />
En sniktitt på siste innlegg forteller meg at Skaidi Xtreme var forrige korsvei med bloggtilværelsen. Siden den gang er hundretusenvis av skritt forsert i skog og mark. Fryserne i Aumliveien er fylt opp med naturens herligheter. Før fryserkontakten ble dratt ut av undertegnede 3.juledag. Siste innskudd med julerådyr skulle vakuumpakkes. Fryserkontakten ble aldri tilbakeført til støpselet. Midtveis i januar kommer telefonen fra opphavet om at det dufter kadaver i hele kjelleren, og at Fias på Tynset er et fryseskap rikere.<br />
<div>
<br /></div>
Så står man tilbake med en fryser i minus og blanke ark foran 2019. Jeg har fargestiftene i hånda og er klar til å farge det nye året i alle regnbuens farger.<br />
<br />
Vi har nylig presentert utseende til Team Ahlsell Cube 2019. Et fargekart som har fått to nye solstråler fra Nord og Sør. Samt en evighetsmaskin med baltiske aner som gjerne tilbakelegger 300 km før lunsj. Julie, Rakel og Justinas har blitt en del av laget. Positive tilskudd i stallen som skal hjelpe oss mot nye høyder. Vi blir vel antageligvis uslåelige også i 2019. Det skulle ikke forundre meg. Motivasjonen er på topp, og sportslige rammer ligger til rette for nok et år med sykkeleventyr. Da er det bare å trene.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMZExjko-F35o9Hn6Pqc4e01yxUtKBgF5VWQV2uNniCvTZVU6JxHuOMjIbpzoUVf6nujchNQaOh4F_2Kg4q7m1fCmH8hbyyDKvBIuBXg8nHlq5tt8cCyiOgqzIKuXJLf-ano_JkIoeMQ8/s1600/50793983_10161618810520422_4090669016127897600_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="836" data-original-width="1440" height="230" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMZExjko-F35o9Hn6Pqc4e01yxUtKBgF5VWQV2uNniCvTZVU6JxHuOMjIbpzoUVf6nujchNQaOh4F_2Kg4q7m1fCmH8hbyyDKvBIuBXg8nHlq5tt8cCyiOgqzIKuXJLf-ano_JkIoeMQ8/s400/50793983_10161618810520422_4090669016127897600_o.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
Litt trening har det også blitt siden forrige gang, med et par skjær i sjøen.<br />
<br />
Fra en forkjølelsesrunde ved sesongslutt var det glidende overgang til 5 dager i rypefjellet på Y-tjønnan. To generasjoner Fisk, høvdingen fra Kvisles jaktlag, debut for vår firbeinte venn Tricko og gnistrende rypetellinger. Bordet har vel sjeldent vært dekket for en større jaktfest. Tross et regelrett migevær de første dagene var det en upåklagelig tilværelse. Hundrevis av ryper om dagen. Tricko i toppform. Jegerne i bunnform. Summa sumarum et riktig ryper antall ryper med hjem.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipa0_0A_zXeR6DAqBkZuF13lKW8DAK8GoEfs89XsfRxRoijqhdXBubsAqO-LvMDjwjRRW5joSNuSSZQyYfdWeQM0QYMMFf87bOYRbNDsKFsGvOnkis4zgtwwIawCIo895pbR3lLcGHWDU/s1600/20180913_160152.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipa0_0A_zXeR6DAqBkZuF13lKW8DAK8GoEfs89XsfRxRoijqhdXBubsAqO-LvMDjwjRRW5joSNuSSZQyYfdWeQM0QYMMFf87bOYRbNDsKFsGvOnkis4zgtwwIawCIo895pbR3lLcGHWDU/s400/20180913_160152.jpg" width="225" /></a></div>
<br />
<br />
Tenningsnivået før en slik tur passerer naturligvis bristepunktet lenge, lenge før avreise. Undertegnede toppet de tre første dagene med et par bonustimer før mørkets frembrudd. Mens medjegere konsumerte leskedrikk i bua. Småjoggende rundt i fjellheimen. Gløtt av sol mellom vindkastene. Fullkommen sjelefred. Vill, men kvalifisert gjetning tilsier nærmere 90 km med fjellsko, sekk og børse de første tre dagene. Det må vel også kvalifiseres som trening.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi02JzQpiiR3Y0wlXRgRNBg5IN0DthwBDqrpKY9TSifgwSDiiDasA_b1la1x5hVAa8JJ7UK2PUb0Hnoo3AhEJekrf4S6SuKBfNTWmgTI9rumMToMCeijl_axXQ_djLHxrAu9eNh7w17BEM/s1600/Snapchat-1779456154.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi02JzQpiiR3Y0wlXRgRNBg5IN0DthwBDqrpKY9TSifgwSDiiDasA_b1la1x5hVAa8JJ7UK2PUb0Hnoo3AhEJekrf4S6SuKBfNTWmgTI9rumMToMCeijl_axXQ_djLHxrAu9eNh7w17BEM/s400/Snapchat-1779456154.jpg" width="225" /></a></div>
<br />
<br />
Da gluggene slo ut av soveposen på dag fire var det imidlertid noe som føltes fundamentalt på tryne. Jaktbua gikk rundt. Jeg lå i ro. Fortærte frokosten. Dro ut og fikk lagt ned ei rype i panserstand før resignasjon på ei bærtue var neste stopp. Kangla meg gjennom noen timer til før toløperen fra konfirmasjon måtte overrekkes til Fattern. Bare å vifte med flagget, peile seg tilbake til bua. Noe som er en utfordrende øvelse når det føles som at en konsumert tequilaflaske styrer joystickene til nervesystemet. Et karuselldøgn i soveposen senere var det bare å ta fatt på den lange veien hjem. Halvannen times marsj etterfulgt av en halvtime på sykkelen. Det var en særdeles lang tur. Ironman Hawaii. Vandret som en full sjømann gjennom fjellheimen, med hyppige 5-minuttere og et par-tre eksamener over noen elvekryssinger. Moses måtte lede folket gjennom Rødehvaet. Arne måtte lede sin yngste sønn hjem over Nordya en dag før tiden. Begge hadde henda fulle, men begge lyktes.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivM2cZp8VvUdtsCnOIhjIWUfP0ctGHTPB_ZSBYbHd807-2SEhnb5HCJ9B4Jt-n841_0-8rsfgjPg1fdI8xgXV9mpBdNY9AY5BqOGRfnjmn78g5v_3HnjTrKiL-GdsQUZOT8d8n9A6rAmA/s1600/20180912_070310.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivM2cZp8VvUdtsCnOIhjIWUfP0ctGHTPB_ZSBYbHd807-2SEhnb5HCJ9B4Jt-n841_0-8rsfgjPg1fdI8xgXV9mpBdNY9AY5BqOGRfnjmn78g5v_3HnjTrKiL-GdsQUZOT8d8n9A6rAmA/s400/20180912_070310.jpg" width="300" /></a></div>
<br />
<br />
Hjem til mor på legevakta og fikk etter litt om og men stadfestet virus på balansenerven. Tre treningsfrie uker i brisen tilstand. En ustabil sykkelpendler mellom Bjerke og kontorpulten som fasit.<br />
<br />
Fikk børstet av meg svimmelheten raskere enn fryktet. De med hvite frakker antydet måneder. Gutta jeg bor med hadde nok sett mørkt på det. Det slapp vi heldigvis. Fikk nye to måneder med jakt og andre fantestreker. Prøvde meg som crossrytter på superpokal. En skandaløs svak prestasjon. Tror i det minste underholdningsverdien var god for de fremmøtte. Storebror og eldste nevø humret i alle fall høyt og godt på sidelinja..<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgA-K-KketZhqZg-ik5FfcJHusmr8Rx7hfDCl_nv8GlR887FNT5pxAIT6f2bKz1vOXbboVpUxQ4qm9uCIEYfgmJSaSNYwPu1T0BNGJrS07yabFnzzGCNGJjcfUCPy0D3Rgo3A-IWqVzCJU/s1600/FB_IMG_1539550438251.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="960" data-original-width="1440" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgA-K-KketZhqZg-ik5FfcJHusmr8Rx7hfDCl_nv8GlR887FNT5pxAIT6f2bKz1vOXbboVpUxQ4qm9uCIEYfgmJSaSNYwPu1T0BNGJrS07yabFnzzGCNGJjcfUCPy0D3Rgo3A-IWqVzCJU/s400/FB_IMG_1539550438251.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
Høst blir til jul. Og julen i Østerdalen pleier å by opp til både dans og et anstendig antall treningstimer. Slik ble det ikke denne gangen. Mine Bjerkenaboer i Økernveien skulle alle feire jul i Aumliveien 6 i år. Til og med brors svigers var invitert. Sammen med søster og hennes familie ble det et solid startfelt. Rekordoppmøte. Når undertegnede troppa opp i nissekostyme på døra ble det mange bruddforsøk i stua. Sammen med Bjerkenaboene mine ankom et aldri så lite diaregilde verden sjelden har sett maken til. De hadde gjort unna sin runde før julekvelden. Nå var vår tur.<br />
<br />
Julekvelden ble akkurat forsert før severdighetene var i gang. Jeg våknet 4 timer ut i egen fødselsdag med en ribbeeksplosjon i magen. På den tredje pendleturen i fosterstilling mellom senga og badet var det fri flyt i alle retninger. Da klokka blir 10.00 begynner jeg å bli lei av å se på gåsehuden som stadig vokser under dyna. Stabler meg opp på beina. Lusker meg opp i stua. Det er stille i huset. Er folket ute på ski? Er de inne hos Søster på frokost? Neida. Det er de aldeles ikke. Får først øye på fattern. 194 skjelvende centimeter ligger utstrakt på sofaen. Med hue under puta. Tviholder på pleddet som om det er laget av 24 karat gull. "Det må da vær noe helvetes smittsomt" Han kikker tomt ut i rommet. Maska taler for seg. Ser ut som han har bodd på sofaen i flere uker. Så kommer muttern traskende. I morgenkåpa fra soverommet. Hun ser ikke bare "dorsk" ut som hun selv sier. Det er fullkomment havari. Det er kollektivt mannefall. Husstanden lever i symbiose. Men det er ikke bare husstanden vår problemene har oppstått. Herlighetene har alt tatt med seg noen gjester i samme slengen også. Svoger Henning, kusine Ingrid og Kristine som feirer jul med slekta nedi Brumunddal lider også samme skjebne. Okkuperer hver sin dass rundt om i det norske hjem. Det blir ingen bursdagsfeiring i år. Aumliveien 6 er som et spøkelseshus denne første juledag. Slike runder går heldigvis over i en fart. Vi fikk etterhvert konsumert et dusin riflekjeks og noen mil på ski også denne julen.<br />
<br />
Januar måned har vært av den bedre sorten. Med lange turer, harde turer, bedriftskaruseller på ski og annet krydder i hverdagen. Nå er det bare å gi gass utover vinteren. En ny sykkelsesong venter i det fjerne. Med Norgescup på hjemmebane i Østerdalen og EM i Rondane er det mye fett å glede seg til. Det blir kult.<br />
<br />
//E<br />
<br />
Noen høstglimt fra 2018<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhx-TOrUzonCSJMXXV14R6tNF_NuyiuOEzUEAq3pUuH74KwcMAGyUN5EnpQG0khnnU2lvu0F6rBtKyd2EOge62t0g1aDF18G_0aA7oCqeBO5zubbUaLY_EzFA80Rsi-qZ1cNUUcl4UoBDM/s1600/20180826_193315.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhx-TOrUzonCSJMXXV14R6tNF_NuyiuOEzUEAq3pUuH74KwcMAGyUN5EnpQG0khnnU2lvu0F6rBtKyd2EOge62t0g1aDF18G_0aA7oCqeBO5zubbUaLY_EzFA80Rsi-qZ1cNUUcl4UoBDM/s400/20180826_193315.jpg" width="225" /></a></div>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcC4E92gh1tXdpj7WU7SpJ7Lpb3rMlzhg7eTeTaPKF1emVoafJiC9OeAn-wQCvTr9jh1KJNq-iKbLKtUWnSN6jRxXFWebHDZZm6CJqAfOsI2VItwnebGFLw7ehkgG8RcxifMuF4JPxV1k/s1600/20180910_164614.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcC4E92gh1tXdpj7WU7SpJ7Lpb3rMlzhg7eTeTaPKF1emVoafJiC9OeAn-wQCvTr9jh1KJNq-iKbLKtUWnSN6jRxXFWebHDZZm6CJqAfOsI2VItwnebGFLw7ehkgG8RcxifMuF4JPxV1k/s400/20180910_164614.jpg" width="225" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjL3E14PLWz_ypVD5FGTcSo9IcKvzgroq7N82iRPnA5F26803xtRH99zGl1vR0BGwSKh8h16uoH4g_16G4z1zHtM0W2j8F3lkRjVV46NGi2-ZrD3dhW94DgawMq7TwQiD6jPp4I2eM_TZ8/s1600/20180922_120609.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjL3E14PLWz_ypVD5FGTcSo9IcKvzgroq7N82iRPnA5F26803xtRH99zGl1vR0BGwSKh8h16uoH4g_16G4z1zHtM0W2j8F3lkRjVV46NGi2-ZrD3dhW94DgawMq7TwQiD6jPp4I2eM_TZ8/s400/20180922_120609.jpg" width="225" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgaaN3HzNY3Yc9pYSlDVQM8RY6vOvxMtPlbM3aIa7KFHWXMdf_k97CSzuwjQgK6N2UJlgEqo1p5JG1HGsPkAhXhgUziDBKLmceUVH0a0CvXq_TmNQyJlpYb6UOP185r7gp79dquwLDZCms/s1600/20180922_134729.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgaaN3HzNY3Yc9pYSlDVQM8RY6vOvxMtPlbM3aIa7KFHWXMdf_k97CSzuwjQgK6N2UJlgEqo1p5JG1HGsPkAhXhgUziDBKLmceUVH0a0CvXq_TmNQyJlpYb6UOP185r7gp79dquwLDZCms/s400/20180922_134729.jpg" width="300" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhezLiMgF-7BalRFxd-bLmtC5OmUzYMImRiSN6fbkqUmgUBC5hlU7f1FBsVQhRODYFs2EUtBmKfFHN6JCSxGeW8ZZLZehUNINe_Kmy0KU_Om8NGnbZiYqM9Hr1y4FKMH2cGY3qlDMv-fow/s1600/20180926_145844.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhezLiMgF-7BalRFxd-bLmtC5OmUzYMImRiSN6fbkqUmgUBC5hlU7f1FBsVQhRODYFs2EUtBmKfFHN6JCSxGeW8ZZLZehUNINe_Kmy0KU_Om8NGnbZiYqM9Hr1y4FKMH2cGY3qlDMv-fow/s400/20180926_145844.jpg" width="225" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6kc3Fqyx2wxzF-WVo5WX1c8RjgCq3oMLQelenqpuCAZVmr96oLL9yQnDJTDoWUejNfSpo7nhT7MYdQL7DMuOYp65orN8t-XYjnwx6u6Es6318rOj9IFuolv_Yrq6T7SjgCiatQkRTs6U/s1600/20180928_100535.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6kc3Fqyx2wxzF-WVo5WX1c8RjgCq3oMLQelenqpuCAZVmr96oLL9yQnDJTDoWUejNfSpo7nhT7MYdQL7DMuOYp65orN8t-XYjnwx6u6Es6318rOj9IFuolv_Yrq6T7SjgCiatQkRTs6U/s400/20180928_100535.jpg" width="225" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOnxEUturk7Sx5AzrdivI5vtSwCIAO6o6vXZ52_d1Ud5Q0w26o2LC4WXszTlxFj30FgZrhZnKW1vrgvfvUu9dkyJJ8GV3l-AVxUh-Rkow-7XK9bTD5SxIwSWdyG9a666CNqwTsFQKaAkU/s1600/20181006_104729.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOnxEUturk7Sx5AzrdivI5vtSwCIAO6o6vXZ52_d1Ud5Q0w26o2LC4WXszTlxFj30FgZrhZnKW1vrgvfvUu9dkyJJ8GV3l-AVxUh-Rkow-7XK9bTD5SxIwSWdyG9a666CNqwTsFQKaAkU/s400/20181006_104729.jpg" width="225" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEii19aiQPBzpAtXJfVphDbPGuYd1_8hxyhS45COJSyD8Sb75J6GLkXPXtSExkbMx3zNfLJE8TdL7hJ9BRkVcm2Plwa85vQT5DfJ7NtCfLwP2EIQrU69om7xHOwp5cYau7MepJ0eDFApgbU/s1600/20181020_115826.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEii19aiQPBzpAtXJfVphDbPGuYd1_8hxyhS45COJSyD8Sb75J6GLkXPXtSExkbMx3zNfLJE8TdL7hJ9BRkVcm2Plwa85vQT5DfJ7NtCfLwP2EIQrU69om7xHOwp5cYau7MepJ0eDFApgbU/s400/20181020_115826.jpg" width="225" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh3i2L04_u_YldhATfFB0Es8E5MyFIk73DPpy5-qWAKWX1H3mGev_G9N7QRDnaq0OOJzKFnrdzQm4QV-tkNJc0aN15brnY1j1J7ck-TOWHB2q_otsX13ilJHSAU_rdnapGqLeCsZQRTz-M/s1600/20181110_105414.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh3i2L04_u_YldhATfFB0Es8E5MyFIk73DPpy5-qWAKWX1H3mGev_G9N7QRDnaq0OOJzKFnrdzQm4QV-tkNJc0aN15brnY1j1J7ck-TOWHB2q_otsX13ilJHSAU_rdnapGqLeCsZQRTz-M/s400/20181110_105414.jpg" width="225" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgv973ONd6i1-j-DX31Cf7Yw-uo1hCm5QlouUhcsvseCwQEiWtAuRLRwpVPbeDb0m6Sma5SoQ6T5aMQt1tDjKzNsI8W2cJ4_3CEGrYdwRmlTfKbMBNPAm1xuENN_CJV8K6b5Dld4x52ejQ/s1600/20181117_154218.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgv973ONd6i1-j-DX31Cf7Yw-uo1hCm5QlouUhcsvseCwQEiWtAuRLRwpVPbeDb0m6Sma5SoQ6T5aMQt1tDjKzNsI8W2cJ4_3CEGrYdwRmlTfKbMBNPAm1xuENN_CJV8K6b5Dld4x52ejQ/s400/20181117_154218.jpg" width="225" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6WEHvsXpFZ9evJqMQQuekNkJjuRi8SKgRbEKbzfhsZqyUjL5fhUUXLC_V7P4k8tg5w7T1v2427xv_jPnC_4XJHWo60noJ35MZ0-ukEZF3sG12rhpK9m3Y9YXF4_zZbxbAAIjKAT6p2zM/s1600/20181118_095940.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6WEHvsXpFZ9evJqMQQuekNkJjuRi8SKgRbEKbzfhsZqyUjL5fhUUXLC_V7P4k8tg5w7T1v2427xv_jPnC_4XJHWo60noJ35MZ0-ukEZF3sG12rhpK9m3Y9YXF4_zZbxbAAIjKAT6p2zM/s400/20181118_095940.jpg" width="225" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1Rk_Vt1zduWpNxBCn4DKKkD2Vh8KP-6_Smf806kqenV3EDBnO9SQVL8YqHshrOSz2rJvXjKR2wH20NGLruTqrfwSN9t1MfGekNWYA-sEUJNhSy_mkSjv9Hvr98DpUTl66if7yKMGiKNY/s1600/20181118_124049.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1Rk_Vt1zduWpNxBCn4DKKkD2Vh8KP-6_Smf806kqenV3EDBnO9SQVL8YqHshrOSz2rJvXjKR2wH20NGLruTqrfwSN9t1MfGekNWYA-sEUJNhSy_mkSjv9Hvr98DpUTl66if7yKMGiKNY/s400/20181118_124049.jpg" width="225" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiOuXqjBKsMChqGnKbLWQp-21kz5eAjzWFt__PQLsK6-kgwjWpmh1XKMMyD1JaSv_DnufRqN4phHjDUnAp-u2-VfkEKsXuTKDGAp61ESBGFHaXXcD3r_X2I5ytADTT5kDgfTLV1kZp3mwk/s1600/20181124_121128.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiOuXqjBKsMChqGnKbLWQp-21kz5eAjzWFt__PQLsK6-kgwjWpmh1XKMMyD1JaSv_DnufRqN4phHjDUnAp-u2-VfkEKsXuTKDGAp61ESBGFHaXXcD3r_X2I5ytADTT5kDgfTLV1kZp3mwk/s400/20181124_121128.jpg" width="225" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Anders og Eirikhttp://www.blogger.com/profile/09825854189810338336noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3210699715499543758.post-48729854468402951732018-09-06T11:27:00.000-07:002018-09-06T11:27:50.158-07:00Antiklimaks og Xtreme lykke<br />
<div class="MsoNormal">
Vi er på vei hjem fra Alta, og Skaidi Xtreme Kristine og
jeg. Har akkurat fått tigget til meg runde to med kaffe på flyet og laptopen er
ute av hattehylla. Det er en anstrengt øvelse for en mann med 192 cm på
strømpelesten å sitte på fly. Tenker litt på alligatoren i dyreparken i
Aalborg som ligger og stanger nebbet inn i glassveggen på den lille pytten den
har til rådighet. Beina sitter fast innspent i åttetall under setet til passasjeren
foran meg, hårtustene subber i taket hvor enn jeg beveger meg, toppen av nøtta
stanger i takbuen når jeg går på dass, og overdreven tidsbruk på pc fører til
tennisalbue og dobbeltsidig kink i nakken. Gir det likevel et forsøk.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Tropesommeren går mot slutten. Sommer blir til høst, sykling
blir til jakt og broder fisk har gått fra pasient med fot i pose til reisen mot julestjernen i 2019.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Inngangen til denne helgen var et av karrierens største
antiklimaks. Ultrabirken. Med hele severdigheten noen dager på avstand er jeg i psykotisk stand til og komme med et lite tilbakeblikk.<o:p></o:p><br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Kl. 08.00 på Pellestova en lørdag sent i august hadde sommeren
for lengst sluppet taket. Buksekremen i sykkelshortsen var farlig nært
frysepunktet, men nøttene var fortsatt bevegelig og sinnet klart til dyst.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Man blir ikke akkurat skutt ut av startbåsen når Øyerfjellet
skal forseres på kryss og tvers over 110 km. En tetgruppe dannet seg allikevel raskt,
og da Granberg måtte stikke nebbet inn i servicebilen til sin Kristine våknet folket til liv og flyttet kjedet nedover på kassetten.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg tok kommandoen inn i et lengre stiparti og etter
litt hesblesing satt jeg der mutt alene med Dr.B i front. Vi kom ut på
grusen, og når mannen med 100 års ultraerfaring kommanderer «heil javnt tempo» så adlyder man det. Han
tok en føring for å gi en pekepinn på hva det innebar. Faen, det var jo rene
søndagsturen. Noen kilometer senere var birk sport og kompani tilbake i
dansen. Etter litt "rykk og napp"-sykling bestemte jeg meg igjen for å gire opp
i neste stiparti. På veistrekkene fikk jeg bare en saueflokk på bakhjulet så
fort jeg dro til, så det var bortkastet glykogen. <o:p></o:p><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiP4_xdhwYWcntm5yJkCiqYnywtBgwjdmIuVoV76cbPlLU5QmtU1QyF8k3lkhUhsHUUY-zgquNZPbG5MzBsy3wOUN6gXW8SXxuIcmh65zmT1wSQ2hLcPtdaB_WygMoI6i9KmF3cbBF-VW8/s1600/40051817_1105146459633636_1392516847919693824_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="960" data-original-width="720" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiP4_xdhwYWcntm5yJkCiqYnywtBgwjdmIuVoV76cbPlLU5QmtU1QyF8k3lkhUhsHUUY-zgquNZPbG5MzBsy3wOUN6gXW8SXxuIcmh65zmT1wSQ2hLcPtdaB_WygMoI6i9KmF3cbBF-VW8/s400/40051817_1105146459633636_1392516847919693824_n.jpg" width="300" /></a></div>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Kjørte jevnt hardt igjen i et kvarters tid, og ved utgangen på
neste grusstrekk var det bare meg og Granberg igjen. Vi kjørte partempo i et
par timer og sikret oss en solid luke til gjengen bak. Inn mot «finalen» de siste tre milene rakner
hele drømmeuniverset på et nanosekund. Antonsen på p4 snakker hyppig om kebaben
som figurerer som musesubstitutt ute på byen om businessen rakner i tolvte
time. Det Atle, føles som peanuts akkurat nå. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>En sylskarp gjenstand i gresset ned
alpintrekket fra Natrudstilen skiller himmel fra helvete. Torpederer gummien som
en bajonett i varmt smør. Dobbeltpunktering og mentalt dobbelthavari.
Har vel aldri vært vitne til desilitere med slangeløs guffene forlate dekkene i
en slik hastighet noen sinne. Rene vannguffesprederen oppi bakken den.<br />
<br />
Perkile i dobbeltsvarte granskauen. Det er bare
ikke til å tro. Det er til å grine av. På begge hjula. Er det mulig… Gjør et
ærlig forsøk på å begrense krisemaksimeringen som er en sann realitet. Prøver apatisk å tette begge hulla med samuraisverd. Det er som å demme opp nilen med en ertepose. Drar så to grønne lateksslanger ut av sekken. Takket være Håkon
kongesønn har man jo på birken med seg noe nevenyttig på ryggen. Putter i
slange foran uten at det kommer noen flere forbi. Putter i slange bak mens Dr.
B og Oddis kommer susende forbi. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>I det
jeg skal hive bakhjulet på sykkelen igjen hører jeg antydninger til en lyd som
setter kjerneblødningen i full sving. Med hender, klær og sekk full av dritt
havner det sjølsagt noe gris inne i slangen som gnager hull. Jeg er like
langt. Nå er sekken tom for slanger, og det kan jeg ikke laste Håkon for.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
En alpinbakke i Øyerfjellet er vitne til inkarnasjonen av en resignert herremann. Overvunnet av fjellet. Jeg føler meg like hjelpeløs som de
tre bukkene bruse som aldri kommer seg over brua. Trollet hjemsøker gummien. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Askeladden hiver sekken på ryggen og jogger i
vei videre med sykkelen ved sin side. Uviten om hvor hjelpen venter. Etter noen kilomøter treffer jeg Kristine, Turi, caddybilen og en pose med hjul. Mitt
hjelpemiddel på siste vei til Lillehammer. Kommer inn på 7.plass, gjør unna det
jeg må på Lillehammer og kommer meg avgårde.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgS5Z6ubrxttQGmJz_zq5cqjJ5qjJjkQqtCIEh5dn76fLjb9y_UVoOkDOEzjPaIlfDTK1hhCRevxWpDXpyCxcW1lV1op5jO2EZVwnMsOLF090wMQQPbfwkHDo1EusVYO3gnNnr_gcOpFgs/s1600/40035938_1105146436300305_4669051637447262208_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="960" data-original-width="540" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgS5Z6ubrxttQGmJz_zq5cqjJ5qjJjkQqtCIEh5dn76fLjb9y_UVoOkDOEzjPaIlfDTK1hhCRevxWpDXpyCxcW1lV1op5jO2EZVwnMsOLF090wMQQPbfwkHDo1EusVYO3gnNnr_gcOpFgs/s400/40035938_1105146436300305_4669051637447262208_n.jpg" width="225" /></a></div>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Hva er vel så bedre for å skape balanse i det mentale
regnskapet enn og reise til Alta, Skaidi Xtreme og evig gjestfrihet.
Fjorårsbesøket til meg og bror er hugget i stein for de innfødte i Finnmark. To
brødre som møtte opp der med et klokkeklart skilt lenket rundt halsen «jeg
reiser alene». Ikke styring på en døyt. Bare et helsikkes kaos fra ende til
annen. Vi overgikk oss selv på denne fronten i fjor. Etter at
halve Finnmark ble snudd på hodet, og hver en same var satt i sving hadde vi to
komplette sykler og fikk delta på severdigheten.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Dette skremte imidlertid ikke Susanne og Odd Peder fra å
legge en ny invitasjon i potten. Enkelte liker å leve litt på kanten.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Og det ble like Xtremt fett i år igjen. Jeg får igjen troa
på menneskeheten etter et besøk hos disse menneskene. For en gave fra gud. Det
er smått imponerende at man bare våkner en dag og bestemmer seg for å få med
seg venner/ bekjente og jobba rævva av seg for å stelle i stand Norges største
sykkelfest. Og det på en plass som i aller høyeste grad er en naturperle av de
sjeldne. Tenk ikke på det, men verdens metropol og møtested kan man ikke si at
Skaidi er. En hyttegrend i et veikryss så langt opp i gokk det er mulig å komme
om du setter Nordpolen under brøkstreken. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det ble en noe trøblete flyreise på vei oppover til Alta torsdag
kveld. Når flyvertinnen kommer og spør den lange staken som sitter vis a vis
midtgangen om han er pilot. Han svarer ja. «Kan vi spørre deg om og bli med
frem litt, vi prøver og lande dette flyet». Da blir det skjelving i buksa og
risting i toppen på noen og enhver. Etter en god halvtimes vaking over Tromsø
by kommer det en vak stemme inn på speakeranlegget som melder at vi får
ikke ut «flåppsen». Med råd fra den lange staken har de likevel funnet ut at vi
kommer til å lande i Tromsø. «Vær forberedt på bråbrems».<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Vi går inn for landing og det bremses som anmodet på
speakeren. Dama ved siden av har katta i bagen mellom bena. Den får trykkfall
mellom øra og vræler ut over hele Nord-Norge. Men ned kommer vi nå. Like hel og
ikke så trøtte mer. Veien videre er imidlertid usikker. Den samme røsten kommer inn
på speakeren og melder følgende: «Som dere sikkert forstår kommer ikke dette
flyet til og fly videre til Alta som planlagt, reisende som skal videre til
Alta bes ta kontakt ved spørsmål». Javel, hva innbiller du deg egentlig? Om jeg
har spørsmål eller ikke til flyet som ikke går? Er det buss for fly gjennom
hele Nord-Norge eller er det noen plan B med i bagasjen. Selvsagt lurer jeg og
et dusin andre spørrende tryner på det. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
De får tenkt seg litt om og melder at nytt fly kommer fra Oslo,
men at det kommer til å ta tid. Stakkars Odd Peder har selvsagt sendt ut en disippel
som sitter klar på Alta lufthavn for å ta imot gjestene sine. Han må vende
nesen slukøret tilbake. Uten gjester, og uten bil. Den står selvsagt igjen på parkeringa
til vi omsider ankommer 01.30 natt til fredag. På flyplassen møter vi en gladlaks
som heter Leon. Han skal også til Skaidi. Han har slått i hjel ventetiden på
Tromsø lufthavn med noen bayere, så det er bare å sette seg bak rattet. Trøtt
som f.., men Proacen som Odd Peder har satt igjen har ikke gått 5000 km enda. Jeg
vil nødig troppe opp der fredag morgen med avtrykket av en samerein i lakken.
Da blir det hverken lunsj med samene eller noe bedre førsteinntrykk enn i 2017.
Kjøreturen går knirkefritt. Kristine sover mens Leon og jeg forteller noen røverhistorier og reflekterer om livet over Sennalandet. Skyfri himmel og måneskinn over
vidda i nattemørket. Utrolig hvor godt kjent man blir kl. 02.00 om natten i
førerhuset på en proace med hvetebakst fra Circle k som eneste fellesnevner. Eventyret i nord har startet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Får en god natt søvn i hyttepalasset ved Skaidi hotell.
Deler midlertidig bopel med et par rødnisser, Granberg og Hovdenak for
anledningen. Enkelte med følge. Enkelte jobber med saken. Våkner til liv,
ruller ned på hotellfrokosten og treffer igjen kjente og kjære ansikter fra
fjoråret. Herlig å være tilbake. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
I år som i fjor starter formiddagen med vandring opp til
samelavvoen for reinsgryte, bålkaffe, lassokasting og joik. Leverer bra på de
to første, liten progresjon fra fjoråret på de to siste. Mehl tar seieren i
lassokastinga i år også, og får med seg en samepung. Altså en pung sydd i skinn
for å oppbevare kaffepulver. Fadern den hadde vært ypperlig og hatt med på
æljjakta om noen uker. Mehl har sikkert stått å tørjukka med den lassosnora oppå
Gjøvik helt siden i fjor. Så er han også en samepung rikere. Gratulerer med
dagen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Proffene har alt gjort unna dagens trim, mens gjestene fra
Østerdalen har sovet ut etter flyturen. Jeg ser for meg sykling og
løyperekognisering på egenhånd helt til vertene lanserer et førsteklasses
forslag. De drar en fulldepmet scottsykkel til 60 papp opp av hatten. Med
batteri i kranken. Utstyrer Kristine med hjelm og setter hun på denne. Så er vi
plutselig klar for sykling begge to. Stemningen er upåklagelig. Det grenser til
nasjonalromantikk oppå vidda der. Reinen står å glor på oss. Jeg er tålmodig, lærer bort noen triks rundt
stisykling og samler såkalte poeng. Per (75 år) på jobben sier det er viktig,
for ikke å si avgjørende i det lange løp. Får bekreftet at dette blir en rå,
men grisehard sykkelopplevelse også i 2018.<o:p></o:p><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgmHTSeLX-GXVrdUxVwXcmvQxfUDbQih1J2biK6IxaOOWL88QAAb2ZOOPPzvpFRUoAAW_-J_0DKhmcr-kAbGZ_59B9EN1KyHCS1kVf8Y9T2lRZ1SycjF7QHMMyX5G022EaCesVRSChTXQI/s1600/20180831_155601.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgmHTSeLX-GXVrdUxVwXcmvQxfUDbQih1J2biK6IxaOOWL88QAAb2ZOOPPzvpFRUoAAW_-J_0DKhmcr-kAbGZ_59B9EN1KyHCS1kVf8Y9T2lRZ1SycjF7QHMMyX5G022EaCesVRSChTXQI/s400/20180831_155601.jpg" width="225" /></a></div>
<br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Tilbake til hotellet. Der venter dagens middag nummer 2 av
3. Spiser oss gode og mette. Når du er på Skaidi Extreme er du mett fra du
lander i Alta, og jeg for min del er småmett enda. Fredag kveld er det
åpningsshow. Med lokale innslag på scena, en alt for eplekjekk Engelsgjerd og
selvsagt dagens middag nr.3. Lokale delikatesser som sørøyburger, reinspølse og
bidos med passende tilbehør. Jeg unner meg en mack til herlighetene og håper
det skal utgjøre forskjellen før lørdagens race. Med noe som vel må nærme seg norges
hardeste startfelt blant topp 10 må en blånisse ta noen kloke valg for å være i
stand til å strekke våpen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Bestemte meg i farten for å skifte cletas på skoa før
åpningsshowet. Den ene skruen satt som støpt, og med nok muskelkraft på
umbrakoen fra biltema var skruehodet til slutt like rundt som magen etter middag
nr. 3. Kom traskende ned på sletta med en sykkelsko i hånda. Spørrende i
blikket søkte jeg råd hos tidligere redningsmenn Øyvind og Joakim. Ble utstyrt med
drill og bor og det ble raskt vei i vellinga.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
En ny god natts søvn, så er det straks klart for alvor. I den
grad noe føles alvorlig og ikke avslappende i Skaidi.<br />
<br />
Våkner opp til en
drømmedag. Solen stråler klar krystallklar himmel. Fjellet bader i sol og sine herligste
høstfarger. Alt ligger til rette for fest.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Blant mestere og tidligere mestere fra Danmark, Island,
Canada og England står jeg klar på start. Publikum er på plass. Speakeren lager
liv og det hele er et fantastisk skue. Ytre rammer for et sykkelritt man bare kan
drømme opp. Jeg suger til meg det hele. Man lever lenge på slike øyeblikk.
Roen, nytelsen, den friske fjelluften, men samtidlig spenningen før start som
stadig jager opp pulsindikatoren på computeren. Dette har de altså fått til i et
veikryss oppe i Finnmark. Odd Peder, Susanne og alle de andre. Alt er mulig. Om
man bare vil. Og de som organiserer dette. De vil. Tusenvis av dugnadstimer er
lagt ned. Det er bare og ta av seg hatten. Dere fortjener all skryt i verden.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Så blir nuet revet bort av stundens alvor. Rødnisser, en
ekte nisse og Ben Thomas fra England skytes ut fra startblokka. Jeg kaster ut lassoen og prøver og henge meg på. Pulsen
akselererer fra 0 til 100 på et åndedrag. Henger så vidt med i det gjeve
selskap rundt det som kalles startlupen. En god runde oppi lia. «Startlupen e
nu berre flatt flatt flatt, også nedover til stadioen igjen» Jeg holder på å
dø. 3 av 41 kilometer unnagjort. Dette går ikke. Girer ned og prøver å finne flyten. Det tar litt tid når du sprengåpner og føler deg som den eneste
hummeren på land over hele kontinentet. Klatringene oppover lia foregår i noe som
minner temmelig mye om myr når det er oppkok i pulsmåleren. Ruller etter hvert
i gang og finner et tempo jeg selv synes er ganske bra. Jeg får følge med Corry
Wallace fra Canada et stykke på vei. Men han synes det blir for kjedelig å
tilbringe tiden med en sliten nordmann og girer opp. <o:p></o:p><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsATJxoe5iYgXbTCUOoRisSWFjD7cN2cyr-KiFTBp_n05myS4WCPaNeaA9G0XkSGwRkUFt7-ikKsFwX8kmAJcGo7F2Iv9O0sS1RXeBXHu1HcKDmPMqIM4laBHEsMSL2AJmRjcNiqN2LjU/s1600/skaidi+3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="960" data-original-width="639" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsATJxoe5iYgXbTCUOoRisSWFjD7cN2cyr-KiFTBp_n05myS4WCPaNeaA9G0XkSGwRkUFt7-ikKsFwX8kmAJcGo7F2Iv9O0sS1RXeBXHu1HcKDmPMqIM4laBHEsMSL2AJmRjcNiqN2LjU/s400/skaidi+3.jpg" width="266" /></a></div>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Ned fra den etter hvert så berømte masta får jeg en
sigepunktering foran. Oppdager ikke det før jeg kommer ned og skal svinge brått
høyre. Det er lite luft, dekket svikter, sykkelen sklir, jeg tryner og planter
nøtta i myra. Tar et par slurper myrvann mens jeg fisker en patron opp av
lomma. Skyter i den, dekket tetter og ferden kan fortsette. Herfra og inn går
det med futt i beina og luft i dekka. Foruten om noen små glimt av den ene og den
andre i et par 8-tall i løypa, ser jeg ikke mer til noen konkurrenter i min klasse. Jeg
kommer inn til 6. og siste podieplass. Lever godt med det i et høytidelig
selskap.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br />
Så er dagen så langt fra over. Trasker opp i hytta for en
dusj. Med skaidi sykkelrytter snack i hånda. Multebær innpakket av fløyelsmyk sjokolade.
Fy fabian så deilig det er i munnen. Nesten så vannet går. Leverer Cuben ved
hotellet. Her står det er en gjeng smilende russejenter klar med poleringskanna
i den ene hånda og høytrykkspyleren i den andre. De spør pent om og få overhale
den stive carbonramma mi. På tur ut av dusjen kommer det tekstmelding om at
cuben er skinnende ren og klar til henting. Attpåtil med en smiley bak.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Henter ut sykkel, setter Kristine på styret og triller ned
til målområdet. Reinsdyrwrap, leskedrikk, nytrukket kaffe og hjemmelagde kremkaker
fra Skaidi til Murmansk står i vente. Selv seierherre Nissen klarer ikke dy
seg. Soler seg i glansen med munnvikene dekket i sjokoladefyll. Atmosfæren er upåklagelig.<o:p></o:p><br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
En slik dag toppes selvfølgelig med en real bankett. Tre-retters middag med passende läsk i glasset. Nissen får samedrakt, en heldig
nordlending får en scottsykkel til 40 laken og min gode venn Thomas Engelsgjerd
legger lista for egne prestasjoner i 2019 over høyttaleranlegget. Brente barn
skyr ilden. De ser bort fra den i Halden. Kvelden avsluttes med allsang til
titanic på anlegget. Sikkert tegn på at Ole Lukkøye er neste stopp.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Hjemturen gikk bedre enn oppturen. Rik på opplevelser og
minner for livet er en ny arbeidsuke allerede snart over. Skadi Xtreme er og
blir noe spesielt. Naturen, folkene, servicen og konkurrentene fra hele verden.
Ord er ikke dekkende. Det må oppleves. Takk for i år Odd Peder, Susanne,
Øyvind, Lisa, Joakim og alle dere andre. Ta en pust i bakken og sug på
karamellen dere har skapt.<o:p></o:p><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDIT3YPtLvcjL5JHooED6bAF-6KivKOuQ8sPrFc5afcdFZD9oI3anOCtYwgeYFZaOnmvqvDORyNFoVCpp3mxiajo_x9j6IGweGJ3bQ46o5DC28kVhoA0eDmQmDCYM2hrk-4SS_eO__Ous/s1600/skaidi+2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1067" data-original-width="1600" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDIT3YPtLvcjL5JHooED6bAF-6KivKOuQ8sPrFc5afcdFZD9oI3anOCtYwgeYFZaOnmvqvDORyNFoVCpp3mxiajo_x9j6IGweGJ3bQ46o5DC28kVhoA0eDmQmDCYM2hrk-4SS_eO__Ous/s400/skaidi+2.jpg" width="400" /></a></div>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Sees i 2019<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jr. Fisk<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<br />Anders og Eirikhttp://www.blogger.com/profile/09825854189810338336noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3210699715499543758.post-47963834262689396682018-06-28T12:51:00.003-07:002018-06-28T14:03:28.435-07:00Sesongstart i ØsterdalenLike sikkert som badetissen ved årets første dukkert på Svarttjønna er det at Trans Østerdalen har sin selvfølgelige plass på terminlista til Fiskene. Sr. Fisk er den siste uken observert med is og krem rundt truten på det glade sørland, med fot i pose. Eget oppmøte så dystrere ut enn earth hour etter denne sykkelmagre vårsesongen. Så er det rart hva Snåsaluften på Tynset kan utrette. Med odds som hadde sendt Island hjem med VM-gull bestemte jeg meg sist fredag for og hente ut nummerlappen i kulturhuset og stille på startstrek.<br />
<br />
Våren har vært preget av tropenetter. Gressplenene higer etter vann. Kontraskjærets gjester drikker kranene tomme for mjød og Oslo kommune sitt siste fremstøt er innføring av vanningsforbud. Tilstandene minner mer om Cape Town enn Norge. Denne fredagen på Tynset er det likevel tundrafrost og nordavind.<br />
<br />
Etter noen uker i sykkelsølibat og en sedvanlig transforkjølelse uka i forveien stilte jeg derfor på start med åpent og variabelt sinn. Forrige treningstur på sykkel endte med DNF midtveis i Maridalen. Kunne det gå?<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMPMh2e0xfRLJ5NZNelwsB3KKBq3NTLtYPa7zegRVXF2E3nTVkyL7jPH73uWLNrYfcRpLfjw8fhr2LA59OCq0a6BeAcambRHBOcYY75WWPCgaxGhGnBs0BZzHtKvN6I47pwAqIbI2v98E/s1600/trans.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="823" data-original-width="1243" height="420" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMPMh2e0xfRLJ5NZNelwsB3KKBq3NTLtYPa7zegRVXF2E3nTVkyL7jPH73uWLNrYfcRpLfjw8fhr2LA59OCq0a6BeAcambRHBOcYY75WWPCgaxGhGnBs0BZzHtKvN6I47pwAqIbI2v98E/s640/trans.JPG" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
Etappe 1 har vært den samme siden Trans Østerdalen så dagens lys i 2012. Med noen mindre modifikasjoner. Den byr sjeldent på de helt store overraskelsene. Du skal opp en bakke. Ned en kjerrevei. Bortover i motvind. Gjennom et terrengparti i rød sone. Kjøre over evne ned til Dalvangen. Knekke deg opp en vegg av bakke. Hente inn det tapte om du ikke er sprek nok til å henge med. Være smart rundt kjærlighetsstien for og så spurte om spekeskinka. Det ble skinkerytter fra Swix Hard Rocx v/Vidar Mehl i år igjen. For undertegnede sin del begynte krampa å lugge ned til Dalvangen, noen spurt var det absolutt ikke rom for. Sjeleglad bare for og være med inn i det gode selskap.<br />
<br />
Så er det dag 2. Dette begynner også og bli en slager. En seiglivet slager. Mang en syklist har kommet til Tynset og sett mannen med ljåen på Ripan mot slutten. Higende etter målstreken som aldri kommer. Ikke før du har kjørt ned Revegårdsstien og skal vekke kroppen fra de døde for og komme deg opp Brovold-brekka. Dag 2 inneholder alt. Den inneholder ihvertfall nok til at du ikke kan snike deg med selv om du kan løypa i blinde. Som sagt så gjort. Etter en meget taktisk dag 1 skulle den etterhvert litt eldre Jr.Fisk få trimmet lungene litt. Vi kom vel nesten opp til Milskiftet før åndenøden passerte bristepunktet. Der dukket det opp en liten mann. Med like lite hår på hodet som fett på rumpa. Dr. Bjørnstad Tuveng. Den evigunge Dr.B. Vi østerdøler vil like gjerne ha de genene på norgesglasset slik som Paasche vil ha genene fra Rudsbygd i opplag.<br />
<br />
Jaktkompis og lokal helt Ola Barstad blir observert i denne kneika hvert år. Hvert år ser han undertegnede hyperventilere og snuse etter siste rest av dragsug som er igjen etter de første rytterne over bakketoppen. Heldigvis venter Tynset`s svar på Østmarkas kremfløte av stier ned til Oftensaga etter denne brutale starten. Jeg gir Bergebakken fra Elverum ck et ultimatum og en lovnad om at vi er oppe igjen i tet om han slipper meg først inn på stien. Det tilbudet velger han og ta. Og etter noen minutter med adrenalinpumpa som en tikkende bombe i nøtta er vi oppe igjen i tet når vi ankommer saga.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMG4do9-HRTsyvUY8g2GyHvr1FWUj50tp3hhlf-YEzmBB78dZWRo9P2zp_POtA_2kt79wCzEJqYIguSWXaOyjyYAl7IeklpP_djoJ6pyMY4W8WkRKH5V4knwNsOybl5Hwzh4D8FYDvOj4/s1600/trans+6.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="823" data-original-width="1234" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMG4do9-HRTsyvUY8g2GyHvr1FWUj50tp3hhlf-YEzmBB78dZWRo9P2zp_POtA_2kt79wCzEJqYIguSWXaOyjyYAl7IeklpP_djoJ6pyMY4W8WkRKH5V4knwNsOybl5Hwzh4D8FYDvOj4/s640/trans+6.JPG" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
Så får jeg ny lift hele veien gjennom Gammeldalen. Dalen som sendte halve sykkelnorge hjem med driteanfall i 2017. Det er hyggelig med lift så lenge det varer, men på min vei er jeg smertelig klar over at når Dr.B og de andre gringosene girer opp retning Hobdsetra blir det hardt å være Jr.fisk. Til min store glede er det flere som deler min fysiske tilstand. Får derfor følge av Håkon Klerud, Oddis og en trivelig kar i oransj drakt på ferden videre mot Tynsetbyen. Prøver etter beste emne og gjøre turen vår så hyggelig som mulig. Forteller dem når vi passerer hytta på Hemstadvangan. Når vi skal svinge til venstre og når vi skal slite oss opp Skardløypa. Forteller også en røverhistorie fra elgjakta fra noen år tilbake. Den tror de ikke på . De gir imidlertid uttrykk for at de verdsetter infoen og vi får en hyggelig tur før alle mann kjemper for livet, samt egen eksistens mot slutten. Jeg kommer inn som 9.mann og er veldig lykkelig med det. Jeg har ikke vondt i leggen. Jeg kan nyte en deilig bolle fra Waagans bakeri i målområdet, og de første som kom i mål har heller ikke rukket og gå i dusjen. Egne menn er med helt i tetstriden, og laget setter sitt preg på arrangementet. Det er hyggelig etter en vårsesong hvor det meste har gått i dass.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjndD0hOCCIIYUlQy9SmBJZboxh_koSQjxLdLQd5aRdhVZ5Z9i8xFrokUYGUFS2hO7262inZsi5FsBmnmCScs1B9lgPLZ223kmLu9Qk6z11KSmGQ5MgNLzn50WpGvkV-3phhWfVId9MBtM/s1600/trans+4.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="823" data-original-width="1243" height="263" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjndD0hOCCIIYUlQy9SmBJZboxh_koSQjxLdLQd5aRdhVZ5Z9i8xFrokUYGUFS2hO7262inZsi5FsBmnmCScs1B9lgPLZ223kmLu9Qk6z11KSmGQ5MgNLzn50WpGvkV-3phhWfVId9MBtM/s400/trans+4.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
Aumliveien 6 har de foregående år figurert som vandrerhjem for gjestende syklister gjennom Trans Østerdalen helga. I år er det mors pizza og mental balanse i heimen. I 2017 hadde bror hadde besøk av venngjengen sin. En gjeng aldrende menn som hulket så mye med tekoppen etter etappe 2 at det ble rekordutslag i barndomshjemmet på Richters skala. Vi har en felles tråd på sosiale medier hvor denne gjengen ytrer sine tanker om livet. Ytringer som må forbeholdes et lukket samfunn. Her diskuteres viktige og uviktige ting året gjennom. I år sitter de hjemme. Jeg sporer sjalusien i tilbakemeldingene som hagler inn etter årets 2. etappe. Ikke noe regn. Ikke noe sauemøkk i hjelmen. Ingen misnøye. Det prates om at fjorårets deltakere skulle hatt krigskorset med sverd og vært hedret som helter. Det gjelder og delta. Sitte nesevis bak mac`en hjemme kan forbeholdes bloggere og andre pappskaller.<br />
<br />
Så var det klart for årets nyervervelse på dag tre. Jaktstart! Fantastisk påfunn. Og lande på Koppang etter siste dag har bydd på mye melkesyre, tunge stunder over Fonnåsfjellet og et betydelig redusert tåkesyn over Morakjølen. År etter år. Det har hatt sin sjarm. Og ha med Morten Gustu på et idrettsarrangement er i seg selv en gave fra Gud. En mann med et enste stort smil og ønske om å legge til rette for utøverne. Nå var tiden inne for en forandring. Fjoråret var spikern i kista da 2/3 av rittets deltakere valgte og ikke delta siste dag. Det strides om avgjørelsen. Særlig sør på Hedmarken er det enkelte som mener ting har hendt i feil rekkefølge. Det kan så være, men som deltaker, og som rytter var tiden inne. Dette ga mersmak. Dette var nytenkende. En morsom opplevelse. Selv med bein som knapt var i stand til å skape fremdrift. Følte som meg som Karius og Baktus rundt i Tynsetskogen på dag 3. Etter to dager som kameleon i feltet var det ingen huller og gjemme seg i, og ingen steder og bo. Her måtte all fremdrift skapes fra eget maskineri. Gi meg loff med sirup på.... Det er hjemmebanefordel på godt og vondt på slike dager. Når det er divergens mellom sinnets egne ønsker og kreftene man har til rådighet er det skummelt og vite om hver en bakke som venter rundt neste sving. Det førte i det minste til at man unngikk ballongsprekk.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-Lw35mgwXrhyphenhyphenrYLCuMi5jWoNuYE-LwcofKwimsn2CXSLpc6E8vYr5B0neIA7dmN5pVjLePFjp-0Mvsa5IVrzOlYEWvO_sqU11cJ_uuTe2gpeBFT9EX0v_M9O-PmCe-2dLz1PZvyHS7sY/s1600/trans+5.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="823" data-original-width="1463" height="360" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-Lw35mgwXrhyphenhyphenrYLCuMi5jWoNuYE-LwcofKwimsn2CXSLpc6E8vYr5B0neIA7dmN5pVjLePFjp-0Mvsa5IVrzOlYEWvO_sqU11cJ_uuTe2gpeBFT9EX0v_M9O-PmCe-2dLz1PZvyHS7sY/s640/trans+5.JPG" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
Hadde gitt mor og far ordre om og stille seg i innkjørselen til Pilegrimsleden for en siste sekundering før alle nedoverbakkene. Som avtalt venter opphavet for en siste sekundering til en av sine håpefulle. Fattern slår ut i stjerne i lufta mens han formaner om at det ikke er noen i nærheten foran. Ta det ro! Jeg er jo en snill gutt, veslemann som muttern alltid har sagt og adlyder selvsagt ordre fra høyeste hold. Tar det pent ned lia og kommer meg trygt i mål. Den fantastiske speaker Bronken har sine ord i behold. Om man likte stiene på 2.etappe vil man kunne oppleve orgasme på dag 3. Selv om det er elementer i fysikken som gjør en slik tilstand uoppnåelig med det begrensede spillerommet testiklene får på et sykkelsete. Når det gjelder damene tør jeg ikke begi meg ut på noen ytterligere analyse.<br />
<br />
Jeg ruller i mål med et bredt smil om munnen. Vinker til nevø Eskil som synes onkel kan tørke bort slimet rundt munnen hvis han skal smile til publikum. Jeg fikk fullført tre dager i mitt herlige Østerdalen. Det hadde jeg ikke trodd. Det er heller ikke mer enn et milanokvarter opp til den verdige vinner og rødnisse Vidar Mehl. En mann som kunne syklet Trondheim-Oslo og Oslo-Tokyo på direkten uten nevneverdige problemer. Så får man bygge videre på dette og håpe formen eskalerer til det uendelige utover sommeren.<br />
<br />
Knut Erik tar en fortjent 2.plass og Per tar en solid 4.plass. Ørjan gjorde en god figur første dag, men fikk noe trøbbel i tårnet over natten til dag to.<br />
<br />
Takk Tynset. Takk til dere alle som bidrar til dette fantastiske sykkeleventyret. Ikke en gang sykkelforbundet sine nord-koreanske krav til løypevakter setter dere ut av spill. Rytterne nyter dagene på Tynset. Med store smil på folk i løypa. Varme grillpølser til Bronken sine røverhistorier i målområdet, og stort innslag av skryt i kulturhuset på kveldstid. Dette er ekte sykkelglede.<br />
<br />
Sees i 2019.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDQxOAOr60WGqktK-C7a3TSQrih5gvuWRrTGwmYjVXUdcUzeyuZgFms8lAbq-AhEB6frYHtm5QQ5orPvMyBK4dFyFX2_ubPyWRfQ1BdwZ1Y_nM3WEc5-gHb6tHCFmBclpOb8yJkIqJkW4/s1600/trans+3.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="824" data-original-width="1231" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDQxOAOr60WGqktK-C7a3TSQrih5gvuWRrTGwmYjVXUdcUzeyuZgFms8lAbq-AhEB6frYHtm5QQ5orPvMyBK4dFyFX2_ubPyWRfQ1BdwZ1Y_nM3WEc5-gHb6tHCFmBclpOb8yJkIqJkW4/s400/trans+3.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
Jr.Fisk<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Anders og Eirikhttp://www.blogger.com/profile/09825854189810338336noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3210699715499543758.post-35171765804083503832018-06-08T16:31:00.001-07:002018-06-08T23:01:26.006-07:00Hva skjer med gutta??<span style="font-family: calibri, sans-serif; font-size: 11pt;">Bodene er spekka med
kliss nye, fete, lette, raske sykler fra Cube. Klesskapet lessa med strøkne
drakter fra Kalas. Storebror sine drakter er selvsagt kronet med flaggstriper.
Sykkelsporten er fin slik, man kan sole seg glansen fra tidligere bragder
resten av karrièren, ja faktisk resten av livet.</span><br />
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="color: black; font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;">Sola skinner fra
skyfri himmel. Dag etter dag. Varmerekordene faller som døgnfluer. Grilling i
skogen er forbudt. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Nordmarka er tørrere
enn Sahara. Selv de dypeste gjørmestiene og myrene fremstår som de lekreste
flytstier. Kikutbollene ferskere enn noen gang, kaffen som alltid nytrekt og
cola`n iskald. Livets glade symfoni. Men hvor i all verden er Fiskene?? De
glimrer med sitt fravær…<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="color: black; font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;">Storebror sitter
hjemme under parasollen, med skjegget i en postkasse han i øyeblikket ikke har.
Han masseutskifter parkeringa til villaen. Uten at han vet hva det betyr. De
trygge telefonene til ingeniørbror har vært god og ha den siste tiden. En alt
for stor kanne kaffe, avrevet akillessene og rosa gips preger hans hverdag. Han
observeres til stadighet inne på et glohett treningssenter humpende rundt på
krykker mens gradestokken ute viser 30 grader. Med en fargeskala i pappen som
gjør selv tomatene blass i lakken.<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="color: black; font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;">Undertegnede med sine
lange bein frekventerer hyppig i Grefsenkollen på rulleski med rosa teip. Alle
andre skiløpere flekser i baris, mens jeg svetter som en tvangsfora gås i
dekkende trøye. Med manglende biceps og trening i å flexe vaskebrettet i mageregionen må man
ta sine forhåndsregler for å ikke bli Grefsenkollens nye hakkekylling.<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="color: black; font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;">Hva skjer med gutta?
Hva inni granskauen er dette for noe? <o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="color: black; font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;">Vi har alle en bekjent
som blir kaldt flytsonen. Han glimrer også med sitt fravær. Flytsonen har overfylt
de tunge skoa til Skybert i Fiskenes univers de siste månedene. Sist jeg så noe
til han sto jeg omkranset blant ladies i et land hvor det er lov å sitte 19
mann på planet til en pickup, og hvor selv rødnissene er din beste venn og
lagkamerat. For en utopi. <o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="color: black; font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtRvMkwbON4tKI9PIWlUDpThkSgRoXL8xlwL85kg2n_-GG4uRZrQtwU-zHAzkTPU4UgzSaUCRrduorrk-fxjWyzRgVR44tISrcjD1TYHzcNsYy9uw-VnbyfQNxDiWLkIgsh0-gPlYL_HQ/s1600/27654812_956392184509065_2208732678368178603_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="960" data-original-width="960" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtRvMkwbON4tKI9PIWlUDpThkSgRoXL8xlwL85kg2n_-GG4uRZrQtwU-zHAzkTPU4UgzSaUCRrduorrk-fxjWyzRgVR44tISrcjD1TYHzcNsYy9uw-VnbyfQNxDiWLkIgsh0-gPlYL_HQ/s640/27654812_956392184509065_2208732678368178603_n.jpg" width="640" /></a></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="color: black; font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;">Det begynner å bli et
vagt minne. Det har vært utlagt tarm, daffesyndrom og nå scenehysteri i legemet
til forrett, middag og dessert i mars, april og mai. En meny som forbeholdes
papirkurven.</span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;">Nå er det bare timer til
Nordsjørittet går av stabelen. Vestlandet bader i sol. Siri, Kjetil, Ulf fra Squeezy og alle de andre står på nåler for å gi deg en fest. En folkefest og en
sykkelfest som bare de kan. Svensker og dansker fra Coop Østerhus har florert
på sosiale medier den siste uken. De gleder seg til Nordsjørittdebuten. Drømmene
mister kaoskontroll av sånt. Har visualisert scenarioet om å sette de på plass
gjennom Njåskogen et uvisst antall ganger. <o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;">Men hjemme sitter altså vi. Med neser
lengre enn parkeringskøa på Huk. Jeg har tilbragt fredagskvelden som hushjelp i
egen bopel. Borettslaget har punga ut for nye vinduer eks. rengjøring. Det
synet som ventet meg her etter avsluttet arbeidsuke innbød ikke til kald
leskedrikk og fredagsro. Snapchatkontoen har overflod av sykkelvenner som suger
til seg frisk sjøluft på Vestlandet. På Bjerke har det vært polering av nye
ruter og grønnsåperus til de sene kveldstimer. Mens Jokke har skreket her
kommer vinteren for fulle toner på anlegget. I strålende solskinn. Hvis noen av
naboene mine leser dette kan jeg avkrefte grunn til bekymringsmeldinger og
krisemaksimering. Den unge mannen i oppgang 23 som ofte blir observert med müslibollen
i hånda, gående retning bilen 07.00 om morran har det bra. Heldigvis er idrett
bare det viktigste av alt det uviktige.<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_6Fv81ZTi4Y5IyzkY4UcMIDLwF6ps5jSgWG9DXJSKASMi9WUTDlYX8w0TozwUssEveZoz6igrjCaGo0C6ZuilLlfVrPcjg4bREtQU5oN0b-ERwYUD41qmACo3xfhyphenhyphenu8LoH0KOm8psNBk/s1600/blogg+2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_6Fv81ZTi4Y5IyzkY4UcMIDLwF6ps5jSgWG9DXJSKASMi9WUTDlYX8w0TozwUssEveZoz6igrjCaGo0C6ZuilLlfVrPcjg4bREtQU5oN0b-ERwYUD41qmACo3xfhyphenhyphenu8LoH0KOm8psNBk/s400/blogg+2.jpg" width="400" /></a></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;">De nye vinduene er så skinnende
rene at jeg kan se helt til Egersund. Jeg skal følge med dere. Etter en tur med
ski og staver i Grefsenkollen.<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;">God tur.<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;">Håper vi sees snart </span><span style="font-family: "segoe ui emoji" , sans-serif; font-size: 11.0pt;">😊</span><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;"> <o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;">Jr. Fisk<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<br />Anders og Eirikhttp://www.blogger.com/profile/09825854189810338336noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3210699715499543758.post-51456209398311747192018-05-04T12:54:00.001-07:002018-05-04T13:04:37.928-07:00Trøbbel i Fiskeparadis..Det er en helt vanlig fredag. Jeg er på vei hjem fra jobb. Hovedstaden går inn i helgemodus. Har lagt inn 20 minutter ekstra på veien. En bonustur opp til Grefsenkollen. Tar fem minutter. Jeg har sittet her utallige ganger før. På denne gressplenen. På denne benken. Over hovedstaden. Reflektert over livet, formen og hverdagen. Hundrevis av intervalldrag har jeg kjørt opp hit. I år har jeg ikke kjørt et eneste drag. Det går visst ikke alltid slik man har planlagt.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdIsndWqqWpJsoPO3K01iT5yx0F5y1yzLVY76ZNLGQx1jgXRkFnfHxXPjpXnOkEgeZ_TcROrag4vANCN_nAORQqMeZCQ3cbk3f8MDv6H0SFE7NbfqIxD0O6e33dmfwPiEO_mhF94m0mEk/s1600/31944460_10156097928190630_4308487891702513664_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdIsndWqqWpJsoPO3K01iT5yx0F5y1yzLVY76ZNLGQx1jgXRkFnfHxXPjpXnOkEgeZ_TcROrag4vANCN_nAORQqMeZCQ3cbk3f8MDv6H0SFE7NbfqIxD0O6e33dmfwPiEO_mhF94m0mEk/s400/31944460_10156097928190630_4308487891702513664_n.jpg" width="225" /></a></div>
<br />
<br />
Første helga i mai har de siste to årene blitt markert med danskebåt, tax-free shopping, rødpølse og sesongstart i Aalborg. Vi digger å være norsk i Danmark. Aalborg MTB skulle derfor være sesongstart også i 2018. Nytt lag, ny motivasjon, ny skulder, nye råe samarbeidspartnere og nytt utstyr. Bordet er dekket til storfest. Derfor var jeg grytidlig ute med å leie en gedigen partybungalow til hele vår nye Ahlsell Cube. Downtown i Aalborg. Bare et steinkast unna startlinja og de beste restaurantene i byen. Alt lå altså til rette for sesongstart med et smell! Smell ble det definitivt i fjor. Da holdt strikken i 75 av 100 kilometer. Da møtte jeg en betongvegg som var dobbelt armert. For to år siden holdt Fiskene 99 km før det gikk i svart. Bildet sier vel sitt...<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLqYCs7pEVdvoWvOzUPs63lyUtx8EWBj937ZrTgVXuysiZiEID7jsumF3JKCPwxoKTeQLYYOFnIFa25VTLG3ozmB10HWBEK4UOF608ePSfofedq2qMxsA03feifFUa6dBVCMi_cmt70SA/s1600/13162165_10153999559225630_544744016_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="960" data-original-width="528" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLqYCs7pEVdvoWvOzUPs63lyUtx8EWBj937ZrTgVXuysiZiEID7jsumF3JKCPwxoKTeQLYYOFnIFa25VTLG3ozmB10HWBEK4UOF608ePSfofedq2qMxsA03feifFUa6dBVCMi_cmt70SA/s400/13162165_10153999559225630_544744016_n.jpg" width="220" /></a></div>
<br />
<br />
Oppgaven var derfor griseenkel før avreise Danmark. Gjøre treningsjobben gjennom vinteren. Holde 100 kilometer den 5. mai. Knuse all motstand. Ta med pokalen hjem til fedrelandet. Å ta båten over Nordsjøen for å bli slått av Drenger og Rødnisser for tredje år på rad er ikke et alternativ.<br />
<br />
Etter en høst med fatle og sykkelrulle var toppetasjen megaladd for seige skiturer og harde sykkelintervaller i det kalenderen bikka 2018. Kroppen svarte imidlertid blankt nei.<br />
<br />
Jeg har vært med på dette gamet en stund. Vet hvordan ting skal føles, plutselig føles det ikke slik. Ikke i det hele tatt. Etter en blytung januar var det tid for justering. En rask blodprøve var alt som skulle til. Svaret er et slag med knyttet neve midt i pæra. Det lyser rødt på alle parametre. Fiskekroppen er på ukurs. Det er det siste jeg har sett til rød sone siden den gang. Noe har gått galt. Sjekker det som sjekkes kan. Ingen kan forklare hva, hvorfor eller hvordan det har blitt slik. Dager blir til uker og uker til måneder. Plutselig er det mai og sesongstart. Ingen Aalborg, ingen hardtrening, ingen sykkelform. Lillebror sliter også med legemet. Ligger betuttet rett ut på sofaen noen hundre meter nede i gata. Klør seg i hode og på pungen. Kom seg aldri på danskebåten han heller..<br />
<br />
Vi må sende vårt nye teammedlem alene på tukt over Nordsjøen. Han må kjempe alene mot Rødnisser og Drenger. Vi andre krysser fingrene for Per. Heldigvis har han en egen partybungalov. Han kan invitere til et realt houseparty om han vinner pokalen.<br />
<br />
Men hva med brødrene Brothers. Har Fiske blitt for gammel og grå? Har sykkelverden rullet fra oss?<br />
Svaret er enkelt. Svaret er nei. Vi skal tilbake. På toppen. Der vi hører hjemme. Enda bedre. Enda raskere. Enda sterkere. Historien er full av folk som har reist seg og kommet styrket ut av en tur ned i avgrunnen. Menneskesinnet er en merkelig innretning. Når man plutselig ikke kan gjøre det man elsker. Da blir man mer motivert enn noen gang. Dette er ikke slutten. Så langt langt i fra. Håper å se dere på startstreken også i 2018. Jeg skal være der, jeg trenger bare litt tid.<br />
<br />
Bekken bruser av energi og nytt liv på Grefsenkollen. Hestehoven blomstrer denne fredagen over Oslo. Naturen reiser seg etter en lang og tøff vinter. Den har vært tålmodig. Men nå er den klarere og finere enn noen gang. Det gir meg trua. Trua på et nye sykkeleventyr. Jeg må bare gjøre som hestehoven. Være tålmodig. Vente til riktig tid. Til sola skinner. Da skal jeg igjen blomstre på to hjul.. Som en vis dame en gang sa; Hvis vi ikke hadde noen vinter, ville ikke våren vært så deilig. Hvis vi ikke av og til møter motgang, ville ikke gode tider vært så velkomne.<br />
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiciF0L0yTqiwAqAnz2Einw_v5xYCcsSBJ7hOnqwep6pGvJkCAdf1luY_QaNZWxy5i0cc6pyUWsCvzbl_-WulYTWvCBTV4C4CZhaA-X08co4JZqV1XHIv7Hxil4L1T7GN1w72LLf-7dpNI/s1600/31949706_10156097926110630_6899852771906813952_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiciF0L0yTqiwAqAnz2Einw_v5xYCcsSBJ7hOnqwep6pGvJkCAdf1luY_QaNZWxy5i0cc6pyUWsCvzbl_-WulYTWvCBTV4C4CZhaA-X08co4JZqV1XHIv7Hxil4L1T7GN1w72LLf-7dpNI/s400/31949706_10156097926110630_6899852771906813952_n.jpg" width="225" /></a></div>
<br />
<br />
Tar sykkelen og ruller ned. Henter Lillegutt i barnehagen. Han er bedre enn noen gang på to hjul. Vi sykler hjem til mamma. Leker oss soldansen på trampolina. Tar en utekaffe og skummer avisa i kveldssola. Lager oss fredagspizza og fyller litt rødt i glasset. Livet kan heldigvis by på så uendelig mye mer enn terrengsykling. Det virkelige livet... Sykkel er bare viktig av alt det som egentlig ikke betyr en noenting. Men likevel, det er faen så gøy..<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEig5b-l-QZZ-uTxO-EOVOvQ2jnN_EkrZ5ycdl7S0Vk9aMzsfv_JMeb19NkSGTKxXsqAoOtNvvaDqrwEKZeMOObkSarIPf5wc8L4qqpjowbcJcCJo7kOLUADmg__VtmAKSxP7ISqzncRlaE/s1600/31963913_10156097926825630_8441354381693026304_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEig5b-l-QZZ-uTxO-EOVOvQ2jnN_EkrZ5ycdl7S0Vk9aMzsfv_JMeb19NkSGTKxXsqAoOtNvvaDqrwEKZeMOObkSarIPf5wc8L4qqpjowbcJcCJo7kOLUADmg__VtmAKSxP7ISqzncRlaE/s320/31963913_10156097926825630_8441354381693026304_n.jpg" width="180" /></a></div>
<br />
<br />
God helg!<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
StoreFisk<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<br />Anders og Eirikhttp://www.blogger.com/profile/09825854189810338336noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3210699715499543758.post-68179960153165159272018-02-18T10:46:00.002-08:002018-02-18T10:46:38.389-08:00Dyrene i Afrika<br />
<div class="MsoNormal">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjA6ryivsf57lkCiHD4X8MKiphH9i4tGyE0E6rKs9ovgebUj4D9ycaCmkUDkDW49h-ItmzWdfHplFsrBc_WU8LXrwdk8GKoSYxVFWZfE6BoM4XWZ7ovGwlLUSHCQ2NrvvBIc2Pb7a0qLHU/s1600/27654812_956392184509065_2208732678368178603_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="960" data-original-width="960" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjA6ryivsf57lkCiHD4X8MKiphH9i4tGyE0E6rKs9ovgebUj4D9ycaCmkUDkDW49h-ItmzWdfHplFsrBc_WU8LXrwdk8GKoSYxVFWZfE6BoM4XWZ7ovGwlLUSHCQ2NrvvBIc2Pb7a0qLHU/s400/27654812_956392184509065_2208732678368178603_n.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="text-align: start;">Så var Afrikaturneen over. Alle eventyr har sin ende.</span></div>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Å reise til Sør-Afrika på sykkelritt har vært en gulrot og
en drøm for meg i mange år. Da muligheten ba seg var det bare å berolige foresatte, ta vaksiner og pakke viagraen i håndbagasjen. Mente aftersunen selvfølgelig. Liberty Trans Cape 2018. Et sykkelritt som arrangeres for
fjerde gang. Går over sju dager og sykles i par fra Knysna til Franchoek. Som
en del av UCI-lag trodde jeg en partner skulle være mulig og oppdrive fra egne
rekker. Så feil kan man ta. Det skal skrives bachelorgrader, noen føder og
andre har bare en skulder til disp. Døgenikter.</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Rødnissene fra Swix Hardrocx står imidlertid alltid klare for sykkeleventyr.
De har slikt å drive med. Lite føding og bachelorskriving i leiren der. Ole Hem
var førstemann ut. En drømmemakker med alt en konkurrerende Blånisse kan ønske
seg. Så ble drømmen til mareritt. Ole stuper på trynet ned fra Ullevållseter seks
dager før avreise. Kragebeinet tvers av. På ski. Perkile. Ypperlig timing. For båda två.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Slikt blir det tankekaos og sinnsforvirring av. Føler meg som Kjell Bjarne i Elling som er mentalt innstilt på flesk og duppe. Den turen til Afrika, den skulle jeg ha. Heldigvis var redningen nær. Rødnisse 2 fra Halden kom med positiv tilbakemelding på direkten, selv
om han satt på flyet hjem fra Canarisen. «Hvorfor ikke, bagen er jo allerede
pakket» Tror det er syklist man skulle blitt <span style="font-family: "segoe ui emoji" , sans-serif;">😊</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "segoe ui emoji" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Fredag 02.02. Klokka passer 24.00. På plass i Cape town. 15 timer på fly. Lune 40 graders temperaturforskjell fra Oslo møter deg i døra. Det er oppkok i pappen. Bekkenløsning i korsryggen. En nøttebrun rødnisse fra Halden står klar til å
hjelpe tynsetingen med bagasjen. Oppbyggingen av nisseunionen starter knirkefritt.
Jul på månetoppen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgLI1TbaNOu34tG9aLgp3AO0C8LDWLNpH_9j6HA1SSSWf_rObU04nu8roGCToQgJU8sNL3ylAxTh3n7ZX5-LC3qtZ29j-WNh5PpwbX4UieiHRrJTwYD8ptkV33Sva0_NwiXRmlvA3Uuxu0/s1600/27658021_10156131824913126_6663464886439492097_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="960" data-original-width="721" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgLI1TbaNOu34tG9aLgp3AO0C8LDWLNpH_9j6HA1SSSWf_rObU04nu8roGCToQgJU8sNL3ylAxTh3n7ZX5-LC3qtZ29j-WNh5PpwbX4UieiHRrJTwYD8ptkV33Sva0_NwiXRmlvA3Uuxu0/s320/27658021_10156131824913126_6663464886439492097_n.jpg" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Thank you Laura and Sarah for a beautiful flight on the way down to CT #helloladies </td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Rett i seng, ny flytur til Goerge og Knysna noen timer senere. South African Airways. Lokal moro. Kommer oss til Goerge, får testet utstyr og sykling i nærmere 40 varmegrader.
Presterer sjølsagt å glemme solkrem på armene første dag. Semiamatør av en
annen verden, senere the lobster from Norway som må sykle rundt med løse armer
under rittets to første dager i 35 stek. Gratulerer med dagen. Jeg reiser alene.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Når startskuddet etterhvert går søndag morgen er det en
ellevill spenning som frigjøres fra overtente sinn. Nå skal det mentale regnskapet balanseres etter noen uker og måneder med grubling. Hva duger man til? Fasiten er aldri langt unna. Idretten er ærlig. På godt og vondt.<br />
<br />
Et av hjemmelagene har god glid på skiene. De stikker unna i første bakke. Resterende har is i rubben. Sitter igjen som dødstekte hummere med åndenød. Me and my partner in crime kommer på toppen som andre lag. Dette er vår posisjon. Her hører vi hjemme. Her glir vi inn i næringskjeden. The Thomastrain and the lobsterboy finner sin fart. Afrikanerne forsvinner i det fjerne, det samme gjør det jagende kompani bak. Vi ruller inn til en 2.plass på åpningsetappen og føler vi har god kontroll på sakene.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgyPHWv5viqBxuar3a7_4VB3U5w1vq6421h_ZFqYQxgCbMgwfqb1Y7XmrZjhhH0MykGRSGoSTgS9OYxXlKtfQo7gv2joeuwZENKTRXNssGLRmvPoYejUaYxDKK97RjClo1SE8Y6uYwgV5E/s1600/4.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="912" data-original-width="1368" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgyPHWv5viqBxuar3a7_4VB3U5w1vq6421h_ZFqYQxgCbMgwfqb1Y7XmrZjhhH0MykGRSGoSTgS9OYxXlKtfQo7gv2joeuwZENKTRXNssGLRmvPoYejUaYxDKK97RjClo1SE8Y6uYwgV5E/s320/4.jpg" width="320" /></a></div>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Så starter de syv underverker av en profftilværelse. Rittet er sponset av Volvo. Blankpolerte xc90`er står klare til å frakte alt som kan krype og gå av nedstøvede syklister til dusjen. Der står de og venter til lem og legme er presentabelt for lunsj i rittcampen. Så kjøres du tilbake til et lunsjbord det krever sin mann for å håndtere på en fornuftig måte. Der ruller du deg god og mett til øyelokka annonserer at en liten tur i bingen er å foretrekke. Med starttider henholdsvis 06.30 og 07.00 er det opp før fuglen flyr. Så kommer en ny Volvo og kjører deg til hotellet. Sykkel og møkkete klær har du forlatt hos arrangøren. De møter deg nyvasket til neste dag. Sjåfører av begge kjønn i volvobilene takker pent for at de fikk æren av å kjøre deg og rittmagen til hotellet. Snakk om utakknemlig jobb. Om du ønsker deg ut igjen på kvelden er det bare og gi en lyd. De er aldri mer enn noen minutter unna.<br />
<br />
Treretters middag klokka 18.00 står klar hver enste kveld. Rittet har en egen kokk som er med på hele moroa. En kokk som i blinde hadde servert Eivind Hellstrøm de deiligste retter. Uten og få passet påskrevet og knuste trommehinner. For en ønskedrøm. For en tilværelse. For en kjip følelse det er å være broder fisk hjemme i Norge. this is the shit. This is Nirvana.<br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dag 2. Vi rapporterer på ydmykt vis til speakeren ved målgang dag 1 at vi har «doing a stabile race, hopefully the winner guys has pushed a bit to hard from the beginning». Jeg har møkkabein ut av en annen galakse. Det er tortur å presse gjennom et anstendig antall watt i pedalene. Pølsebein. Pokker. Føler meg sjakk matt. Føler meg som en deigklump. Klistret til underlaget. Kjenner at det sykles ufornektelig sakte, men det går bare ikke mer. Makan, er det sånn uka skal bli? Hva tenker Thomastoget? Skal han sykle sammen med en kringledeig fra Østerdalen i sju dager? Hva hadde Magnus Carslen gjort? Ingen ting. Sjakk matt er sjakk matt, selv for han. Det går jo som det må. Vi ramler av teten, blir hentet inn bakfra. Så har jeg vel litt flaks med at 2.etappen i utgangspunktet passer meg meget bra. Deigen hever utover i etappen. Vi avanserer i feltet igjen. Tornerose våkner fra dvalen mot slutten og vi ruller inn til 3.plass.<o:p></o:p><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMeRpv0O-0F5z7plRVmE0c9hNsOuAq3B7SHxaBTHsuSGUGP9kt9BqoT_RzD23Ys7l4OKIj87aWL7RUcTeM2BUdnbqVUZKgQ4tcsJSGoFs7Oj2fMZ8CxzmPuCTxMuUV4zPUvC_GysFPz-U/s1600/3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="912" data-original-width="1368" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMeRpv0O-0F5z7plRVmE0c9hNsOuAq3B7SHxaBTHsuSGUGP9kt9BqoT_RzD23Ys7l4OKIj87aWL7RUcTeM2BUdnbqVUZKgQ4tcsJSGoFs7Oj2fMZ8CxzmPuCTxMuUV4zPUvC_GysFPz-U/s400/3.jpg" width="400" /></a></div>
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Dag 3. Hva venter? Lengste dag. 114 km. Skal det bli 114 km hvor Timon skal taue Pumpa fra team Happy Salmon gjennom jungelen i dag igjen. Det blir samlet «felt» mellom de tre første lagene etter første lange stigning. Får hyggeligere svar av legemet i dag. Vi er venner igjen. Laget som etter gårsdagen har kapret 2.plassen er en spennende og utradisjonell sammensetning av et sykkellag. En franskmann som er en tro kopi av Chris Froome, i tospann med en overtent plugg av en tysker. Heretter kalt Speedy Gonzalez på morsmålet i Happy Salmon leiren. Speedy ligger aldri dårligere enn nr. 2 i feltet. Ligger 1,7 mm bak masterbilen hver dag og er generelt gira på livet at the moment. Han er den typen. Artig konkurrent som farger hverdan i Afrika.<br />
<br />
Speedy har en klar plan om å kjøre meg av lasset etter gårsdagens begredelige forestilling. Pumba, the lobster boy from Norway skal grilles. Det er tyfon av en motvind nede ved kysten. Speedy brenner høyoktan som dagen er lang. Lar ikke en kneik går fra seg før han brenner til. Kikker litt tilbake på meg med jevne mellomrom. Jeg lar han gå rett i baret. Kølla i buret. Jeg sikler og griner på den røde nesa hver gang han brenner på. Er ikke sliten at all, men det tror han. Det blir samlet inn, og jeg har en sjeldent god følelse i kroppen etter 110 km med ballene i klem. Det blir hektisk på slutten. Lederne som er på hjemmebane er tydelig kjent i hver en sving gjennom sentrum. De støter ut av en 90 graders sving 7-800 m før mål. Jeg ber Thomastoget pent om å tette luka. Ingen respons. Speedy sitter igjen med halen mellom beina og faller tilbake som en potet. Vi ruller inn til 2.plass. Happy med dagen, Happy Salmons. Men nesa er lang etter at seieren gikk fra oss på en god dag.<br />
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Fjerde dag. Kneika. Det er alltid en milepel å passere halvveis i et etapperitt. Dag 3, 4 og 5 byr alle på distanser over 100 km. Sol og 30 stek er bytta ut med pøsregn og 25 grader. Ypperlig for nordmenn som er vandt til å kjøre griseritt i 0 grader. Arenaen er dog en annen. Dette er rene grisebingen. Gjørma er så klebrig at vi må løpe opp flere bakker fordi gjørma pakker seg mellom ramme og hjul. Statisk stillstand. Aldri vært vitne til makan. Skulle hatt spade i lomma. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Speedy har definitivt ikke lært leksa si etter dag tre. Han fyrer opp damplokomotivet og brenner på i samme stil. Same procedure as day 3. Tre lag. Vet at det kommer en heftig bakke på sti ca. halvveis. Nå er det lobsteren sin tur til å grille Speedy. Grabber en muffins på tredje waterpoint. To min senere går løypa rett til værs. Sier adjø til Speedy langt inne i sjelen og løper meg opp i tet.<br />
<br />
Får trill på sykkelen igjen etter litt gjørmegraving. Tråkker til med krefter jeg har og krefter jeg ikke har."Har du kontroll Fisk? Det er 55 km til mål lyder det fra bakhjulet"<br />
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br />
På toppen er det bare Happy Salmons og anpustende afrikanere igjen. Digg. Får motorpace med afrikanerne på andre siden. Kan ikke erindre og tilbakelagt 35 km så raskt i et sykkelritt ever. Passerer 50 km/t i rulla når den minste av afrikanerne er fremme og drar. For et lokomotiv. De takker så pent for samarbeidet etter 85 km. Da er det slutt på lobstermoroa. Thomastoget må i aksjon igjen. 20 km senere står de og jukker en pinne ut av giret på toppen av en bakke. En ny glød blir tent i maskineriet som er sluttkjørt på tomgang. Klarer med et nødskrik og slepe meg på halen inn til målstreken. Der konstateres det begredelige faktum med 1. og 4. plass til team Happy Salmon i spurten. Jeg misser totalt i inngangen. Det knekker 90 grader venstre 50 m før mål. Jeg har hverken krefter eller syn til å oppdage noe som helst. Kunne ikke svart på hvor i verden jeg kommer fra, hva jeg heter eller hvilket kjønn jeg er. Det er rimelig kølsvart. Purkstusslig, men sant. Så blir det en ny 2.plass, men det nærmer seg.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_rUsgxB2Ewm1g0NGpsWEsWECGTUF11GW-EgVMM8KLjl32aHbWVRCRJzBdAzznaJfVzNh54Uilo5fT4aw2qun0h4nyTLklxNMm-DK-lN0yfocSGeyalvtopsE_Wsh8kPUF_WFm0NjWx9Q/s1600/9.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="396" data-original-width="595" height="265" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_rUsgxB2Ewm1g0NGpsWEsWECGTUF11GW-EgVMM8KLjl32aHbWVRCRJzBdAzznaJfVzNh54Uilo5fT4aw2qun0h4nyTLklxNMm-DK-lN0yfocSGeyalvtopsE_Wsh8kPUF_WFm0NjWx9Q/s400/9.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dag 5, the neutralized day. Superlette første 35 km, for lette selv etter gårsdagens tur i underetasjen. . Ca.50 mann. I samlet felt. Med mange elvekryssninger. Med de fordeler og ulemper det følger med. For det meste ulemper. Kommer så til et låst gjerde uten videre merking av løypa. Her er det for sikkerhetsskyld en bisverm som holder til. Ledermotorsykkelen står med hjelmen full av bier og er smått sinnsforvirret. Det komplette kaos oppstår. 50 ryttere titter febrilsk rundt seg i alle himmelens retninger. En luring tar til slutt avgjørelsen om å klatre over gjerdet. 48 av 49 inkludert oss selv har ikke mer vett i pappen å vise til. Klatrer etter. Så sykler vi 5 nye km til veien stopper. Da kommer en ny motorsykkel brasende og melder «go back guys, you are far away from the track and in complete wrong direction". Tilbake 5 km, over samme gjerde. Forbi samme bisverm. Nå er det min tur til å få et biestikk i pappen. Er bare passe glad i veps, bier etc. Det er ingen hemmelighet. Kroppen agerer uten samtykke fra hjernen. Drar noen mr. Bean moves midt i feltet. Henger hjelm og briller på styret mens jeg får ristet bia ut hjelmen. En hjelm som raskt blir forholdsvis trang. Havner langt i bakleksa. Sliter meg til slutt opp igjen etter slalomsykling for å høre at UCI-kommissæren har valgt å nøytralisere etappen.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Da blir det trilletur resterende 60 km inn til mål. En luring av de sjeldne fant ut i det vi hoppet over gjerdet at dette måtte være feil vei. Han snur altså 180 grader uten å si et pip til noen av de andre. Sykler solo 80 km i motvind for å stikke avgårde med etappeseieren. Passerer da før UCI-kommisæren melder at rittet er nøytralisert. Får beskjed på siste water point 11 km før mål om at rittet er nøytralisert. Sint som en fele selvfølgelig resten av kvelden. Karma is a bitch si.<o:p></o:p><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNNw2TKLpqX_uKSUTlGV9x6RCieAXjOwA6AFsbbnNuRzsgweF0_HiEI6_xfNoLhFetkWuB2QKx9GeyH31xJ04g0-vRXQkqtMWaMaSjs0G6lZIyQwT1yFg67qO3Lj-D9xXV6dXArSKC8Iw/s1600/6.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="912" data-original-width="1368" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNNw2TKLpqX_uKSUTlGV9x6RCieAXjOwA6AFsbbnNuRzsgweF0_HiEI6_xfNoLhFetkWuB2QKx9GeyH31xJ04g0-vRXQkqtMWaMaSjs0G6lZIyQwT1yFg67qO3Lj-D9xXV6dXArSKC8Iw/s400/6.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Nest siste dag. Du er da kommet til det stadiet i livet hvor butterdeig og croissanter må oppdrives til frokost for å orke og spise deg mett. Det er vondt og stå ut av senga. Å sette seg på sykkelsete er som å tre en ananas inn mellom beina. Med fem knirkefrie rittdager på råd var dagen kommet for en dose med spetakkel og kålrabi. Thomastoget punkterer tidlig. Spretter av og starter med å ødelegge pumpa. Vår eneste tilgang til ekstern CO<sub>2</sub>. Sykkelmekanikeren fra Halden uttrykker sine tanker rundt det. Guds frie natur langt sør for ekvator får vært vitne til noen norske formaninger som ikke tåler dagen lys. Jeg starter jobben med å trygle de forbipasserende om litt luft. Etter en god stund får vi det og er klare til videre ferd. Rett rundt neste sving står Speedy med sin kjære kompanjong. Fire sykkelhjul, tre av dem med luft i. Guds frie natur får igjen vært vitne til noen ymse formaninger. Denne gangen på tysk.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Vi kjører en steikende bra tempo i 60 km. Tilbake på 2.plass. I det vi inntar den begynner framdekket mitt å sprute guffe i alle himmelens retninger. Det får vi plugga i en fart, og en ny jakt på 2.plassen er i gang. Afrikanerne er for lengst stukket av gårde og langt på vei avgjort kampen om sammenlagtseieren. Vi knekker det siste laget om 2.plassen opp siste stigning og karrer til oss en ny 1. taper plass. Kjører en knallbra dag som team foruten to hull i gummien. Speedy og sin makker punkterer like godt 5 ganger og gir oss en luke på drøyt 50 minutter til dag 7.<o:p></o:p><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgCDyYFpuwm5BEdJb5q7I0CYjAQnNU-z9aiRILzSujuzUTHDChIY5hHRtxDlPvZkhGjVwk4UsiBAHdAvmnEwUS6M0nitiJsyN26WGTfDPsm5WEET32A1K2bBnL77-LTIDWdEdH7Zw4WCNM/s1600/7.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="912" data-original-width="1368" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgCDyYFpuwm5BEdJb5q7I0CYjAQnNU-z9aiRILzSujuzUTHDChIY5hHRtxDlPvZkhGjVwk4UsiBAHdAvmnEwUS6M0nitiJsyN26WGTfDPsm5WEET32A1K2bBnL77-LTIDWdEdH7Zw4WCNM/s400/7.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Så eksploderer magen som en granat i løpet av kvelden. Komplett gjennomtrekk og det er spraylakkering av badet 5 minutter etter hvert forsøk på inntak av næring. Våkner kl. 01.00 på natta og må skru av aircondition for og få igjen varmen. Skjelver som en struts og pappen verker som en maurtue. Gleder meg ikke nevneverdig til vekkerklokka som ringer 3,5 time senere. Med god grunn. Å gå ut av den dyna når klokka ringer er som å krysse Nordpolen. Thomas henter noen crossainter til og meg og hjelper meg med pakkingen. Får konstatert at feberen er fraværende og innstiller selvsagt sinnet på at det er 73/650 km unna 2.plass. Det er guds lykke at vi fikk god margin bakover. Dag 7 blir en kamp om å opprettholde en form for tempo til mål. Uten å sprenge en syk kropp. Sitter over endeløs savanne. Har akkurat flekka av sykkelshortsen og tømt magen. Kjenner at tanken er bunnskrapt. Vet det er 7 km stigning mot slutten. Hoi. Hva ville Jan Baalsrud gjort? Kommer i mål etter 72 km på bakhjulet til Thomastoget. Langt bak de beste lagene, men innenfor limiten på 50 minutter til lag 3. En befriende følelse å krysse mållinjen og grave gress i Franchoek. Målet om pallen er innfridd, og det er enkelt og slå seg til ro med en 2.plass når vinnerne totalt sett var flere hakk hvassere. De hadde heller ikke multius dritopolaris siste døgnet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Premiesermoni, tablemountain i soloppgang, safari påfølgende dag og litt lokal rødvin så er man etterhvert klar for hjemreise. Foruten om at magen har servert flytende avkastning 25 ganger daglig i to døgn har alt gått prikkfritt. Minneboka har fått friske og gode innskudd. Det var selvfølgelig den største utopi at 11 dager lengre vekke fra Tynset enn noen gang tidligere ikke skulle by på utfordringer. Tropper opp på flyplassen med rennede tarm, luguber helsetilstand og generelt lite motivert for 15 timer i fly hjem. Bare for å få følgende beskjed. «I`m sorry mr. but your flight arrived for 22 hours ago». 12 Februar 00:40 der altså.<br />
<br />
I egen tankevirksomhet har det alltid vært natt til tirsdag. Noe det selvfølgelig ikke er. Føler meg som den mest inkompetente, største premietreskallen sør for Polarsirkelen. Forbanner meg selv, mens siste rest av overskudd i en utmattet kropp svinner hen. Får beskjed om å traske bort til billettskranken for å finne ut når neste ledige fly til Norge er. Det var ikke mulig å endre billetten til Ole på tur ned. Ser for meg samme skjebne, en fattig hverdag og at utfallet blir å reise tilbake til Cape Town for en ny natt, for og så knuse sparegrisen for en dyr billett hjem. Krisemaksimerer og mobiliserer det som er mulig. Klemmer ivei noen tårer idet jeg går bort, forklarer situasjonen og drar opp med at dama er gravid hjemme i Norge. På noe som neppe kvalifiserer til ståkarakter i engelsk. De kommuniserer seg imellom i skranken. Det føles som hele 8.etappe mens de korresponderer og taster på laptopen. Så kommer altså tilbakemeldingen om at de er villig til å hjelpe meg. Får booket om billetten til et annet selskap. Jeg er bønnhørt og får gleden av og dra mastercardet på et beløp jeg mer enn gjerne er villig til å betale. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det ordner seg alltids <span style="font-family: "segoe ui emoji" , sans-serif;">😊</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "segoe ui emoji" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
Takk for turen Thomastoget, det har vært en sann glede fra ende til annen.<o:p></o:p><br />
Takk til Cyklon som stilte med lånesykkel for anledningen. Syklet alle dager på hardtailen CUBE Elite C:69 SLT 29.<br />
Takk Original Teamwear for perfekte trøyer i varmen. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Team Happysalmon<o:p></o:p><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwuhT0HUX8jfQUYP6tQiau4sIFbXPuWUDRGZxqlrUp2MIt76HB_LUUkvuUtCwG3kCpvSsCHeLbg1u9fESIXaUqAEkGWA9FBJoj-YDg8JwR5HSlIECao5EbtyQOT0zws1KzO5OGd5wMRj8/s1600/2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1071" data-original-width="1600" height="267" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwuhT0HUX8jfQUYP6tQiau4sIFbXPuWUDRGZxqlrUp2MIt76HB_LUUkvuUtCwG3kCpvSsCHeLbg1u9fESIXaUqAEkGWA9FBJoj-YDg8JwR5HSlIECao5EbtyQOT0zws1KzO5OGd5wMRj8/s400/2.jpg" width="400" /></a></div>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jr <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div>
<o:p><br /></o:p></div>
Anders og Eirikhttp://www.blogger.com/profile/09825854189810338336noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3210699715499543758.post-21705832243669718702018-01-09T03:28:00.001-08:002018-01-09T03:28:47.754-08:00Hva nå?!Så var 2018 her. Nytt år, nye muligheter, nye opplevelser, flere komedier og nye drømmer står for tur. Bloggen har på sedvanlig vis ligget død som en sviske siden siste tråkk i 2017. De største fadesene og triumfene er evaluert med både rette og skrå blikk gjennom året som har gått. Nå er juleribba fortært og blikket rettet mot neste kapittel.<br />
<br />
Det er fem år siden vi klarte å stable et UCI-lag fra Nord-Østerdalen på beina. Et profflag bestående av amatører pr. definisjon. Dette har vært vår måte å gjøre det på. Vår nisje. Vår greie. Man kunne skjøvet arbeid og studier til side, men det passer bare ikke for alle. Det passet ikke for oss. Vi trenger også noen andre ting i hverdagen. Jakting, fisking og andre interesser. Så ligger syklingen og idretten der i bunn. Et fundament som skaper orden i regnskapet. En trigger i hverdagen som holder hodene kalde og sinnet skjerpet.<br />
<br />
Så blir man kanskje ikke verdens beste sykkelrytter. Det krever at du legger vekk det ovennevnte. Gjør alt som står i din makt. Og selv da er det tvilsomt om man når opp på øverste nivå. Drømmen har nok heller aldri vært og bli best i verden. Drømmen har vært og bli så god som mulig. Reise rundt, med startnummer på styret og adrenalin på tanken. Sammen som lag. Sammen med en kompisgjeng som deler de samme verdiene, og som har de samme drømmene. Spre idrettsglede. Vise frem den fantastiske idretten vi bedriver på best mulig måte. Få med de yngre inn i et bra miljø. Vise ungdommen i Østerdalen at du sykle fort selv om du er stasjonert i snøfonna oppe på Tynset store deler av året. Kjenne at man lever, kjenne at kroppen er i balanse, at man kan tøye strikken til det ytterste, og gjerne litt til. Da blir det også noen prestasjoner og se tilbake på. Det er mulig. Med kloke valg, og riktig fokus til riktig tid.Vi har da fått en norgesmester, vunnet norgescupritt og senest i fjor kom et av de større høydepunktene da vi klarte å dra hjem seieren på Island. Og vinne et ritt i det store utland, sammen som brødre. Det er spesielt.<br />
<br />
På vår vei har vi hatt trofaste samarbeidspartnere gjennom 5 gode år. Alle gode viser har sin sende. Nå har enden kommet for flere, og vi står foran 2018 uten tilstrekkelige samarbeidspartnere for å drive laget vårt videre. Om du eller din bedrift kan være interessert i å inngå et samarbeid med oss står døra åpen. Om du har tro på det vi driver med, på våre verdier skal vi i fellesskap utarbeide et samarbeid som begge er tjent med. Ta kontakt, responstiden er rask :) Det dreier seg om tilstrekkelige midler til å holde driften av et lag. Den dagen det ikke lønner seg blir det vanskelig å forsvare videre drift. Men tiden er knapp. Laget må registreres innen kort tid. I realiteten innen torsdag fk.<br />
<br />
Drømmene lever videre. Vi føler fortsatt vi har noe ugjort som lag, og at det bor flere triumfer i gjengen fra Østerdalen. Man lærer mens man lever, og toppidrett er en dyrebar læring. Det er "learning by doing" som gjelder. Vi er alle forskjellig, skapt med ulike forutsetninger fra naturen sin side. Det som fungerer for meg fungerer nok ikke like bra for deg. Vi føler stadig at vi utvikler oss som syklister, som idrettsutøvere. Vi er klar for 2018!<br />
<br />
<br />
Sykkelhilsen fra to Fisker som fortsatt vil være en del av et lag.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9FqmdhnjyAnWA5PVpkFSpog1iGDVFUBAF-MVTYd8YxnpTScvXviLHTDyTwYPuZEnLIxqFsgmLgvButCD7riDB5aagtqntrR7hvkawCMJ0A4gcwEqgIOdanhyphenhyphen4yl5gqrGx0uvoP_e0kEA/s1600/13426_474880949326860_4046608393127549466_n+%25283%2529.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="960" data-original-width="540" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9FqmdhnjyAnWA5PVpkFSpog1iGDVFUBAF-MVTYd8YxnpTScvXviLHTDyTwYPuZEnLIxqFsgmLgvButCD7riDB5aagtqntrR7hvkawCMJ0A4gcwEqgIOdanhyphenhyphen4yl5gqrGx0uvoP_e0kEA/s400/13426_474880949326860_4046608393127549466_n+%25283%2529.jpg" width="225" /></a></div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg_K3yX1UmWI5FzT9DbQFWHPSlYl71wxYFrEGi3R3Jn62Ze6bsgGt56VxlFoSMXJh3hizMP9jJgxUsY8EaQk-MnOPuapeXYABQOmLQGv031VHAO97dUNGMkqwklomw43IZhuFqoW1taOZw/s1600/465156_10152758583045456_1298182022_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg_K3yX1UmWI5FzT9DbQFWHPSlYl71wxYFrEGi3R3Jn62Ze6bsgGt56VxlFoSMXJh3hizMP9jJgxUsY8EaQk-MnOPuapeXYABQOmLQGv031VHAO97dUNGMkqwklomw43IZhuFqoW1taOZw/s400/465156_10152758583045456_1298182022_o.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhrFNRf7ZgXJr-YuDLmWPh8cPtnRr7a4eC_Qc1pJ6T2TBuBBok1jgZUM0TNBE88XTS-MfjguwZ0BhdMFRCen7q2TlM-HIO8Ngx24JwdoNKM-COqKFN_Jh2VuKmtfSq3KmN9KAFrdXpwp0o/s1600/1914131_577784019036552_5136300841309627807_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="960" data-original-width="540" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhrFNRf7ZgXJr-YuDLmWPh8cPtnRr7a4eC_Qc1pJ6T2TBuBBok1jgZUM0TNBE88XTS-MfjguwZ0BhdMFRCen7q2TlM-HIO8Ngx24JwdoNKM-COqKFN_Jh2VuKmtfSq3KmN9KAFrdXpwp0o/s400/1914131_577784019036552_5136300841309627807_n.jpg" width="225" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIDWt8nGfjQTONZvRL11vkadTT-glVHLz3ZJMwllvElzAOdcW_NwaBMECbKrliyYwjxkerDPqGVpCJBg8CoDJg3Kt0YSEbhlNKHRqbivUEoFcrDrqPgyNu9Vgc220za4kVTTIt3OC39GI/s1600/10365377_775709469120862_5732379694119783776_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1068" data-original-width="1600" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIDWt8nGfjQTONZvRL11vkadTT-glVHLz3ZJMwllvElzAOdcW_NwaBMECbKrliyYwjxkerDPqGVpCJBg8CoDJg3Kt0YSEbhlNKHRqbivUEoFcrDrqPgyNu9Vgc220za4kVTTIt3OC39GI/s400/10365377_775709469120862_5732379694119783776_o.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghZ-4jVHd2if8NWUmYFZph6umrHg3d1PZ8GU773Qlo7AQLla-EwEMKYTLoQ3Jae6eYOeL4IXO1XeoGb7eKDb6M5mAS02HGsd-UAHWH8xNpWLWICul2eJTjQzrbApNjnvKgiXkhRmAvrbI/s1600/11259879_10156447479845456_1438144685811345563_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1080" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghZ-4jVHd2if8NWUmYFZph6umrHg3d1PZ8GU773Qlo7AQLla-EwEMKYTLoQ3Jae6eYOeL4IXO1XeoGb7eKDb6M5mAS02HGsd-UAHWH8xNpWLWICul2eJTjQzrbApNjnvKgiXkhRmAvrbI/s400/11259879_10156447479845456_1438144685811345563_o.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhepd7sTG-6wyxZzVaBe79RdlqJ0OGa9mThyoeGKyKVvfXvAJWQIgRDuZ3e5dRzcYjAHgB8dTNUX9FR5pscLWriQv6q_Pq9y-bAjdlDCXfQCm0jmVv7i9uFalqkx4J2A1bVC5h9XOZd8Qo/s1600/11693962_512909112190710_2898265706342312623_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="720" data-original-width="960" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhepd7sTG-6wyxZzVaBe79RdlqJ0OGa9mThyoeGKyKVvfXvAJWQIgRDuZ3e5dRzcYjAHgB8dTNUX9FR5pscLWriQv6q_Pq9y-bAjdlDCXfQCm0jmVv7i9uFalqkx4J2A1bVC5h9XOZd8Qo/s400/11693962_512909112190710_2898265706342312623_n.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixNx5ksJNU4LGo3KEtYxG9jBbHOJQWUSVNUj5_YZCmNKrXOjnimx0nbdyLItyA7_qsbjSIKTiSE9aZS4nro64DLiHqfLDFlQOO07YzduJNpdvH6zlxOkSUQPiDQlEp8QpMvT40Cs0CHOQ/s1600/20729085_693024220892084_2278954623237938263_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1067" data-original-width="1600" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixNx5ksJNU4LGo3KEtYxG9jBbHOJQWUSVNUj5_YZCmNKrXOjnimx0nbdyLItyA7_qsbjSIKTiSE9aZS4nro64DLiHqfLDFlQOO07YzduJNpdvH6zlxOkSUQPiDQlEp8QpMvT40Cs0CHOQ/s400/20729085_693024220892084_2278954623237938263_o.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7vp0EQGg2kpuTjXB3ltC8zVZo6FN_TWUUoYD7YKGd2rkabm8-Si95gzLm2OkIHjqhlXD3IkQCA0-NmQBwgUvaIr9PB8znl9sOJaiVudFfS1-OK8J39HxHDeg7KepeM4AZ7sbwceniFi0/s1600/20729195_869158366565781_7386566683943812861_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="960" data-original-width="540" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7vp0EQGg2kpuTjXB3ltC8zVZo6FN_TWUUoYD7YKGd2rkabm8-Si95gzLm2OkIHjqhlXD3IkQCA0-NmQBwgUvaIr9PB8znl9sOJaiVudFfS1-OK8J39HxHDeg7KepeM4AZ7sbwceniFi0/s400/20729195_869158366565781_7386566683943812861_n.jpg" width="225" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Anders og Eirikhttp://www.blogger.com/profile/09825854189810338336noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3210699715499543758.post-82318894914890455402017-09-14T12:38:00.002-07:002017-09-14T12:38:12.859-07:00SkaidiXtreme... Extremt fett!Det er en helt vanlig onsdag ettermiddag i hovedstaden. Fiskene sitter endelig på flyet til Alta. Klare for nye sykkelerobringer. Solørguden på laget har klart å overtale oss til å skrinlegge reinsjakta en hel langhelg for å dra på trofejakt og opplevelsestur til Sameland. Gjengen som står i bresjen for Skaidi Xtreme har snekret opp et program som virker for kult til å være sant. Det er ikke bare, bare for Fiskeamatører å få tid til slike sprell. Ingeniøren droppet kontrollregninga av bærebjelkene og læreren har tredobbel timeplan første halvdel av uka. Tiden vil vise om husene står gjennom vinteren og elevene står på eksamen til våren.<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZGeC2qBSw0fkFaQsIRu1z53242wTspxV4aSoRBAyREbUnqJ0SF8FcfLCRFixpkYDR9_LHyrYXHC4FCZtzIVXUhOerHAfE7CdObPd2sLqK0eVDpU9LXjQAnkzTBjREkt8kolSEds_Gc_g/s1600/21745141_10155458242520630_1307066_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="900" data-original-width="1600" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZGeC2qBSw0fkFaQsIRu1z53242wTspxV4aSoRBAyREbUnqJ0SF8FcfLCRFixpkYDR9_LHyrYXHC4FCZtzIVXUhOerHAfE7CdObPd2sLqK0eVDpU9LXjQAnkzTBjREkt8kolSEds_Gc_g/s320/21745141_10155458242520630_1307066_o.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">To brødre som er brødre i Sameland..</td></tr>
</tbody></table>
Sju timer tidligere var det levering i barnehagen ved åpningstid og sedvanlig halvhard spurt med slimhoste og kolspust på to hjul gjennom Groruddalen for å rekke første time. Fire skoletimer senere er det full spurt ut fra klasserommet og inn i Caddy`n. Junior venter som planlagt rett utafor hoveddøra på skola. Han sitter konstant opptatt i telefonen til Gardermoen. Prøver febrilsk å forklare noen konstruksjonstegninger for en polakk på østerdalsengelsk over telefonen. Jeg trøkker ned min medbragte lunsj som likner et bombekrater i plastikkposen. Samtidig får jeg svart på noen jobbmailer fra min utgamle antikktelefon. Sykler og bager ligger strødd i bagasjen. Pakket i hui og hast i høstmørket kvelden før. Syklene sendes på flyet i god tid. Fem minutter før innsjekkingen stenger. Vi finner det som likner riktig fly og planter rumpa ned i flysetet på SAS. Setter mobil i flymodus og kroppen i hvilemodus. Har nødutgangsete, lange bein kan strekke ut og hvile. Amatrørene som leker proffer kan senke skuldrene.<br />
<br />
Lander på Alta flyplass. Helt uten formening om hva vi skal møte i nord. Står utenfor døra på Alta lufthavn med sykkelkofferten i hånda som to apatiske søringer uten retningssans og egen fri vilje. Ringer rittsjef Odd Peder som ber oss se etter en buss med Skaidi skilt. Det står en eneste buss på hele flyplassen. Skaidi står det på den. Idiotsikkert opplegg. Skulle ikke være så vanskelig selv for to idioter på tur. Sjåføren lemper inn utstyr og hilser oss velkommen til Skaidi. Vi tror ting ruller vår vei. Bussen kommer ikke lengre enn 3,5 kilometer før neste utfordring. Vi sitter i klisteret til Statens Vegvesens storkontroll. Heldigvis trenger man ikke gyldig vognkort og papirer for å kjøre buss i nord. Såføren drar noen lokale skrøner og groviser, er raus med shitprat, klapp på skuldra og deler gjerne en rullings med alle mann i kontrollsona. Gjør tydeligvis en ypperlig figur. Femten minutter senere ruller vi videre. Over vidda kjører vi sikk-sakk mellom reinsflokkene. Lillebror sitter med elefantøyer, tendenser til ereksjon og en tåre i øyekroken. Forrige søndag evakuerte vi rett fra Birkenland til Tynsetland. Satte vekkeklokka på 03.50. Brukte de neste 14 timene i Alvdal Vestfjell. Traska mil etter mil etter mil gjennom kratt og ur. Kikla i kikkert til øya var tørrere enn tørketida i Sahara.. Drømte og fantaserte om reinshorn i horisonten. Fant ikke anna enn Bæ-bæ lille lam og Snurre sprett i linsa. Her trenger vi ekstra setebelte fordi bussen må kjøre omveier rundt alle reinsflokkene...<br />
<br />
Vi passerer Skaidi uten at bussen ser ut til å vurdere stans, vi skal visst til Hammerfest, hjem til rittsjef Odd Peder. Dette er den formelle starten på det som skal vise seg å bli et fire dagers eventyr.<br />
<br />
Vi forlater utstyr og bagasje utenfor et pent opparbeidet bolighus. Inviteres inn i varmen til Odd Peder. Barna hans tar klær og sko og viser oss vei. Hans kone Susanne har disket opp med de deiligste bagetter og en stor kopp kaffe. Vi hilser på verdens hyggeligste kar, Øyvind, vår vert, verge og fadder første natt. Alt er en drøm. Så vekkes vi brått. Fiskene skal sette opp syklene. Det går som det ofte går. Eirik har ikke ofret Trekfulldemperen et blikk eller en mikrokalori siden Islandturen. Pakker ut en nesten komplett Trek. Mangler bare en krankarm og pedaler. Godt forsøk, likevel helt ubrukbar til sykling. Jeg pakker opp min nyvaska Trek som er topp preppa for Finnmarksvidda. Har fått streng beskjed av Reodor Lillebror om å skru av giret så det ikke bøyes under flyturen. I det jeg åpner sykkelkofferten ligger giret i fragmenter utover sykkelkofferten. Fjærer og skruer hopper rundt som sprettballer. Faen i faen i faen... Bruker all min tekniske innsikt for å sette sammen giret. Funker nesten. En del mangler. Umulig å feste giret til ramma. To syklister, ingen sykler. For noen sirkusklovner. Resten av selskapet kjenner oss for dårlig til å le høylytt, men latteren klarer de ikke skjule. Klovneamatørfaktoren til Fiskene har nådd nye høyder.<br />
<br />
Vi kunne vanligvis bestilt først fly hjem. Det er bare en ting som redder oss. Vi er i verdens beste hender. Hos det som viser seg å være verdens mest løsningsorienterte folk. Vår husvert Øyvind utsetter henting av kone og barn. Han må rundt på bygda og samle sykkeldeler til Fiskene. Gutta som han nettopp har blitt introdusert for. Gutta som han skal innlosjere i sitt eget hjem. På soverommet til sin egen datter. Som han har tatt på seg å være verge for de neste 14 timene. Han tenker nok sitt. Hva har han sagt ja til..<br />
<br />
15 minutter senere er Øyvind tilbake. Med et bakgir, en krankarm og to pedaler. Vi får en tåre i øyekroken. En kar med navn Joakim har demontert hele sykkelen sin for at Fiskenes sykler skal komplementeres. Vi hiver delene i bilen til Øyvind og fraktes til middag. En lokal kokk disker opp med den beste hvalbiff. Fiskene vet som alltid å sette pris på god mat. Junior rekker minst to runder for mye gjennom buffesonen. Deretter må det mekkes. Øyvind deltar gledelig i strabasene. Låner bort garasjen, lyser opp, holder utstyr, gir tips, gir bort utstyr, underholder med noen gode historier og ofrer hele kvelden med familien for at Fiskene skal få satt sammen syklene til en del. Alt avsluttes selvsagt med at Junior skal låne Øyvind sin pumpe for å justere dekktrykket. Junior mister hue. Legger all kraft og hvalbiff i pumpinga. Bøyer Øyvinds sykkelpumpe som en pill råtten banan. Selvsagt funker den ikke lengre, junior har ødelagt pumpa som har fungert hver dag i ti år. Bare å skru av lyset og dra ned rullgardina. Innta stua i Hammerfests peneste hus. Få servert litt frukt og nøtter. Innta senga som Øyvinds kone Lisa har redd opp til oss. Mia og lillesøster må ligge på gjesterommet. Brødrene Fisk har okkupert barnerommet og prinsessesenga. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNsKFs1kRcmRbxi84AFRSWTieiY5_xGTjIAqdwRwyoFBKInI3Lxtd8I54etxswwOLuAkH3FiWovzDQs8XjNfR7_F66CKAzFljok55kYbto6EtPysv8RlPgiAaGfdGVmXTCjSXHfOfaXow/s1600/21766913_10155458244020630_864547970_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNsKFs1kRcmRbxi84AFRSWTieiY5_xGTjIAqdwRwyoFBKInI3Lxtd8I54etxswwOLuAkH3FiWovzDQs8XjNfR7_F66CKAzFljok55kYbto6EtPysv8RlPgiAaGfdGVmXTCjSXHfOfaXow/s320/21766913_10155458244020630_864547970_o.jpg" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">For livets glade gutter går Solen aldri ned...</td></tr>
</tbody></table>
Fem timer senere ringer vekkeklokka, 04.50. Øyvind er selvsagt oppe før oss. "Coffe to go" står og venter på kjøkkenbordet. Sjenket i to pappkopper med lokk, en til hver Fisk. Øyvind setter syklene på taket. Vi inntar passasjersetet og blir skysset ned på kaia. Hurtigruta venter. Øyvind tar hånd om sykler og bagasje. Vi trenger kun å spasere inn på båten. Finne frokostsalen. Spise så vi triller av båten i Honningsvåg 5 timer senere. Mer mat venter på kaia. Sammen med sykler stablet med kirurgisk presisjon og fjærlett forsiktighet på den mest gjennomførte sykkelhenger verden har sett. Så er det sykling til Nordkapp, mer mat ved ankomst, ut i ribb, kjøre 50 knop, hoppe på bølger, fiske krabber, herremåltid i en lavo og buss til Skaidi. Og jaggu meg venter ikke kveldsbuffe på hotellet før vi innlosjeres på det som likner hytta til AkerRøkke på Oppdal. Og selvsagt er Øyvind på plass også her. Og selvsagt sørger han for at bagasjen vår står klar på hyttedøra. For en dag, for en mann og for et land...<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimmk8is2_UFfJOYtLM4ZjjBNJ3aUZoTiPc0NXYHA9xQVjqTaSOEv7hIzWmvdW3DL-PU_wHp0Png4Z8xFm1LFyyRLTuZrH079unKhSvYrWW5ssY9L8nCbKli6KILPayzUoOUS3iL41ptLE/s1600/21754725_10155458245320630_1919066678_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimmk8is2_UFfJOYtLM4ZjjBNJ3aUZoTiPc0NXYHA9xQVjqTaSOEv7hIzWmvdW3DL-PU_wHp0Png4Z8xFm1LFyyRLTuZrH079unKhSvYrWW5ssY9L8nCbKli6KILPayzUoOUS3iL41ptLE/s320/21754725_10155458245320630_1919066678_o.jpg" width="180" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div>
To konger i Sameland</div>
</td></tr>
</tbody></table>
Våkner dagen derpå. får servert både hotellfrokost, reinsskav med potetstappe av de lokale samene, varm brunsj, sørøyburger og bidos før dagen er omme. Innimellom maten rekker vi å bli parkert av en Rødnisse på løypetesten og ryke på et braktap i lassokonkurransen. Tror fordundre meg en Rødnisse ble lassomester også. Fy flate.. Heldigvis ankommer forsterkninger. En langhåra hippieortoped fra Byåsen skal sette Rødnissene på plass. Doc Amdahl ankommer Sameland fredag kveld.<br />
<br />
Lørdagens ritt starter med full gjørmespurt fra første tråkk. Jeg er overaskende pigg tross forkjølelse og karrer meg fram i feltet til en finfin fjerdeplass på toppen av andre bakken. Sykkelen er satt opp med bunnsolide dekk så gir jernet ned første gjørmekjøringa. Det varer nøyaktig 370 meter før bakdekket er flatere enn et stykke Rørosflatbrød. Må stoppe i den dypeste og mørkeste sumpen på hele Finnmarksvidda for å sette inn slange. Fader ikke noen multer å spise til arbeidet her heller. Kun selskap av to millioner mygg som elsker søringer. Etter langt om lenge er sykkelen klar igjen, men hansker og utstyr er borte i kvikkleira. Etter et par minutter graving er alt lokalisert og gjørmemonsteret kan sette seg på sykkelen igjen. 200 stk foran og mulighetene spolert. <br />
<br />
Koser meg derfor med en lang fjelltur på Finnmarksvidda. Siger jevnt forbi syklister. Prater med mosjonister, ser hvordan de tryner i elva og noen treffer hver eneste tue på multemyrene. Slenger noen skrøner til verdens beste publikum som holder koken hele dagen midt oppå vidda. Kommer etter hvert innom ungdomsløypa. En herlig atmosfære. Ungdom som opplever mestring og sykkelglede. Noen knall og fall. Hjelper et par stk på beina. Gir bort barene mine til noen som trenger de mer enn meg. En gutt som gikk på hue i myra og ei jente med flatt bakdekk fikk en Squeezybar som oppreisning. Bruker 2 timer og 45 min på 39 kilometer. De klart lengste 39 kilometerne jeg har opplevd. Junior har heldigvis inntatt kaketeltet når jeg ruller i mål. Han ble 7. Langt svakere enn vi hadde håpet, men løypa er dønn ærlig. Han var ikke bedre. Vi er begge mektig imponert over alle barn, unge og mosjonister som fullfører. Alle som kommer til mål i Skaidi er superhelter, uansett tid...<br />
<br />
Kakebordet, sørøyburgeren og reinskebaben som venter syklistene i målområdet er et mektig syn. Likevel bare en søt forsmak på hva som skal komme. Tre retters middag med alle rettigheter. Afterbike med konkurrenter, arrangører, vertskap og mosjonister ut i mørkets timer. Stemningen er mildt sagt upåklagelig, bare synd at Rødnissene igjen stakk av med de feteste premiene...<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKBUc_0BfD9d0AutZkwuzn9x48hW9qWzW6cZflj-5wg94pw4D2HKzWRdFVix2_RKNoRfgRImIsPNCZoK46RNumQ-4NLsS_GPU6fDdLgg3GQNTBMyloU0B15BpYJjXgrEGA9QPico8pOnw/s1600/21769219_10155458242960630_55535729_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKBUc_0BfD9d0AutZkwuzn9x48hW9qWzW6cZflj-5wg94pw4D2HKzWRdFVix2_RKNoRfgRImIsPNCZoK46RNumQ-4NLsS_GPU6fDdLgg3GQNTBMyloU0B15BpYJjXgrEGA9QPico8pOnw/s320/21769219_10155458242960630_55535729_o.jpg" width="180" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Noen var kanskje i overkant hissig på Sørøyburgere..</td></tr>
</tbody></table>
Høstsola stråler fra skyfri himmel på Alta flyplass søndag morgen. Det samme gjør syklistene som skal hjem. Slitne bein, et snev av skallebank og en alt for kort natt søvn er ikke nok til å hindre at smilet går trill rundt på alle mann. Rødnisser, Blånisser og andre nisser stråler om kapp med sola. Vi tenker tilbake på det fantastiske eventyret vi har opplevd her oppe i samenes rike. Arrangører, kokker, løypevakter, kakebakere, hytteeiere, vertsskap, samer og alle andre har stått på fra morgen til kveld for at folk skal dra hjem med et slikt smil. Skaidi verken ønsker, eller kan bli verdens største sykkelritt. Men de har allerede laget verdens beste rittopplevelse.<br />
<br />
I en tid hvor arrangører i sør må avlyse bør de kanskje vende nesa mot nord og se hva de har fått til her oppe. Med stå på vilje, humør, engasjement, dugnadsånd og innovasjon skaper denne gjengen en pakke og atmosfære som gir deg så mye, mye, mye mer enn et startnummer og et par glass sportsdrikk. Fiskene kom uten forventninger og vendte hjem full av opplevelser, optimisme, godt humør, beundring og et knippe nye sykkelvenner fra nord. Takk skal dere ha Odd Peder, Susanne, Øyvind, Lisa, Joakim og resten av banden! Vi er stumme av beundring. Og det skal mye til for at vi mister stemmen. <br />
<br />
Takk for oss. Håper vi møtes igjen i 2018!<br />
<br />
Nå er det tid for å finne noen reinsdyr også her i Søringland...<br />
<br />
StoreFisK<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZGeC2qBSw0fkFaQsIRu1z53242wTspxV4aSoRBAyREbUnqJ0SF8FcfLCRFixpkYDR9_LHyrYXHC4FCZtzIVXUhOerHAfE7CdObPd2sLqK0eVDpU9LXjQAnkzTBjREkt8kolSEds_Gc_g/s1600/21745141_10155458242520630_1307066_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimmk8is2_UFfJOYtLM4ZjjBNJ3aUZoTiPc0NXYHA9xQVjqTaSOEv7hIzWmvdW3DL-PU_wHp0Png4Z8xFm1LFyyRLTuZrH079unKhSvYrWW5ssY9L8nCbKli6KILPayzUoOUS3iL41ptLE/s1600/21754725_10155458245320630_1919066678_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNsKFs1kRcmRbxi84AFRSWTieiY5_xGTjIAqdwRwyoFBKInI3Lxtd8I54etxswwOLuAkH3FiWovzDQs8XjNfR7_F66CKAzFljok55kYbto6EtPysv8RlPgiAaGfdGVmXTCjSXHfOfaXow/s1600/21766913_10155458244020630_864547970_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKBUc_0BfD9d0AutZkwuzn9x48hW9qWzW6cZflj-5wg94pw4D2HKzWRdFVix2_RKNoRfgRImIsPNCZoK46RNumQ-4NLsS_GPU6fDdLgg3GQNTBMyloU0B15BpYJjXgrEGA9QPico8pOnw/s1600/21769219_10155458242960630_55535729_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a></div>
Anders og Eirikhttp://www.blogger.com/profile/09825854189810338336noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3210699715499543758.post-88281872903846246192017-08-25T12:11:00.001-07:002017-08-25T12:11:27.231-07:00Det kritiske punktet i livet...<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8CQF0puTM_Uq5RKAcpHVCDdDL8fwzIhL_6HXR09i79JmvN4nXxxijAoNy9bC8HuCVs9JM1yS18o5kVrZPKHt7z_iTT-8bnx7u-nRx7YDzewCW62Qh9nLSaszuQdxcuzjlDclWt38YyDM/s1600/Bippe.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6rbf6hP1A22nmpkz_oKpf6TqDgX5kcAX0q7OLUTuJ8l83W2N-uhM8MdioVp5sroQLy8F8ZZbran_dXufASkPjbYDsUn7rOoB7lDc5ff4AZpgclbylLO4_ddxip-ADo2ZgSCyb1jT_gP4/s1600/Glacier.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="960" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6rbf6hP1A22nmpkz_oKpf6TqDgX5kcAX0q7OLUTuJ8l83W2N-uhM8MdioVp5sroQLy8F8ZZbran_dXufASkPjbYDsUn7rOoB7lDc5ff4AZpgclbylLO4_ddxip-ADo2ZgSCyb1jT_gP4/s320/Glacier.jpg" width="320" /></a></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-family: "calibri";">G-punktet, klitoris, det kritiske punktet eller hva de nå
kaller det. Kjært barn har vel mange navn sier noen. Uansett, om du tenkte du
nå skulle få en innføring i kvinnens kjønnsorganer må jeg bare skuffe deg igjen.
Jeg har verken nok formell- eller realkompetanse til å holde et intensivkurs
innen dette spesialområdet. Uansett, det er slik at enhver mann i løpet av
livet opplever noen kritiske punkter og opplevelser. Fødsel, første kjærlighet,
første øl, giftemål, slagsmål, opprykk, nedrykk, få fyken, pensjon, flytte på
gamlehjemmet og videre inn på kirkegården. Ja, du vet. </span></div>
<br />
<div style="margin: 0px 0px 11px;">
<span style="font-family: "calibri";">Det idrettsfolk og andre spesielle raser også vet, er at ingen
av disse kvalifiserer likevel til å defineres som akutt kritiske punkter i en
manns liv. Det er det bare noen ytterst få opplevelser som kan fylle en slik
tittel. Og når man opplever dem. Da er det ingen tvil, da bare vet man det,
dette er et slikt punkt, en slik revolusjon, noe som vil prege deg, henge ved
og over deg, redefinere deg som person, for evig og alltid. </span></div>
<br />
<div style="margin: 0px 0px 11px;">
<span style="font-family: "calibri";">Jeg har akkurat opplevd noe som få mennesker er forunt å
oppleve, det kritiske punktet har gjensøkt meg, tre ganger, tre dager på rad.
Hendelsene jeg snakker om fant sted i eventyrlandskapet på Island. Blant lavafjell, vulkaner, elver og isbreer. Ikke ulikt landskapet i Tolkiens fantasiverden. Et sted mellom Laugavatn og Husafell, et sted mellom
Husafell og Hveravellir og tilslutt et sted mellom Hveravellir og Gullfoss. Hendelsen
oppsøkte meg og slo meg ut som lyn fra en klokkeklar skyfri himmel. Den var
brutal, ærlig, vakker, episk, grusom, smertefull, emosjonell og følelsesladet.
Kanskje gjensøkte den meg tre dager bare for å overbevise kropp og sinn om at
det er virkelig, det er ikke en drøm, et eventyr eller et mareritt. Det er livet, det er
her og nå. Det gjelder deg og det gjelder Lillebror. Hendelsen, det kritiske
punktet jeg prater om er et slags «point of no return». Det handler om den
plutselige revolusjonen i rangordning og hierarki som oppstod på Sagaøya. Når Lillebror
plutselig kan tråkke to pedaler rundt raskere og hardere enn Storebror. Når rollene
er snudd, når Junior blir til Senior, Læringen blir Sjef, den lille Gutten med
talentet og gløden i blikket blir til en Master, Sykkelens Herre. Når
Lillebror, Minifisk, Junior eller Eirik som noen visst kaller ham, skal gå
foran i krigen, dra lasset, vise vei i mørket og trekke Storebror med seg på
bakhjulet gjennom Mordors landskap. Jeg skal nå fortelle deg historien om
hvordan Storebror og Lillebror taklet en slik saga. En saga i tre deler, ikke
gjennom Midgard, men rundt Langjökul.</span><br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjy8ZRoPiquOXaHBIy8KK8T4YamqtOYqnLwm4bC9C0vLv-jStWdHbdW365J9VKiZX0ODP0cwclxHxh6pSC5C6Wdm-7KGjWZiQJ-0b_Y-iapVcYjDHUGm0gdfRLXcGxDq1PyUFlFuxVr8Y/s1600/sam+frodo.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="374" data-original-width="500" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjy8ZRoPiquOXaHBIy8KK8T4YamqtOYqnLwm4bC9C0vLv-jStWdHbdW365J9VKiZX0ODP0cwclxHxh6pSC5C6Wdm-7KGjWZiQJ-0b_Y-iapVcYjDHUGm0gdfRLXcGxDq1PyUFlFuxVr8Y/s320/sam+frodo.png" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "calibri";">Det hele startet med at vi også i år satte oss på flyet til
Island. I et helt år hadde vi drømt tilbake til verdens feteste singeltrack i
Thief valley, de spektakulære omgivelsene langs løypa, de varme kildene og ikke
minst den utrolige gjestmildheten, servicen og buffetbordet vi møtte tre dager
til ende i Glacier360. Den gang ble Knut Erik og jeg to mens Eirik og Martin
ble fire i sammendraget. I ett år har det irritert og motivert min Lillebror.
Vi var sterke begge to for et år siden. Han har fantasert mye om utfallet
hvis vi hadde vært en duo den gang. Nå var Knut Erik og Martin satt igjen i
Norge. Brødrene Fisk skulle utforske verden alene. Utfordre brødrekjærligheten.
For første gang skulle vi sykle på lag i et sykkelritt. Mye kan gå galt når to
Fisker er alene i den store verden. Derfor la vi også inn en dag sikkerhetsmargin.
Dermed fikk vi en dag i Reyykjavik før spetakkelet braket løs. Vi leverer til
terningkast seks i forberedelsen og får med oss både bysightseeing på hjul og
til beins før start. Alt er klappet og klart. Vi har et års rutine med dette og
har med riktig utstyr til rett sted og rett tid. </span></div>
<br />
<div style="margin: 0px 0px 11px;">
<span style="font-family: "calibri";">På ryttermiddagen ved Laugarvatn er bordet dekket for Fisken
og alle andre. Vi kan konstatere at servicenivået er minst like høyt og maten
minst like god som for et år siden. Vi konstaterer også at med UCI-status er
konkurransen flere hakk hvassere enn for et år tilbake. Syklister fra alle
verdensdeler er samlet for å kjempe om heder, ære og UCI poeng. Middagens
minste deltaker vekker oppmerksomhet, David Rosa fra Portugal er ranket godt
inne blant verdens 30 beste terrengsyklister. Google gir oss lette og kalde
fakta. 52 kilo på badevekta. Portugisisk mester de siste syv årene. To OL
deltakelser og nylig niendemann i EM. Selvsagt har fjorårsvinner Greg Saw
rekruttert denne karen som sin makker i år. Faen så urettferdig, åssen skal
feite Fisker henge med denne varianten av Bippe Stankelbein opp bakkene. En
annen ting som også er urettferdig er at 52 kilo tunge Rosa spiser pizza, pasta
og feite kjøttkaker så det renner fettsyrer ut av ørene hans. Fiskene derimot må
jobbe som Per Ulv med terapeutisk vilje dag inn og ut for å ikke se 80 på samme badevekt. </span><br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkE82RebohabSGxMcLDQcty11rDxrhTGNGvAn2lcM3gEszNs-cM8D_5aMMeW5v6nJnmTZ8nnqpTWl-DkA4_us56lTkOBLm-J7V2lxdXb_-q8ouq_k_jLf4efjCDMRw3Z84rwfdn90VIlw/s1600/Per+ulv.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="249" data-original-width="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkE82RebohabSGxMcLDQcty11rDxrhTGNGvAn2lcM3gEszNs-cM8D_5aMMeW5v6nJnmTZ8nnqpTWl-DkA4_us56lTkOBLm-J7V2lxdXb_-q8ouq_k_jLf4efjCDMRw3Z84rwfdn90VIlw/s1600/Per+ulv.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Tung og treg</td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "calibri";"><br /></span>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8CQF0puTM_Uq5RKAcpHVCDdDL8fwzIhL_6HXR09i79JmvN4nXxxijAoNy9bC8HuCVs9JM1yS18o5kVrZPKHt7z_iTT-8bnx7u-nRx7YDzewCW62Qh9nLSaszuQdxcuzjlDclWt38YyDM/s1600/Bippe.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="259" data-original-width="194" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8CQF0puTM_Uq5RKAcpHVCDdDL8fwzIhL_6HXR09i79JmvN4nXxxijAoNy9bC8HuCVs9JM1yS18o5kVrZPKHt7z_iTT-8bnx7u-nRx7YDzewCW62Qh9nLSaszuQdxcuzjlDclWt38YyDM/s1600/Bippe.png" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div>
Rask og lett</div>
<div>
<br /></div>
</td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "calibri";">Vi konkluderer med at Biipe Stankelbein vil gå tom for
krefter. Da kan danskene som sitter på nabobordet vårt berette at regjerende
verdensmester i 24 timers sykling også er på start, og at han nok ikke sprekker
med det første. Mette, fortumlede, betuttede, godtroende og småoptimistiske
finner vi rommet vårt og klarerer kropp og utstyr til start. </span></div>
<br />
<div style="margin: 0px 0px 11px;">
<span style="font-family: "calibri";">Nå venter tre dager rundt Langjökul. I det store og hele er
det egentlig tre like episoder. Opp fra soveposen, Lillebror slipper en braker,
raskt ut av teltet, frokost, teiping av slarkete skuldre, sjekk av utstyr, en
junior som banner, oppvarming, 85-120 km sykling, sykkelprat, mat, mer mat,
noen donuts, noen cookies, mer sykkelprat, varm kilde, RedBull, sykkelvask,
vedlikehold, middag, enda mer sykkelprat, inn i teltet, Junior sender cirka 143
snapchat og ser en episode side om side, Storebror leser aftenposten, taktikkplan
for neste dag legges, litt diskusjon, Junios slipper en ny braker, pissing om
natta og litt brødrekjefting. Noen dypdykk inn i rittets avgjørende partier er
likevel på sin plass.</span></div>
<br />
<div style="margin: 0px 0px 11px;">
<span style="font-family: "calibri";">Ut fra start er det en herlig og rolig atmosfære. Både
Fisker og konkurrenter gir etter beste evne uttrykk for at vi skal nyte turen
og ta det som en opplevelse. Det varer vel nøyaktig 2,3 kilometer. Kjøret er i
gang og folk faller som svimete fluer etter en lang vinter bakerst i feltet.
Inn i første skikkelige stigning setter Bippe Stankelbein opp en marsjfart man
sjelden ser makan til i fedrelandet. Tunge, runde Fisker setter inn alle Fiskekrefter
og jobber for full maskin for å være med. Det går nesten akkurat. Overraskelsen
er gedigen i det jeg merker at Lillebror ser ut til å takle strabasene best.
Heldigvis ser jeg at Bippes partner peser gjennom både munn, nese og ører for å
samle nok O</span><sub><span style="font-family: "calibri"; font-size: x-small;">2</span></sub><span style="font-family: "calibri";">. Det er en befriende følelse når han må strekke våpen.
«David, my legs, I can’t hold this speed» klinger i fjellene og gir et
gjallende ekko i den Islandske lavasteinen. Jeg jubler inni meg. For en
lettelse. Nå roer det seg. Så feil kan man selvsagt ta. Lillebror har satt
toppetasjen i angrepsposisjon og kjører kontra. Helt uten hell. Det koker bort i kålen og vår egen melkesyre. Bippe er for sterk og tetter alle
brudd. Likevel er alle andre lag blåst av og sykkelenes brorskap er satt i
episode 1.</span><br />
<span style="font-family: "calibri";"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2xeTVtDlx09dVFA0Kr5gd_0Aog5zw8wT94RWi4W0uLLl5Sa_VeM0u0ezszp_blMC-KgEYMdgswvoeyh07UqUQ34ke6BA6Y73UVPYf8UwmKrAifyHS0VO9rI1s4Rw1zkEX4bfjcJNWQ4I/s1600/Glacier2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a></div>
<span style="font-family: "calibri";"><br /></span></div>
<br />
<div style="margin: 0px 0px 11px;">
<span style="font-family: "calibri";">Under vår peptalk kvelden før kvelden kom dette scenarioet
opp. Vi har en ny plan å trekke opp av sykkelbuksa. Vi skal angripe, og vi skal
angripe i dag. Vi skal snart inn i motvind. Dette er vår dag, vår mulighet, vår sjanse til ågi litt deng, skinne som klare
stjerner på Islandhimmelen. Bippe har satt igjen fulldemperen på Solkysten og
makkeren hans streber litt bak bortover humpedumpeløypa oppå vidda. Det er bra
turbulens i underlaget. Trek fulldemperne er i sitt ess nå. Bakdemperen jobber
på høygir og Fiskene flyter som flyndrer over sanbunn. Etter mange nok forsøk
klarer jeg å skli i vei noen meter. Bippe er selvsagt på hjul. Greg og
Lillegutt sitter igjen i bakleksa. Lillebror har for en gangs skyld brukt hue.
Intuisjonen og den trådløse brødretankeoverføringen fungerer over all
forventning. Jeg venter bare på neste krevende nedoverkjøring. Her kommer
Lillegutt som en kamikazepilot ned steinura. Greg har mistet hjulet og vi kan
gi flatt jern. Tyngdekraft, store lår og optimale sykler hjelper oss ned steinrøysene.
Vi tråkker alt det vi klarer og har en fin, fin luke i det vi svinger høyre inn
i motvinden. Rett inn i djevelens port. Vi møter en motvind man kun drømmer om
i de sykeste sykkelmareritt. Det er som Saruman svinger tryllestaven rett i
trynet på oss. Vinden er vår verste fiende, men også vår beste venn. Så vond, så
kald, så beinhard. Likevel vet vi at solbrune syklister med fyrstikkbein
opplever den enda tøffere, enda hardere og enda kaldere. Vi leverer et brødresamarbeid
i verdensklasse de neste tre milene opp til topps. Gutta bak forsvinner i
horisonten. Faen så perverst, vi parkerer gutta og resten av bussen på dag 1. </span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9vBG9_eD9LOKmGsS4Y2vbPjOSK9ICSnTUk-JHG8tJ9UlJqPRVESyqI5QAt7eSJ4-uI0Ejm0QGqJdjgdkKLpVcBhJ4iORoZkQ6ClO4pcAbz7fl8smDkMX9gc0yP_o1g3mFkf6fLmkjm4w/s1600/Glacier17.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="960" data-original-width="960" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9vBG9_eD9LOKmGsS4Y2vbPjOSK9ICSnTUk-JHG8tJ9UlJqPRVESyqI5QAt7eSJ4-uI0Ejm0QGqJdjgdkKLpVcBhJ4iORoZkQ6ClO4pcAbz7fl8smDkMX9gc0yP_o1g3mFkf6fLmkjm4w/s320/Glacier17.jpg" width="320" /></a><span style="font-family: "calibri";"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0LvDgAiC7HdYz_D2qPGKF7DUTIHizEQ-_gUXi63YVvGpDza6oIEq2OgYfZoUpxWDucXoAZGy4Q2Yq7EZU7aOfD-QYV8MKLklu2Bo7hEVMIiaGH0m2vcMRY5HxhtTmks7d9g0H1q3O9wo/s1600/Glacier13.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a></div>
<br /></div>
<span style="font-family: "calibri";">Så…. To mil før mål. Har merket det en stund. En ekkel
følelse har dukket opp. Som når en krokodille ligger og lurer under vannskorpa.
Med mord i blikket. Klar til angrep. A</span><span style="font-family: "calibri";">ngrepet er brutalt. Beina blir lammet. Undertegnede møter
en bekmørk vegg. Har svidd alt av krutt. Det som skulle rasjoneres over tre
dager. Alt er brukt opp, ikke en gnist igjen. For mye adrenalin, for mye
angrep, for mye motvind. Finner bakhjulet til Lillebror som guider gjennom
stormen og mørket. </span><br />
<span style="font-family: Calibri;"><br /></span>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUuEXacRp0dgAc7nAhA4L_D6Z-W3Vx6yN-0SleCDQJ4ihuW4sru7KUUHO9gdiD7H4725bCiCQQzxeD-mF1fCq2hanoG4sUtmKoMg2JFqrNik7_95TuL00gTfOS2CkV-D24BwcxHHVSdhw/s1600/Glacier9.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="960" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUuEXacRp0dgAc7nAhA4L_D6Z-W3Vx6yN-0SleCDQJ4ihuW4sru7KUUHO9gdiD7H4725bCiCQQzxeD-mF1fCq2hanoG4sUtmKoMg2JFqrNik7_95TuL00gTfOS2CkV-D24BwcxHHVSdhw/s320/Glacier9.jpg" width="320" /></a></div>
<span style="font-family: "calibri";"><br /></span>
<br />
<div style="margin: 0px 0px 11px;">
<span style="font-family: "calibri";">Beina er tomme, blikket er tomt, evnen til å tenke er lagt
igjen på fjellet, armene er numne, følelsen i fingrene har forsvunnet. Har kun
en tanke i hode. Følge Lillebrors bakhjul. Klarer selvsagt ikke det. Et par
kilometer før mål svinger Lillebror rundt den største og mest firkantede
steinen Island kan skilte med. Jeg tar snarveien. Rett over. Kjenner felgen
dasker i steinen som en blodsprengt penis mot beinhard rumpeball. Slangen i
mellom ryker som den billigste dong. Faen i dobbeltfaen i helvete. Brøler ut
flatt hjul. Lillebror kjefter, selvsagt gjør han det. Jeg starter med noe som skal
imitere løping. Vet vi nærmer oss mål. At vi uansett skal krysse en elv. Har
verken krefter, hjernekapasitet eller fingerkraft til å tenke slangeskift. Vi
sjonglerer som to avdanka sirkusklovner mot målstreken. Lillebror tar noen
spurter med sin alt for korte hamstring så jeg får avlastning på hans sykkel.
Jeg har mistet koordinasjonsevnen så smeller knæra sammen som klinkekuler mens
jeg løper. Målområdet siger frem i horisonten. Det siste stykket tar lillegutt
to sykler mens jeg vakler som en skadeskutt skabbrev over målstreken.</span></div>
<br />
<div style="margin: 0px 0px 11px;">
<span style="font-family: "calibri";">Det er som å nå enden av alt i det vi krysser mållinja. Vi
ligger der helt urørlige. Som Frodo og Sam ved veiens ende. Utmattet og tomme
for ord. Vi har ikke reddet Midgard, verden og tusener av liv. Men det kom
ingen bakholdangrep, ingen Sauron. Vi vant første etappe. Et UCI ritt. Vi leder
hele greia. Lykkerus, endorfiner, RedBull, varme kilder, cookies, pizza, cola
og annet moro bidrar til at jeg holder meg oppegående ut dagen. Klarer å tørke
litt krutt til dagene som kommer. Mens jeg tørker krutt og klesvask fikser
Lillebror sykkelen min. Mannen fra antikken er ikke for sein å vende. Jeg blir
overtalt til slangeløst guffeoppsett bak. Nå skal det være slutt på tøys, tull
og flate jul…</span></div>
<br />
<div style="margin: 0px 0px 11px;">
<span style="font-family: "calibri";">Dag 2. Kongenes dag. Kongeetappen. Atter en konge skal kåres
over 112 kilometer lavastein. Vi skal gjennom Mordor. Evighetslandet med kun
stein. Planen er idiotsikker. Være med beste lag. Kontrollere feltet.
Kontrollere ledelsen. Kontrollere det røde lederstartnummeret. Lillebror er
igjen gutten som bærer aftenstjernen, veiviser og guide. Også i dag dannes det
samme brorskapet. Også i dag er Bippe sterk, også i dag hører vi «David, my
legs» bak oss. Også i dag fungerer planen. I cirka 8 mil. Så eksploderer det
bak. Som om Katla har utbrudd. Orgasmen er et faktum og spermveska har full
utløsning fra bakdekket. Roper punktering til Lillebror. Han er enda kvassere
enn dagen før. Får en skyllebøtte av iskaldt vann over nakken. Men samtidig
gjør han en god jobb med å fylle luft, sette inn slange og fylle mer luft. Jeg
står ved siden av. Rett opp ned som en apatisk autist. Mottar kjeft og følger
instruksjoner. Filmcrewet fra ATW’n får festet hele den svarte komedien på film
og det Tyske maskinlaget passerer. Det blir en kortfilm. Ingeniørbroren min
imponerer. </span><br />
<span style="font-family: Calibri;"><br /></span>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWBPX49xdUua_cO_DLymeHQfG_Uk1ZxLe-wEpBpGAD-92hobieFNh2sqUAndfqykh_0t02ZNpiWAvncSwV0IhXAwA-iwN_VEFuojqVc3OZUOhzWKuBAUgj83Tjw9COlHfljGgna4yE0h4/s1600/Glacier10.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="632" data-original-width="960" height="210" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWBPX49xdUua_cO_DLymeHQfG_Uk1ZxLe-wEpBpGAD-92hobieFNh2sqUAndfqykh_0t02ZNpiWAvncSwV0IhXAwA-iwN_VEFuojqVc3OZUOhzWKuBAUgj83Tjw9COlHfljGgna4yE0h4/s320/Glacier10.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ingeniør og kjeftsmelle</td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "calibri";">Nå venter 30 kilometer lagtempo. Jeg er innbitt realist.
Skjønner at jeg vil møte veggen igjen. At mørket vil sluke meg. Det blir 15 km
lagarbeid og 15 kilometer i endeløst mørke. Lillebror viser nok en gang veien
til målseilet. Han gjør som Sam, dytter sin herre opp siste bakken. Vi taper 4
minutter, men brukte seks på bytte. Lillebror har vist den strakeste vei til
mål. I en fabelaktig tempo. </span><br />
<span style="font-family: "calibri";"><br /></span>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisJcKpYy0Q2wF1BHWA9pU6gF3EtSDuSni8AN_KrJd9OFj3IkMwowVH3TkcQvtOEQ1f7irH2s3uPuVFrzc5UWt1irEvR-Pt5BeLrmVBCLZG9iM3R_zUVbc_zNqeuECub9N1VFU8ZmDSyMI/s1600/Glacier12.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="376" data-original-width="710" height="169" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisJcKpYy0Q2wF1BHWA9pU6gF3EtSDuSni8AN_KrJd9OFj3IkMwowVH3TkcQvtOEQ1f7irH2s3uPuVFrzc5UWt1irEvR-Pt5BeLrmVBCLZG9iM3R_zUVbc_zNqeuECub9N1VFU8ZmDSyMI/s320/Glacier12.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Siste bakken var tung for herren</td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "calibri";"><br /></span></div>
<div style="margin: 0px 0px 11px;">
<span style="font-family: "calibri";">Etter en ny kveld med RedBull og Donuts er det duket for
siste natt i teltet. Mareritt om punkteringer og sprutende spermguffe preger
natta i Fiskeakvariet. </span><br />
<span style="font-family: Calibri;"><br /></span>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2xeTVtDlx09dVFA0Kr5gd_0Aog5zw8wT94RWi4W0uLLl5Sa_VeM0u0ezszp_blMC-KgEYMdgswvoeyh07UqUQ34ke6BA6Y73UVPYf8UwmKrAifyHS0VO9rI1s4Rw1zkEX4bfjcJNWQ4I/s1600/Glacier2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="960" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2xeTVtDlx09dVFA0Kr5gd_0Aog5zw8wT94RWi4W0uLLl5Sa_VeM0u0ezszp_blMC-KgEYMdgswvoeyh07UqUQ34ke6BA6Y73UVPYf8UwmKrAifyHS0VO9rI1s4Rw1zkEX4bfjcJNWQ4I/s320/Glacier2.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9vBG9_eD9LOKmGsS4Y2vbPjOSK9ICSnTUk-JHG8tJ9UlJqPRVESyqI5QAt7eSJ4-uI0Ejm0QGqJdjgdkKLpVcBhJ4iORoZkQ6ClO4pcAbz7fl8smDkMX9gc0yP_o1g3mFkf6fLmkjm4w/s1600/Glacier17.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a></div>
<span style="font-family: Calibri;"></span><b></b><i></i><u></u><sub></sub><sup></sup><strike></strike><br /></div>
<div style="margin: 0px 0px 11px;">
<span style="font-family: "calibri";">Veien til Gullfoss går gjennom Thief valley. En endeløs
singletrack der vi kun skal henge med. To mil med lureri, taktikkeri og psykisk
spill på grusen før det smeller. Vi får alt servert på et gullfat. Bippe punkterer
mens vi andre suser nedover eventyrlandskapet. Vi forserer dalen i tetgruppa
sammen med tre andre lag. Lillebror foran, sSorebror kavende 50 meter bak. Med
alt i vår hule hånd sørger vi selvsagt for å helle to bøtter iskaldt vann i hue
på oss selv. Selfølegelig er en Lillebror i gullrus rusa for en ny etappeseier.
Fire mil før mållinja går vi derfor i brudd akkurat der profilen passer oss
best. Luka øker lenge. Så sprekker jeg for tredje gang på tre forsøk 15 km før
mål. Vi holder akkurat hodet over vann til Gullfoss og kasserer inn dobbeltgull
med noen få sekunder. Fiskene har tatt både pokalen, gullmedaljen og kaka på
Island. Lillebror har vist vei. Storebror har gravd seg ned. Dypt ned. Litt
dypere for hver dag. Spørsmålet er om han noen gang kommer seg opp til bakken
igjen. Jeg har alle fall blitt litt gråere i håret etter denne turen..</span></div>
<div style="margin: 0px 0px 11px;">
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjaeEznytRqFYHKcykB86SnNGpcLKkWhtux7aHAVtTuHtld3K5YeQ9neToegW-oxw_YDzsaxs2RECtA76Zuh-RKO7OUyHGulWev-HHUYTOgj9TFH54tsBRRh_NgZXRJ2IaoYvOl9zSnuzk/s1600/Gollum.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1063" data-original-width="1600" height="212" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjaeEznytRqFYHKcykB86SnNGpcLKkWhtux7aHAVtTuHtld3K5YeQ9neToegW-oxw_YDzsaxs2RECtA76Zuh-RKO7OUyHGulWev-HHUYTOgj9TFH54tsBRRh_NgZXRJ2IaoYvOl9zSnuzk/s320/Gollum.png" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div>
Kom hjem i sliten tilstand...</div>
<div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXbzQxlul6G6LpaGcFZfFsnf0_FF0EkC7L8q4imvOF2QKLKUcoZnRelvTKVdqZ7iQa3acmj-hnry0TFP35ffabQlPglB6E8S1nG532jagh1NzuQabANq6ORqvlGRzR1Ke5RU4fUH8q9gk/s1600/Glacier5.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="568" data-original-width="960" height="189" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXbzQxlul6G6LpaGcFZfFsnf0_FF0EkC7L8q4imvOF2QKLKUcoZnRelvTKVdqZ7iQa3acmj-hnry0TFP35ffabQlPglB6E8S1nG532jagh1NzuQabANq6ORqvlGRzR1Ke5RU4fUH8q9gk/s320/Glacier5.jpg" width="320" /></a></div>
</td></tr>
</tbody></table>
</div>
<div style="margin: 0px 0px 11px; text-align: left;">
<span style="font-family: "calibri";">Det er likevel en våt drøm som er oppfylt disse tre dagene
på Island! Jeg finner krefter til å nyte BBQ festen og premieutdelingen. Tenker
at vi er to heldige GullFisker. To brødre fra kalde nord. To lagkompiser, som også
er bestevenner og besteuvenner, som opplever et eventyr sammen. Sammen med masse
sykkelglade folk og muligens verdens beste arrangører. Det er en drøm! Takk for
turen Lillegutt.. </span><br />
<span style="font-family: Calibri;"><br /></span>
<span style="font-family: Calibri;">StoreFisk</span></div>
<br />
<div style="margin: 0px 0px 11px;">
<span style="font-family: "calibri";"><br /></span>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1pqyvc2oi_x3jUYh5AxTItXTTniKWBx7pAJzlHTRsXj-Y0MJJL3ELNAisXbr9hKQN2F_rUqGBCuF1jVsj1U4H9VqgYVdX-ulajTZG0-OiHCSN3jHcxeeFbH36sFWssF8Vp1EIT9JBTxI/s1600/Glacier4.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="960" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1pqyvc2oi_x3jUYh5AxTItXTTniKWBx7pAJzlHTRsXj-Y0MJJL3ELNAisXbr9hKQN2F_rUqGBCuF1jVsj1U4H9VqgYVdX-ulajTZG0-OiHCSN3jHcxeeFbH36sFWssF8Vp1EIT9JBTxI/s320/Glacier4.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<span style="font-family: "calibri";"><br /></span></div>
<b></b><i></i><u></u><sub></sub><sup></sup><strike></strike>Anders og Eirikhttp://www.blogger.com/profile/09825854189810338336noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3210699715499543758.post-80613807555980123922017-08-21T11:27:00.001-07:002017-08-21T11:27:51.146-07:00Eirikur og Andersdur på IslandturDet er et år siden fire utskremte bambuser fra Østerdalen lot skjebnen lede dem til moderfolkets natur på Island for å søke lykken. Lykken fant vi, og da muligheten ba seg på ny var sovepose og stillongs allerede pakket.<br />
<br />
Fire mann, byttet ut med to. Og det ble tidlig klart at Fiskenes brødrekjærlighet skulle settes på en 3-dagers eksamen. Tre dager eksamen er lenge. Måtte gjennom en og samme 3-timers eksamen på høyskolen 3 ganger før noe annet enn F kom servert på vitnemålet. Hvordan skulle nå dette gå veien?<br />
<br />
Startet nokså dårlig dagen før avreise. Den selvutnevnte turoperatøren med mest ansiennitet fant igjen en av to billetter i sin booking. Kraftige verbale midler måtte i bruk før Storebror dro en billet nummer to opp av hatten. Endelig i en situasjon hvor alle Fisker hadde billet til flyet og reisen kunne begynne.<br />
<br />
Vel fremme på Island. I litt av et migevær. Storebror dro beanien godt nedover øra for å slippe gjenomtrekk. Varma oss på en big black coffe til den nette sum av 1000 ISK for å holde tempen på 37 grader. Island må vel være et av de få stedene i verden hvor selv likvide nordmenn rynker på nesa og skjelver i pengepungen.Vi hadde en bonusdag i Reykjavik denne gangen. Storebror på sommerferieuke nr. 38 insisterte på avreise to dager før rittstart for optimal oppladning. Vi får en kremtur av sjelden vare rundt Reykjavik. Vekker kropp og sinn til liv. I et eldorado av stier og veier jeg aldri har sett maken til.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhK6dKDvHarZkShrVzGfl2_YYV5_a8kgj6CPuAK7fx8nME-lolOUFmnfVtcDbTsDkOeWHjT08W7k5UuoOuWh4aUTuZHcXR5ghyphenhyphennmxnUyZ7CphQW3OQrTfw6ofJb8DgnSHwnbbe1umgoZD8/s1600/20170810_125028.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhK6dKDvHarZkShrVzGfl2_YYV5_a8kgj6CPuAK7fx8nME-lolOUFmnfVtcDbTsDkOeWHjT08W7k5UuoOuWh4aUTuZHcXR5ghyphenhyphennmxnUyZ7CphQW3OQrTfw6ofJb8DgnSHwnbbe1umgoZD8/s400/20170810_125028.jpg" width="300" /></a></div>
<br />
<br />
Senere på dagen tar jeg igjen noen tapte jobbtimer på pc`en i hotellsenga mens Storebror løper løpsk for å finne bygave til familien. Ruller inn en snap fra Storefisk med foreløpig resultat. En kaffekopp med høyst upassende ingress.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgbUXS8VxIfuBVwfba1iOcGdcAeIpM2fJqORFmrX7uo_G0OFINpSize8DGA1rVQdCFNbP2r4oQrD6xuGBG0D-BOHeo0j8T0iJBJT4xn8Wd3R_0Jr7tctPh3pCEB6ahZ7VouRUGgeDRPm44/s1600/kopp.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="600" data-original-width="600" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgbUXS8VxIfuBVwfba1iOcGdcAeIpM2fJqORFmrX7uo_G0OFINpSize8DGA1rVQdCFNbP2r4oQrD6xuGBG0D-BOHeo0j8T0iJBJT4xn8Wd3R_0Jr7tctPh3pCEB6ahZ7VouRUGgeDRPm44/s200/kopp.jpeg" width="200" /></a></div>
<br />
<br />
Om denne var tiltenkt kone eller barn vites ikke. Upassende for begge parter skulle jeg mene. Har hatt visuell kontakt med omtalt legme utallige ganger. Og noen egen kopp for å beskrive severdigheten ser jeg som bortkasta. Håper for familielivet det ble med andre remedier i bagasjen hjem.<br />
<br />
Vi avslutter en flott dag i Reykjavik med friidrett på tv. Når Karsten Warholm hopper over hekker og løper 400 m raskere enn afrikanere med skreddersydde labber. Da er alt mulig. Gutta er i riktig modus og drar med seg alt av inspirasjon inn i nattetimene mot rittstart. Et håp er tent.<br />
<br />
Det er andre gang Glacier360 arrangeres. Sukesess i jomfruåret har resultert i uci-status før årets ritt. Proffritt, med egen klasse for proffryttere. Hjemme vet man godt hva som venter. Det er rødnisser og andre jøgglere. I et annet land, med andre konkurrenter stiller saken seg annerledes. Hva som venter to brødre fra Tynset er totalt uvisst.<br />
<br />
Noen ting vet vi imidlertid<br />
-Fjorårsvinner Greg Saw har fått med seg en makker med portugisiske mesterfarger og opptil flere OL-deltakelser.<br />
-Det er noen Canadiere som har vunnet VM i 24-timerssykling<br />
-Et par tyskere med følgende beskrivelse "ja, dem kommer til å slå dere"<br />
Og en arrangør som melder følgende: Yeah it looks that you have a lot of great competitors this year.<br />
<br />
Jeg har lært at man skal konsentrere seg om seg selv. Så får de andre seile sin egen sjø. Ut fra startblokkene i det som må være perfekte islandske forhold. I solstek og krystallklar fjellluft skal 95 km forrseres. I takt med dronesusen økes puls- og lactatverdier jevnt og trutt i første stigning. Vi sitter greit med og øyekontakten tilsier at ingen holder på å dævve.<br />
<br />
I neste stigning blir det straks værre. Portgusieren med en BMI under noen form for skala triller ivei som om dette skulle være en alminnelig søndagstur. Får knapt nok puste på toppen. Snur meg og ser en rødsprengt tomat i tilsvarende kleskode. Guds lykke er at David Rosa har putta enda flere sekunder i sekken på egen makker, Greg. Han sitter igjen noen meter nedi bakken. Vi prøver å gi gass på toppen uten noe form for hell. Stiv som karbonet i Treksykkelen begge to. Det samler seg raskt og slik ruller ferden videre. Kilometervis over stein og grus. Det de kaller biler på Island kaller vi traktorer i Norge. Grusveiene er dype med kampesteiner i hele veien. Her er det lite gratis og få.<br />
<br />
Ca. halvkjørt lykkes vi i å få 10-15 meter på Greg. Passer perfekt da det er noen kilometer slakt nedover. Tråkker på som to desperadoser på rømmen. Portugiseren spretter som en hottentott på halvdemper og sine 52 kg. Vi ligger bedre nedpå og har sikkert feltets råeste sykler for slikt underlag. Fulldemperen til Trek er ikke den stiveste i erigert tilstand. Men i åpen stilling er den jaggu så tråkkeffektiv. Vi opparbeider en solid luke til vi snur 180 grader i bunn. Her står rak motvind, 20 km og 700 høydemeter for tur. Mann mot mann. Mann eller mus. Par mot par inn til målstreken. Det flyter vannvittig bra og luka bare øker og øker. Humør, bein og kjemi. Hele eksamen del 1 går som en lek. Høye på adrenalin som sjelden, kommer vi oss over toppen for sjarmørtrillen inn til mål. Alt har vært en drøm. For godt til å være sant. Og det stemmer dessverre ofte. 2 km før mål hører jeg et traumatisk smell i en syklist sine ører. En Storebror helt på felgen uten styreemne har sentrert bakhjulet i den største steinen på hele Island. Selvsagt har han det. Han ser på meg. Jeg ser på han. Han rødsprengt fordi han er kaputt, jeg rødsprengt fordi jeg er sint. Det blir beina fatt på han. To sykler på meg. Kommer oss til mål uviten om differansen bakover. Den er heldigvis tilfredsstillende og grunnlaget for resten av festen er lagt.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGJPSTQgk9ND8A1Glf1hXBEABx2kPOkgBLdKmKvmAOVhM9SVjqG6c1upXcuaaxShybYMarYtyjTTsR7EHjMrc5CAfgxZjhUkN9FOfwN5TX_jMmPsnGzJVEKZQ3TQxUdo_TfvZHzhptCjA/s1600/20746234_692843737576799_2060110478730728187_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1115" data-original-width="1600" height="277" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGJPSTQgk9ND8A1Glf1hXBEABx2kPOkgBLdKmKvmAOVhM9SVjqG6c1upXcuaaxShybYMarYtyjTTsR7EHjMrc5CAfgxZjhUkN9FOfwN5TX_jMmPsnGzJVEKZQ3TQxUdo_TfvZHzhptCjA/s400/20746234_692843737576799_2060110478730728187_o.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
Gameplanen på dag to er enkel. Henge på i 111 km, bruke minst mulig krefter, holde eksamensoppgaven til ståkarakter og ikke rasere noe utstyr. Det går knirkefritt i 80 km. Da er vi igjen nedskalert til Greg/Rosa + bror x 2. De har prøvd det meste. Korte støt, lange støt, oppover, nedover. Til og med beine fra oss over en av mange elver har de prøvd. Resignasjonens time inntreffer. Farten går ned. Vi har god kontroll. Alt for godt til å være sant. Jadda. Storebror tømmer dekket for luft igjen. Alle overnevnte momenter i gameplanen ryker i en og samme hendelse. Får putta inn ny gummi i en fart og tar opp jakten. 30 km partempo. Der er vi normalt sett ikke så horribel, men etter 80 km endres forutsetningene noe. Storebror som slenger med leppa når jeg sitter å tramper timer alene i vintermørket sprekker som en ballong 5 km før mål. Det blir akutt åndenød på bakhjulet mitt. Vi har imidlertid kjørt bra i 25 k og henta inn mye av det tapte. Storebror får ordre om å trille uberørt bort til teltduken før han ramler som en potetsekk ut i lyngen. Det er en vannvittig mental krig når du sloss mot samme konkurrenter tre dager etter hverandre. Aldri se svak ut. Aldri et svakhetstegn.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEie4QeWNBaBKjmDZz2AKUYInA7V0eC6oL5jWoqubBIqYdi8VVZ7Gr3uVQJOBAg9d_M8oqTuSPjgkioZHU_opIYqkkxlVVzTEHh4k3uVl4q6z4eX2-VkJQOk75wOkTD_HsMlVlcwwzhffUI/s1600/20785779_692573040937202_6913847862841443693_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1067" data-original-width="1600" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEie4QeWNBaBKjmDZz2AKUYInA7V0eC6oL5jWoqubBIqYdi8VVZ7Gr3uVQJOBAg9d_M8oqTuSPjgkioZHU_opIYqkkxlVVzTEHh4k3uVl4q6z4eX2-VkJQOk75wOkTD_HsMlVlcwwzhffUI/s400/20785779_692573040937202_6913847862841443693_o.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgAI_dwE3EcYcFM843rv_koF9MzX76C39Ci_FwYU-BHgKHOaIvWfZDt0bGZxnIQyQTYtv8a-tgntm8YW_WHhbETgyDNLca8mvf37l-Gp-vlxm6GVQFDDqHqNKdixCehzNKXW-0HxnvZ24w/s1600/20818847_692574337603739_1592702136675767270_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1063" data-original-width="1600" height="265" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgAI_dwE3EcYcFM843rv_koF9MzX76C39Ci_FwYU-BHgKHOaIvWfZDt0bGZxnIQyQTYtv8a-tgntm8YW_WHhbETgyDNLca8mvf37l-Gp-vlxm6GVQFDDqHqNKdixCehzNKXW-0HxnvZ24w/s400/20818847_692574337603739_1592702136675767270_o.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
Kommer oss til hektene igjen før siste dag. Med spabehandling i varme kilder. Koldtbord midt i fjellheimen og kveldskaffe på en blåbærtue helbreder Fisker godt.<br />
<br />
Sjarmøretappen på dag 3 sitter fortsatt i hjernebarken etter fjoråret. For en drøm av et sykkelritt. 10 km innkjøring. 30 km sammenhengende singeltrack i åpent fjellandskap. Så 45 raske kilometer til målseilet i gullfoss. Vi har fortsatt luka vi trenger. Ingen grunn til å finne på noe dumt. Terrengsykling er en marginal sport. Marginer har en tendens til å jevne seg ut over tid. Som sagt så gjort. Rosa punkterer i inngangen til singeltracken. All trumfen på Fiskenes hånd. Tyskerne som ligger nr. 3 har vi bra glugge på i sammendraget. Tidenes mulighet.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgp9QaoFzpUfkNmsM8-nXoI8YymsPFMz_GZXDUTUdmMNymveruI7JD3XKy8hMuBK0xIo32hKfXAjF7Ox7cKq3ZD43umD8oz-aMxjt_8Bbxb0wi5iKKi5gi9zvYMMZ0PRugnqlRxAaw_DSs/s1600/20770221_693298767531296_7131024565534150293_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="630" data-original-width="960" height="262" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgp9QaoFzpUfkNmsM8-nXoI8YymsPFMz_GZXDUTUdmMNymveruI7JD3XKy8hMuBK0xIo32hKfXAjF7Ox7cKq3ZD43umD8oz-aMxjt_8Bbxb0wi5iKKi5gi9zvYMMZ0PRugnqlRxAaw_DSs/s400/20770221_693298767531296_7131024565534150293_n.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
Seiler avgårde nedover den deilige stien. Kan ikke beskrives. Må oppleves. Føles likevel som å krysse Canada på tvers. Redd for at Storebror skal finne på noe dumt. Redd for at noe skal skjære seg. Bokstavelig talt. Steinene i vulkanhaugen er som barberblader. Et feil dropp, eller en feil linje og alt går rakt i dass. Flere lag suser forbi oss. Vi holder pæra kald og kommer oss ut på veien med hodet over vann. Det er litt av en vitamininnsprøytning. Vi henter igjen lagene foran oss og støter i en grusklatring 20 km før mål. Tråkker for livet inn til Gullfoss. Tar vår andre etappeseier med under minuttet til de bak. A på eksamen. En spesiell følelse vi neppe vil glemme. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiChA94UuFS4erOsDI3tdr9wg7e_6J1c1GFlI8aKevLCBPFwzcWLWE77xyAHDb4JxO-EeaVJugVhBo8BGYiDMC7dG0BOTxSDZ5i5DZRIB_-qzOdjLgdQPbCVTQ2HFO3nv7MMCnE52VYucs/s1600/IMG_20170813_155820_657.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="736" data-original-width="736" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiChA94UuFS4erOsDI3tdr9wg7e_6J1c1GFlI8aKevLCBPFwzcWLWE77xyAHDb4JxO-EeaVJugVhBo8BGYiDMC7dG0BOTxSDZ5i5DZRIB_-qzOdjLgdQPbCVTQ2HFO3nv7MMCnE52VYucs/s400/IMG_20170813_155820_657.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3JJtfYBm1GU41Gt39rN-z3nlI9jrE7nqQ4WTvTHcCmIKFjCrW8HnJziGZVO4kRNP5jFfapvwkfx3-ydfblsdYhSX4AB4wUKTYa3gbYKJsCQ4L4vrj6A742e8edtGJXIfJSK0ujycAbd0/s1600/20819055_693024387558734_7757045151165306148_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1067" data-original-width="1600" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3JJtfYBm1GU41Gt39rN-z3nlI9jrE7nqQ4WTvTHcCmIKFjCrW8HnJziGZVO4kRNP5jFfapvwkfx3-ydfblsdYhSX4AB4wUKTYa3gbYKJsCQ4L4vrj6A742e8edtGJXIfJSK0ujycAbd0/s400/20819055_693024387558734_7757045151165306148_o.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhxaa493ZXqNxcvR1bwLaK8cLuS1hfqKmBR9sUMQSErdqIUTjMioz9zR363WAk0EY1stQsVOaQqqyDd95t_7pxKc1n72TzO756jY-NrNVI-QcQZWpgoWMoKQvzzxkhNwhlUAr7_crZBrHQ/s1600/FB_IMG_1502669430517.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="720" data-original-width="1080" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhxaa493ZXqNxcvR1bwLaK8cLuS1hfqKmBR9sUMQSErdqIUTjMioz9zR363WAk0EY1stQsVOaQqqyDd95t_7pxKc1n72TzO756jY-NrNVI-QcQZWpgoWMoKQvzzxkhNwhlUAr7_crZBrHQ/s400/FB_IMG_1502669430517.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
Reiser hjem samma dag. Bagasjen full av fantastiske minner. Om mulig enda større optimister enn ved avreise. Alt annet enn dobbeltseier i Birken nå må regnes som fiasko. At rittets siste dag ender rett på kontoret i Kjelsåsveien 161 går fullstendig uproblematisk. Den rosa skyen er underbar. Liker meg på den. Har neppe falt helt ned enda.<br />
<br />
Takk til en fantastisk arrangør som har stelt i stand litt av en pakke. Bedre kan det ikke gjøres. Håper vi sees igjen.<br />
<br />
JrAnders og Eirikhttp://www.blogger.com/profile/09825854189810338336noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3210699715499543758.post-73574329924757142652017-07-02T11:34:00.001-07:002017-07-02T14:22:20.583-07:00Stjernekrig og drittarbeid..SykkelTransefesten i Østerdalen er naturligvis et høydepunkt i løpet av sommeren. Når man kan sykle ut døra til mor og far i det evighetssspeaker Bronken roper deg inn i startfeltet blir det ikke mer lokalt. Slekt, venner, bekjente og andre små og store lokale helter jobber hele helga for at bygdas største sønner og andre besøkende skal kose seg tre dager til ende. Innsats, dugnadsånd og pågangsmot til denne gjengen er beundringsverdig. Her har mange noe å lære. Kanskje burde Stortingspresident Olemic, IOC og idrettstoppene ta seg en tur til Østerdalen. Ta seg en bolle og en kopp saft. Se hvordan ting funker ute i det virkelige livet...<br />
<br />
Med ritt utenfor husdøra til mor og far skulle man tro alt lå til rette for gode forberedelser og lite stress. Slik blir det selvfølgelig ikke denne gangen heller. Minstemann Fisk og undertegnede hadde naturligvis invitert huset fullt av syklister og liksom syklister denne helga. En jålebukkk fra FTT med militærrette sokkekanter, trimma skjegg, hipsterlue og seier i blikket. En gammel bauta av en fotballspiller med semi AD-HD, total mangel på innsikt i sykkelverden, signalgul tempohjelm som sier hold avstand og negativ IQ innen sykkelmekanikk og sykkelteknikk. En tempomaskin fra Jessheim med alt for fin bil, alt for mange sykler men alt for få gir. Og sist men ikke minst et rosakledd nedoverskogtroll fra Tonsenhagen med massive fartsressurser, ullskjegg til knærne og en dag gammel sykkel som han aldri har prøvd. Kobler du et slikt billigsirkus med en forkjølet Jr, med alt for kort lunte fordi han har praktisert ramadan i en måned for å komme i matchvekt. Og en StoreFisk som har altfor mange starter, men alt for få seire i dette rittet. Ja da får du en småamper, selvsikker, bruddkåt, overtent og egentlig veldig ålreit peloton i Aumliveien 6A.<br />
<br />
På sedvanlig vis har ulike chatteforum blitt pepra med spekulasjoner, ambisjoner, taktikkeri og kløneri på forhånd. Her skulle man tro at ingenting var overlatt til noen tilfeldigheter. I det sekundet Mailand VGS lukker for sommeren og sju uker lærerferie ruller i gang rettes snyteskaft og fokus mot Østerdalen. Logistikkplanen er griseenkel. Skogtrollet og Fotballspilleren plukker opp meg og Kristian på Bjerke før vi ruller i samla felt i den store Koreaneren oppover ødemarka til kjente trakter. Jeg kan hver sving på veien, ingenting kan slå feil.. Kanskje er planen for idiotsikker. Utfordringene starter ved midnatt torsdag kveld. Skogtrollet har knekt ramma på sin kjære Scott. Et lunsjmøte hos Oslos sykkelgrossister fikser imidlertid biffen og Atle kan vende snuten og skjegget mot Østerdalen med splitter ny sykkel. Kult, spesielt når han fikk kjøpt den for slikt og ingenting...<br />
<br />
Neste utfordring er å feste syklene på Jacobsens særdeles praktiske sykkelstativ med plass til FIRE sykler. Syklene sitter fint på stativet, men stativet er umulig å festet på kjerra. Makan. Etter halvannen time bannskap, svetting og stripping innser vi nederlaget. Trenger nytt stativ. Kristian og jeg spiser reisematpakka på trappa hjemme mens gutta fyker på shoppingrunde. 45 minutter senere ruller vi avgårde. Med alt for fine sykler på et alt for billig stativ. Etter at Oslolosen har kjørt feil ut til E6, på en vei han kjører hver dag, og gamlegutta i framsetet har mista besinnelsen på Mcern er vi omsider på vei. Kun fire timer bak planen, nydelig... <br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvgYfBUYxivEX6S4nEYiNAdjpVGZheQ322Oxn8wyVvhbrRwNwafBSFZb4znZj8uqnEoBSbBohR7-h4SNBcOnwIuFxmaJrYQXUgwfWkIwnsOBl5hB_doCCgHfFu3cq0PeN-em1Wa2Dkb5Q/s1600/sykkelstativ.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="960" data-original-width="720" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvgYfBUYxivEX6S4nEYiNAdjpVGZheQ322Oxn8wyVvhbrRwNwafBSFZb4znZj8uqnEoBSbBohR7-h4SNBcOnwIuFxmaJrYQXUgwfWkIwnsOBl5hB_doCCgHfFu3cq0PeN-em1Wa2Dkb5Q/s320/sykkelstativ.jpg" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Det jobbes med sykkelfesting. Hulken hjalp også til</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Vi finner fram til Tynset og alle mann alle koser seg i både enkelt- og dobbeltsenger i Aumliveien 6A. Nye bekjentskaper stiftes og stemningen er god før start. At Jacobsen oppdager et løst bakhjul 9 minutter før start er noe jeg har tatt med i beregningene, det fikser vi. Når det viser seg at hele kassetten skrangler 7 minutter før start blir det imidlertid litt mer trøkk. En rask tur innom hjemme og fram med verktøykassa. Jakobsen er stor i øynene når jeg tar av hjulet og strammer kassetten. Innbiller han at dette er avansert mekanikk og at det må spesielle ferdigheter til for å fikse dette under stress. To min før start ruller vi hjemmefra og et minutt før startskuddet smeller er vi klare i feltet. Det er klart for episode I; "The Phanotm Menace".<br />
<br />
Trek Sparebanken har på sedvanlig vis lagt en slags taktikk. Med stort sett hele SwixImperiet på plass er trusselen langt mindre skult enn i Star Wars universet. Sykkeluniverset er lite og det foregår så lokalt som overhode mulig. Det grubles og spekuleres for å finne en måte knuse Imperiet, rødnissene, en gang for alle. Det blir en helg med et klassisk spill. Den blå lyse side av kraften på den ene siden. Mot Imperiets tropper, hatet, "The dark side of The Force" på den andre siden.<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWEC2m2eKVyXA4SmTXfGh8VrjmWUS0TFvjAc5fhYXV2IDtoqNLQuiBOBXrGBXLOVid57Q102njysdbo24dosa17LrqTJq0dWxYRYBWKsTt-ObCqGIg11Azo98ob_hiX965pRYUK3ED4QE/s1600/star.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="410" data-original-width="750" height="217" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWEC2m2eKVyXA4SmTXfGh8VrjmWUS0TFvjAc5fhYXV2IDtoqNLQuiBOBXrGBXLOVid57Q102njysdbo24dosa17LrqTJq0dWxYRYBWKsTt-ObCqGIg11Azo98ob_hiX965pRYUK3ED4QE/s400/star.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Mørk, ondt og rødt mot blått, lyst og godt</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Plenum på den lyse siden avgjør at Episode 1 skiller lite, vi holder feltet samlet og prøver litt i terrenget over til Savalen og ned Fådalen. Krefter og krutt skal spares til stiklatringene mot slutten av episode 2, kongeetappen. For mine personlige sjanser er taktikken fullstendig idiotisk, like patetisk som Høgmos visjoner om at Norge skulle leke med ball og vinne VM i 2018. Derfor var jeg også degradert til soldat og hjelperytter for hele Trans Østerdalen. En brikke i spillet for å felle Imperiets røde arme. Det endte som det måtte gå. Akkurat som i Geoge Lucas sin verden blir Episode I den kjedeligste. Darth Vader er enda ikke født og det blir lite action. Det går i søndagstempo til Sparsjøen selv om det er fredag ettermiddag, tror jeg skulle klart å legge inn en bedre lunsj hos onkel i Lonåsen uten å dette av lasset. Rimelig kjedelig affære. Tempoet eskalerer ned Fådalen. Skuldermannen detter av lasset. Lagets "spurtkanoner" blir pisset på i spurten av de røde gutta fra Imperiets tropper og en gubbe på 50 år. Jeg sitter igjen et minutt bak og blir gjort til narr og klovn foran eget hjemmepublikum, akkurat som Høgmo. Satt ut av spill lenge før spillet starter, tragisk likt Høgmo det også. Vi er i bakleksa fra første dag, rødnisseimperiet har kommandoen. Etter langt om lenge er hele pelotonen i 6A i mål og en ny ettermiddag med våsprat i bohemen venter.<br />
<br />
For å følge lagets taktikk stiller jeg med fulldemper også i episode II: "Attack of the clones". Ruller ut fra Tynset stasjon i et migevær av sjelden, sjelden vare, også til Tynset å være. 4-5 grader og pissregn på selveste St. Hans. Det er et hån. Det skal bli min bane... Kommer nøyaktig 138 meter i vei bak masterbilen da jeg skal låse demperne med Twinlock`n på styret. Har litt for mye Jedi krefter i fingrene. En kjent lyd av plastikk som knekker runger i feltet og jeg sitter der med kølla i buret. Låsen til begge demperne knekker rett av. Prøver desperat å se om noe kan gjøres i farta med en rødnisse kommer opp på siden. Har skjedd alle oss før i år, den er ødelagt. FLOTT. Bare drøye sju mil og snaue 2000 høydemeter til mål. Mens istiden og monsunregnet har lagt seg over Tynsetbygda på en og samme dag skal jeg sykle med vidåpen demper. Jokker opp asfalten i bygdabakken som en skadeskudd kenguru. Fy faen. Trek`n kunne vært brukt som hoppestokk og gyngehest. Egentlig er den best egnet til stavsprang slik den fremstår nå. Spretter så jeg blir både svimmel og ør opp bakkene uten å komme særlig fremover. Innser at det blir en av de mest brutale dagene på to hjul i mitt etter hvert ganske lange liv. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjAFKYb2Vr-gkTGnaDsV0VosM8vC2naMVs8TRk6C8MXfuD1OJGQrDVvfDt9AcQruk-NBHzvelq6ghw2zmMa51zdeCRXCQXsNGnKQAUnoIM9w4buLD_J2yRqHyom1N_qeNHstYy0oaIflgU/s1600/Istid.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a><br />
Drar feltet og kjører halvhardt så lenge jeg klarer. Gjør soldatjobben. Detter av opp mot toppen av Åsan. Kjører brukbart på de såpeglatte stiene ned. Helt til det er 300 meter ned til veien. Der har plutselig noen Tynsetinger gjenopptatt en gammel tradisjon. Noen har laget en dyregrav. Mitt i stien. Treffer hullet med full kraft og planter framhjulet så langt nedi jeg bare klarer. Flyr som en struts noen meter nedover blåbærlyngen. De som kan det minste om zoologi vet at en struts ikke har vinger. Ferden stopper mot en furustamme nede i lia. Slår en allerede bedriten skulder litt ekstra og drar på meg et deilig skrubbsår på innsida av låret mot kronjuvelene. Det knekker noe voldsomt i gyngehesten, men den er jo mer elastisk enn en gummiball så den tåler trøkken bedre enn meg. Løper opp igjen og finner igjen doningen. <br />
<br />
Kommer ut på veien sammen med Nesteby og Jr som også har hatt sine strabaser. Vi sykler lenge sammen før noe helt nytt skjer i mitt 32 år lange liv. Jr tar et klokt valg. Hopper inn i en varm bil. Skylder på vondt i brystet og ruller inn sykkelhjulene. Merkelig at minstemann tenker klart mens vi utgamle kara trosser naturkreftene videre. Forserer leire, sauemøkk, bær, lyng, en nedfrosset rødnisse som har blitt til is. Ettter langt og lenge kommer vi oss til mål. Totalt nedkjølt og med et merkelig uttrykk i trynet passerer jeg målstreken over 10 minutter bak Klonekonge Engelsgjerd som er dagens vinner. Sist av blånissene. Albuene har frosset fast i 75 graders vinkel. Har fått en slags kuldekrampe i trynet så klarer ikke å røre munnen. Streber inn i dusjen og sitter oppi peisen med en dyne rundt meg mens spasmer herjer i kroppen en drøy time etterpå. Har ikke sjans til å løfte den deilige kakaokoppen damene i servicecrewet har prøvd å diske opp med. Rister for mye. Pelotonen ser plutselig ut som en gjeng pensjonister med elektrosjokkpistol koblet inn i anus. Vi rister og skjelver så det gir utslag på richerskalaen på Tynset. Fotballspilleren er sist i pelotonen og reagerer med ukontrollert sinne og aggresjon da han må dusje i kaldtvann etter fire timer ute i istiden. Makan til uforskammet gjest...<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjAFKYb2Vr-gkTGnaDsV0VosM8vC2naMVs8TRk6C8MXfuD1OJGQrDVvfDt9AcQruk-NBHzvelq6ghw2zmMa51zdeCRXCQXsNGnKQAUnoIM9w4buLD_J2yRqHyom1N_qeNHstYy0oaIflgU/s1600/Istid.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="220" data-original-width="440" height="160" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjAFKYb2Vr-gkTGnaDsV0VosM8vC2naMVs8TRk6C8MXfuD1OJGQrDVvfDt9AcQruk-NBHzvelq6ghw2zmMa51zdeCRXCQXsNGnKQAUnoIM9w4buLD_J2yRqHyom1N_qeNHstYy0oaIflgU/s320/Istid.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Istid på Tynset en lørdag i juni</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Episode 3: "Revange of the Sith" er en lang, lang og enda litt lengre transport til Koppang. Har bytta ut gyngehesten med min deilige 9.9 Procaliber. Får en liten orgasme i det jeg reiser meg i første bakken og kjenner en pinnestiv sykkel reagere sånn jeg ønsker mellom beina. Får nye krefter og holder fin posisjon sørver dalen. Det blir litt kritisk halvveis ut på etappen i det lagkompis Doktor Amdahl bretter ned skylappene, legger igjen hemninger og hjernekapasitet oppe på Fonnåsfjellet og kjører av meg og Nesteby mens han tauer med seg hele Hard Rocx Imperiet i front. For en amøbe, bruker irritasjonen og den pinnestive 9.9 sykkelen til å taue opp Nesteby til tetgruppa. Unge Rødnisse Darth Engelsgjerd synes tydeligvis tre dagers ritt er gøy. Han leker litt fartslek sørover mot Koppang mens han gliser stygt bak de alt for store røde solbrillene sine. Han kjører av både blånisser og rødnisser nedover dalen. Opp Morakjølen er det bare tre røde og undertegnede igjen. Rødnisse Mehl faller tidlig og plutselig er Imperiets røde arme redusert til kun to mann. Dessverre er de to røde for sterk og jeg må strekke våpen mot toppen. Kommer til Koppang som 3. mann. Må ta til takke med den grisesure 4. plassen i sammendraget. Tre rødnisser foran igjen, mens "Kapteinene" på blånisselaget har falt som fluer på veien til Koppang. Hjelperytteren som ble satt sjakk matt av egne menn ble altså best av taperne.<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg23VEUnXwloZraaTw95QqLCK-9qqJUBe0FiGZzRofsTOuFPUNFJrVUO-o9nTETubsMQ7srmhLG5m2bpjxDMuKLXvzp-TtykpVk-YBKBv-Nf7uoK5_5z81JxGUFdyLtd5P-wKpS5Zj3QXA/s1600/star+wars.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="681" data-original-width="1600" height="170" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg23VEUnXwloZraaTw95QqLCK-9qqJUBe0FiGZzRofsTOuFPUNFJrVUO-o9nTETubsMQ7srmhLG5m2bpjxDMuKLXvzp-TtykpVk-YBKBv-Nf7uoK5_5z81JxGUFdyLtd5P-wKpS5Zj3QXA/s400/star+wars.png" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Darth Vader har våknet opp Morakjølen</td></tr>
</tbody></table>
Det skulle snart vise seg at sure 4 plasser ikke skulle bli helgas sureste opplevelse. Etter obligatorisk pizza og pølsefest på Koppang lukta det sur fis i bilen opp til Tynset. Under dyna natt til mandag lukter det enda surere. Etter mandagens første toalettbesøk må badet defineres som sur sone. Nå begynte også en sur tanke å surre rundt i en sur og seig kropp. Har sauemøkken sluppet inn i systemet gjennom sprut, flasker eller mat underveis? Jeg tenker med gru og surhet tilbake til 2013. Bukkeritt, regn, sauemøkk og campylobacterinfeksjon. Det var ingen god ferie. Det var et helvete..<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8IDZIL9cxYXi4yGxhUweLNgvkeqbG7kqATTtnzKIDDaxjAVSZat2rlo__qDX2uIQJA1Cfeen-Xxc0bruzI_v9_RIFlAbtYZLdMypD2_qKjSlNrwGlHXZzZGwdq6bqhOoa077IxFOmy-c/s1600/63961900.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="615" data-original-width="1024" height="192" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8IDZIL9cxYXi4yGxhUweLNgvkeqbG7kqATTtnzKIDDaxjAVSZat2rlo__qDX2uIQJA1Cfeen-Xxc0bruzI_v9_RIFlAbtYZLdMypD2_qKjSlNrwGlHXZzZGwdq6bqhOoa077IxFOmy-c/s320/63961900.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Minner fra 2013 og camplyobacter</td></tr>
</tbody></table>
Jacobsen rapporterer om gonore fra Årvoll. Jeg går stadig oftere på dass. Det lukter surere og surere, flyter mere og mere. Faen. Feberen stiger mandag kveld. Dobbeltfaen. Neste dag går med til å trykke hue ned i puta for å unngå den deilige sommersola. Mellom slagene løper jeg på dass og tømmer tarmen. Bakterieprøver blir sent til Lillehammer. I mitt eget hode er svaret allerede klart. Campylobacter har vendt tilbake. Onsdag og torsdag er det stigning i programmet. Det er duket for Episode IV; "A New hope". Drister meg ut blant folk og får både skutt opp til høstjakta og lufta fiskestanga. Avslutter torsdagen med sosial kveldsmat hvor det serves både Chablis, vellagret spekemat og de beste oster. Deretter er uka en vandrende katastrofe. Vandringen foregår mellom senga og dass. Men vandringen blir lang om man går mange nok ganger. Har nok bikket 50 turer i løpet av tre dager. Yara har allerede tatt kontakt for å åpne fabrikk i Aumlivien 6A. Episode V: "Camplyobacter strikes back" er ukas hardeste episode. Darth Engelsgjers skinnangrep blir bare smådritt i forhold til denne trøkken. <br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg63mO96Ugucb-7dnrD-FdTnLKJukZMCcW21km65CpyQ9ECu5q7h0L98TOxebNW06dhTGj60pErU7TJthFDeyHv_095ql0o_guWQIMgFwX5HtlBkhVLTmPLzX2uV_Vle0_M0TWaZnWpgWo/s1600/yara_5043169a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="319" data-original-width="480" height="212" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg63mO96Ugucb-7dnrD-FdTnLKJukZMCcW21km65CpyQ9ECu5q7h0L98TOxebNW06dhTGj60pErU7TJthFDeyHv_095ql0o_guWQIMgFwX5HtlBkhVLTmPLzX2uV_Vle0_M0TWaZnWpgWo/s320/yara_5043169a.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Yara avdeling Aumliveien 6A, Tynset</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Nå er det søndag og jeg venter stadig på episode VI "The Return of the biker", håper det heller ikke tar for lang tid før episiode VII "The force awakens" kommer. Trenger både jedikrefter og annen hjelp for å finne igjen toppformen etter dette slaget i Østerdalen. Sommerferien hittill har også vært en bedriten affære..<br />
<br />
Enn så lenge, takk til venner, uvenner, publikum, arrangører, Sithlorder, Imperiet og Darth Vader for en herlig helg. Imponerende å se publikum rundt også lørdag når både istid og monsunregn herjet. Dere bidrar med både motivasjon og stemning når alt ser som svartest ut. Takk til mor, far, koner og samboere for huslån, langing og topp service. Ikke alle foreldre som overlater huset til en slik bataljon for en helg. Synd alt skulle ende i dass til slutt, men det kan ikke dere noe for. Gårdagens NM gikk også mens jeg fulgte live fra dass.. Jr sitt NM gikk også i dass, men blir er et annet kapittel.. Det rød laget seiret igjen. Gratulerer til Fredrik som Norgesmester og Ole med sølv. Fortjent er det! Dere er ikke så verst til å sykle da sjø..<br />
<br />
Mange, mange syklister har delt min sauemøkkskjebne i etterkant av Østerdalseventyret. Er det rart folk stemmer ja til ulv...<br />
<br />
StoreFisk<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8IDZIL9cxYXi4yGxhUweLNgvkeqbG7kqATTtnzKIDDaxjAVSZat2rlo__qDX2uIQJA1Cfeen-Xxc0bruzI_v9_RIFlAbtYZLdMypD2_qKjSlNrwGlHXZzZGwdq6bqhOoa077IxFOmy-c/s1600/63961900.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a><br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOkf7X1HJsmzrXV8mgSkUYpU0We4_tqxgMJR3PqT1tUPqYgbZ9-KRXA3pC30zXlqOc-NCreGYP9E4VC8FMvDarNFpCaD-lgx5F6AKIznH9CujINNu8ly9qngNgoV8TUiHwDxyYX6wmT0U/s1600/T%25C3%2598.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="960" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOkf7X1HJsmzrXV8mgSkUYpU0We4_tqxgMJR3PqT1tUPqYgbZ9-KRXA3pC30zXlqOc-NCreGYP9E4VC8FMvDarNFpCaD-lgx5F6AKIznH9CujINNu8ly9qngNgoV8TUiHwDxyYX6wmT0U/s320/T%25C3%2598.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjAFKYb2Vr-gkTGnaDsV0VosM8vC2naMVs8TRk6C8MXfuD1OJGQrDVvfDt9AcQruk-NBHzvelq6ghw2zmMa51zdeCRXCQXsNGnKQAUnoIM9w4buLD_J2yRqHyom1N_qeNHstYy0oaIflgU/s1600/Istid.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a><br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9yls5OtAXsh_jZz7AxOXpvw7upc0v4y2gZlxli4IjkK99YtEsExVvdZt-ySPBExNZJKE1ITObDilXUEVI7TtOBKgrZMmeL2ToRfDp35IiZIEaXj3kHnqwGE-0RhKT1F_vdI9X58dyH3c/s1600/maxresdefault.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a><br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvgYfBUYxivEX6S4nEYiNAdjpVGZheQ322Oxn8wyVvhbrRwNwafBSFZb4znZj8uqnEoBSbBohR7-h4SNBcOnwIuFxmaJrYQXUgwfWkIwnsOBl5hB_doCCgHfFu3cq0PeN-em1Wa2Dkb5Q/s1600/sykkelstativ.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a><br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOkf7X1HJsmzrXV8mgSkUYpU0We4_tqxgMJR3PqT1tUPqYgbZ9-KRXA3pC30zXlqOc-NCreGYP9E4VC8FMvDarNFpCaD-lgx5F6AKIznH9CujINNu8ly9qngNgoV8TUiHwDxyYX6wmT0U/s1600/T%25C3%2598.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a><br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg63mO96Ugucb-7dnrD-FdTnLKJukZMCcW21km65CpyQ9ECu5q7h0L98TOxebNW06dhTGj60pErU7TJthFDeyHv_095ql0o_guWQIMgFwX5HtlBkhVLTmPLzX2uV_Vle0_M0TWaZnWpgWo/s1600/yara_5043169a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a><br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWEC2m2eKVyXA4SmTXfGh8VrjmWUS0TFvjAc5fhYXV2IDtoqNLQuiBOBXrGBXLOVid57Q102njysdbo24dosa17LrqTJq0dWxYRYBWKsTt-ObCqGIg11Azo98ob_hiX965pRYUK3ED4QE/s1600/star.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a><br /></div>
<br />Anders og Eirikhttp://www.blogger.com/profile/09825854189810338336noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3210699715499543758.post-63565017470059963512017-06-23T09:49:00.002-07:002017-06-23T09:52:51.481-07:00Rødnissetiden er snart forbi...<div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
De vise herrer sier at i sykkel er det bare vinneren som teller.. Ingen husker hvem som blir nummer to. Sannsynligvis heller ikke nummer tre, eller fire. Mulig det er sånn i den store verden, men ikke på Jæren. Aldri har jeg vunnet Nordsjørittet. Aldri har jeg blitt nummer to. Det eneste jeg kan klaske i bordet med er to tredje og en fjerde. Most, knust, spist, fortært og pisset på av team Coop, hver jævla gang. Likevel blir laget mitt og jeg mottatt som King konger på Jæren. Arrangører, konkurrenter, mosjonister, kjentfolk, ukjente, publikum og sauer tar i mot oss med åpne armer og bein. For en gjeng, for et folk, for et land. Arrangøren hadde lovet MTB utgave og mer terreng. Lagkompis Doktor Amdahl hadde flytta til Jæren for en uke. Testet, kartlagt, gjerda inn og minelagt hver millimeter av den nye løypa. Synd at ikke trikset med å sette opp et gjerde mitt i løypa ga oss ønska effekt. Synd også at vi traff alle minene selv..</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="margin: 0px;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBbGAuVVqED36OBm54ykCURQgoMl42FyACvWsbOphH9Bl1A0l79N80ue3r8S3myG9g4WLjPWjHYpBhL7Kmlj1_iEDXs3VIfC6O5vy19rkpUNrfBanarAhIXhFa8pl4TfrItzWBd7IzBeY/s1600/18318476_10155023764680630_549089923_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a></div>
<div class="separator" style="margin: 0px;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiK1oC8DxN3IW_eF6zRhdgO5lkGhEVG0pMtKnQ-iXwjUXil2x4XjOdoifiuuTOeyXH-SuS485n5wwPGt08AxdPtVqY7DQ03GMxgjJqx6wkiiJXDBopk2Qecy9lVJ0_uxnRzIUPAqtM-2CE/s1600/19398695_10155173271540630_895076008_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a></div>
<div style="margin: 0px;">
Resten av laget ankom torsdag og fredag. De fikk en testtur
i siste terrengparti fredag på dagtid. Stjernene på laget ankommer alltid sist. Derfor
landet Mari og jeg på Sola fredag ettermiddag etter full dag med
undervisning på jobb. Noen må jo bidra til velferdsstatens fremtid. Norge tjener ikke penger av at folk farter rundt og sykler middelmådig.. Lite
kø til Gardermoen fredag, Ola Nordmann har jo tatt helg for lenge
siden... Vanligvis blir også stjernene hentet på flyplassen. Resten av
Trek Sparebanken har selvsagt ikke skjønt noe av dette. Ingen
løftet så mye som ei lilletå for å hente oss på Sola. Dermed ble det
mjølkerutebussen. Tror den var innom alle mjølkeramper i
bondelandet. Fikk derfor god tid til å fokusere mot morgensdagens
ritt. Formen er tipptoppet, hodet er koplet i prestasjonsmodus. Splitter
ny sykkel er på plass. Trek Procaliber 9.9. Den deiligste sykkel verden
har sett. En uggen følelse spøker imidlertid som en tåkesky rundt de små grå.
Snapchat har blitt spammet i hele dag. Lagkompiser og Swixjulenissekonkurrenter har
stadig sendt bilder av såpglatte røtter, bunnløse gjørmehull, forslåtte kropper
og krevende stier. Stikk i strid med mine planer, fantasier og illusjoner av
den nye løypa. Jeg har hatt våte drømmer om rykk i Thubakken og raske lette flytstier. Kjeppjager imidlertid de
små grå bekymringene og kaster de ut av bussen. Dette er selvsagt bare
tåkeprat, de vil psyke ut den sterkeste konkurrenten. Storfavoritten.
Bookmakernes hetest kandidat. Mannen på alles lepper.</div>
<div style="margin: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin: 0px;">
Mari har vært forkjøla en uke så det har selvsagt blitt
iverksatt noen tiltak i heimen. Jeg har ligget motsatt vei i
senga. Et klassisk indianertriks for å slippe basilusker midt i knollen de
seks-sju timene man endelig skal drømme om pokaler og samle krefter. Dette har
nødvenigvis skapt reaksjoner. Ambulansepersonellet som ankom brått en
septembernatt i 2015 så ikke helt ut til å kjøpe en slik type forklaring. At jeg sov
motsatt vei i senga for å unngå sykdom for så å plutselig våkne med skulderen
ute av ledd i dobbeltsenga gikk ikke hjem hos dette folket. Gliset rundt trynet når jeg forklarte status avslørte deres fantasier om hva
som hadde foregått i den dobbeltsenga.
Andre tiltak som kan nevnes er femoblet tranmengde. Lange omveier
rundt min kone og nulltoleranse for intimkontakt. Noen kjærlige
og forsiktige klapp på skuldra er det lengste man kan strekke meg i slike
nødsituasjoner. </div>
<div style="margin: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin: 0px;">
Ved ankomst Sandnes sitter resten av B-gjengen fra Trek Sparebanken
på hotellet. Teamsjefen med Naverbukse, Lillebror med kaffe som ut fra gliset nok er stjålet. Vaskjemma sideskill har han også. Bohemdoktoren med både ullsveis og
geiteskjegg etter en uke på utmarksbeite. Klokka har gått fra meg mens
mjølkeruta gikk, så jeg marsjerer med bestemte skritt mot hotellrommet. Klar
for å trille en liten kveldssykkeltur og legge sist hånd på gullplanen.
Tripper innom resepsjonen for å spørre B-gjengen om noen siste
tips til hvilke deler av målgangen som bør testes. </div>
<div style="margin: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin: 0px;">
Så smeller bomben i Sandnes. Quality Hotell ramler i hue på
meg. Og mens jeg ligger nede finner mine lagkompiser frem Vestlandets største
klubbe og slår noen ekstra midt i pæra på meg. "Prøv Njåskogen, så skal du
få deg en overraskelse", "detta er ikke noe for deg",
"ikke noe særlig med dine skuldre", "faen så glatt det
var", "du trenger stor luke for å være med ut derfra",
"minst et minutt", "alt avgjøres i
Njåskogen","dette blir langt og jævlig hardt, for langt for
deg", "den første skogen er enda mer teknisk enn
Njåskogen", "her har nok ikke du noen mulighet til å
henge med", "detter du av i første skogen er det
game over", "du blir hjelperytter", "ditt eneste håp
er å gå i brudd tidlig". B-gjengen ser alvorlige ut. Ikke et
sportegn til ironi. Min sykkelverden raser sammen og jeg føler meg
cirka 7 cm høy der jeg ruller ut hotelldøra og sykler i vei. Det er meldt
sol, det regner. Tor med Hammern venter et sted der ute.
Sannsynligvis i Njåskogen. Ikke vet jeg, jeg finner aldri frem til Njåskogen på
min luftetur. </div>
<div style="margin: 0px;">
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img border="0" data-original-height="720" data-original-width="960" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKiZNMON2RnuztQg5x5FQCe4AlJnbFfYErjt_ESU6iH4iiOFLJL1BTY7C09BCuzSbqsQmBQPeCBS8yBFAq6GT16rVdyxaV-a_Seheoc0o-YcMHwoS6_eqJrPFDQ-iHA_IRuweMg-yyP5g/s400/Nordsj%25C3%25B8ritt.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Plutselig så visst Nordsjørittet sånn ut..</td></tr>
</tbody></table>
<br /></div>
<div style="margin: 0px;">
En audiovisuell løypegjennomgang ledet
av Bohemdoktoren, et taktikkmøte, en natts søvn som
nærmeste nabo til en piggtråkonsert og en lang hotellfrokost senere går
starten i Egersund. Sola skinner som alltid på Jæren. Folket smiler som alltid
og det bruser i sykkelblodet. De første 2 milene følger den
tradisjonelle løypa. Deilige kjente omgivelser.. Jeg glemmer nesten hva som venter. Svir det jeg
har av krefter i front, får ikke en dritt igjen. Prøver noen slags forsøk
på å gå i brudd. Julenissene med Swixdrakta har som vanlig misforstått sin
rolle her i livet. De gir ikke bort en eneste jævla gavepakke. Slår ned alle
mine bruddforsøk, ingen nisselatter, bare steinansikt.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNhxBxEtRQYmDHfBcy8vtxYWOsRTFthu2_aiICBFlGq7itTDkTF5Z86xop0RAOBFyjbk24lqg5cQpExfWBUnY_BGVXSncscolx3Z7v_w1RfUfm9yVG8FpLewKMU3H1oJil_BjiHk2Tu64/s1600/19415703_10155173248100630_777963711_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="960" data-original-width="540" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNhxBxEtRQYmDHfBcy8vtxYWOsRTFthu2_aiICBFlGq7itTDkTF5Z86xop0RAOBFyjbk24lqg5cQpExfWBUnY_BGVXSncscolx3Z7v_w1RfUfm9yVG8FpLewKMU3H1oJil_BjiHk2Tu64/s640/19415703_10155173248100630_777963711_n.jpg" width="360" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Swixnisser og Arne Garborg. Eneste på Jæren som ikke smiler og er gavmilde</td></tr>
</tbody></table>
</div>
<div style="margin: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin: 0px;">
Inn i første terrengparti. Herfra og inn går alt
som "planlagt". Jeg kjører meg fast i gjørma. Detter av
lasset. Teten forsvinner. Jeg sitter med "kølla i buret" i pulje
to. Sprekker i Njåskogen. Går næringstom etter 103 km. Vingler rundt i
veien som en utbrent alkis på synkende rus de siste 13
kilometerne. Sjangler av sykkelen ved målseilet. Holder på å kaste
opp. Trenger 10, 20, 30 minutter alene med kramper og
spysjuke bak ølserveringa på Sandnes brygge. Ryktene sprer seg raskt
på uteserveringa. Han Fiskvik, han som har utfordret Coop,
han ligger for døden på bryggekanten. Han ser stakkarslig ut. Hva har
skjedd med han siden i fjor? Klarer ikke bry meg, kroppen stritter i mot alle
inntrykk. Heldigvis slipper jeg å se pallen. Julenisse på første og andre
trinn. Men to deilige blånisser er visst også der. Bohemen blir
fire og Lillebror seks. Faen ikke verst av gutta. Dere trodde aldri dere skulle
se meg skrive dette. Men jeg gleder meg på Lillebrors vegne. Det er fjerde gang
han er her. De tre foregående turene har han brukt som hjelperytter for meg. Nå
få han betalinga. Klarer akkurat å løfte hode til å se han sole seg i
solgangsbrisen på Sandnes brygge. Kanskje er det starten på en ny æra.
Storebror sleiker asfalt mens Lillebror sanker heder. Selvsagt er det ikke det.
Håper han nyter den tida han får.</div>
<div style="margin: 0px;">
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSwSLYU55EPS3G2EFToQ-_qIrzCK7LM2o-SNEm_cZEpKUlZnYxTcVeJWv7vFEqJ7_duR2vHMtMq8juR-OJQBPmwCzwxrUsH9yhPExxwCgocYUoerEPs6__K2RXD72Urkg3S6LZ1QoiCVw/s1600/19415626_10155173324715630_1602365276_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="960" data-original-width="528" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSwSLYU55EPS3G2EFToQ-_qIrzCK7LM2o-SNEm_cZEpKUlZnYxTcVeJWv7vFEqJ7_duR2vHMtMq8juR-OJQBPmwCzwxrUsH9yhPExxwCgocYUoerEPs6__K2RXD72Urkg3S6LZ1QoiCVw/s400/19415626_10155173324715630_1602365276_n.jpg" width="220" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Seks i mål, først på banketten. Tyngre for Doktoren i bakgrunn</td></tr>
</tbody></table>
<br /></div>
<div style="margin: 0px;">
Faen heller. Jeg skal være her to dager. Fosterstilling bak
ølteltet er ingen god disposisjon av tid. Som alltid er serveringen
upåklagelig ved målgang i Nordsjørittet. En bolle, en cola,
en marsipankaka, litt kylling og en dusj gjør underverker.
Kvelden fortsetter med Nordsjørittbankett sammen med dagens største helter.
Arrangører og frivillige som har bidratt til at Nordsjørittet 2017 også er
en fest. Bankett er som alltid en viktig del av sporten og vårt
program. Her er det rom for selvransakelse, baksnakking, kritikk av
konkurrenter, evaluering av taktikk, selvskryt, skryt av andre so mfortjener
det og ikke fortjener det, forbedringsområder og selvfølgelig målsetninger for
neste år. De eskalerer drastisk utover kvelden.</div>
<div style="margin: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin: 0px;">
Dagen etter er det tid for ettertanke og Jærensafari. Jeg
ønsket mer terreng, som oljegenerasjonsbarn fikk jeg selvsagt mer enn jeg
ønsket meg. Distansen var også lang og lengre enn lang. At jeg
starter som om rittet er 11,6 km når fakta sier 116 kan jeg takke meg selv for.
Men elitens kamp om å komme først til Sandnes spiller annenfiolin denne valsen.
Her er det mange, mange hverdagshelter som skinner mye klarere enn både
blånisser, rødnisser og Cooper. Takk til arrangører, jærbuer,
mosjonister, sauer, lokalguider, tilskuere, fruer og langere for
en strålende helg. Sykkelgleden møter man hele veien fra Egersund til Sandnes.
Å passerer mosjonister som sykler MTB utgaven på en enkel old School 26 tommers
hardtail. Kammerater som dytter hverandre opp motbakken mot
Vandavann. De med litt for høy BMI som smiler fra øre til øre
selv om de må trille opp Thubakken. Å se tårene i øyekroken på de som passerer
mål etter 6 timer på sykkelen, som klarer målet sitt og øyner en kald
halvliter i målområdet. Å passere folket langs løypa som heier som om
Usain Bolt passerer 5 000 ganger denne dagen. Det er idrettsglede, det er
opplevelser. Hele rittet er et fantastisk 17. mai tog på to hjul. Har du
ikke opplevd denne feiringen så ta deg en tur til Jæren. Her er merkekravet
lagt igjen i sykkelboden..</div>
<div style="margin: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin: 0px;">
En uke senere sitter en frustrert og desperat syklist i
bilen på vei til Østfold. Skiptvet er neste stopp og hungeren etter
topplasseringer river i sjelen. Familien har han satt igjen hjemme.
Er jo noe som skurrer i barneoppdragelsen når barna dine må se at julenissen
pisser på pappa hver helg. B-gjengen på laget har mista det og tatt
rittfri. Skiptvetrittet er en helt ny opplevelse for min del. Ved
ankomst får jeg en spontan følelse om at dette er bra greier. 53 km
senere er den følelsen bekreftet og vedtatt. Fint vær, hyggelige arrangører.
Griseenkel logistikk, når jeg er alene ute i den store verden og får til alt er
det idiotsikkert. Gamle og nye kjente og kjære konkurrenter. Rask og morsom
løype. Flytstier, ikke noe knot, rot og faenskap. Fine premier. Effektiv gjennomføring.
Dro hjemmefra litt før lunsjtider, hjemme i god tid før middag. Vanskeligere er
det ikke! Ikke rart mange syklister fant turen til Østfolds skoger denne
søndagen. De eneste som ikke var der var antageligvis Seneterpartifolk og
bønder. Dem er for å bli spist av Østfoldulven. Jeg
raska med meg spurtprisen etter 7 km, men ble først av taperne i mål.
Andreplass etter å ha blitt tatt av krampa i spurten. Nisselagt sendte nissefar
selv, Fredrik Stephansen fra Nissens hjemby Drøbak Det ble for mye nisse og
for mye kramper.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSR4AVZ22I5L6buVdZHYU-GCMTpVq31VyA0SI6nDdeUrXEPZ3P6Y0c9wWLnPHwkzorjVqLnGIIX2tRkjuZVGa7CLRpzno4OZ3oQBB8UY75iWgWAnkJ_LRGQrhILct8df8K9-hrP2fasFc/s1600/19401658_10155173316315630_1433836528_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="664" data-original-width="1184" height="356" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSR4AVZ22I5L6buVdZHYU-GCMTpVq31VyA0SI6nDdeUrXEPZ3P6Y0c9wWLnPHwkzorjVqLnGIIX2tRkjuZVGa7CLRpzno4OZ3oQBB8UY75iWgWAnkJ_LRGQrhILct8df8K9-hrP2fasFc/s640/19401658_10155173316315630_1433836528_o.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Fortsatt er Swixnissene først, men nå er vi hakk i hæl, snart forbi..</td></tr>
</tbody></table>
Katastrofe å få kramper etter 45 kilometer, er ikke
engang i mål på prologen av Trans Østerdalen. Det kan jo bli
en pinlig affære, men den tid, den sorg. Får håpe hjemmebane, godt selskap,
barndomsrommet, hjemmepublikum og tynn fjelluft gjør susen. Kanskje
er rødnissene også redde for både bjørn, ulv og jerv. Slike
skapninger kan man fort møte over Tynsetfjellet. Da kan det
være tryggest å ligge i ryggen på store sterke jegerblånisser fra
Trek Sparebanken helt til mål.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBbGAuVVqED36OBm54ykCURQgoMl42FyACvWsbOphH9Bl1A0l79N80ue3r8S3myG9g4WLjPWjHYpBhL7Kmlj1_iEDXs3VIfC6O5vy19rkpUNrfBanarAhIXhFa8pl4TfrItzWBd7IzBeY/s1600/18318476_10155023764680630_549089923_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="666" data-original-width="1184" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBbGAuVVqED36OBm54ykCURQgoMl42FyACvWsbOphH9Bl1A0l79N80ue3r8S3myG9g4WLjPWjHYpBhL7Kmlj1_iEDXs3VIfC6O5vy19rkpUNrfBanarAhIXhFa8pl4TfrItzWBd7IzBeY/s320/18318476_10155023764680630_549089923_o.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Heldigvis er sykkel mye mer enn gull og pokaler...</td></tr>
</tbody></table>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXYT3kqFpKTiVv6MiyRxV8DC01bKHY1xPtG3triFTTfjJQIk4h_seJSlvGETSruHRarPRn-OrxhGEUQlS2MWhYFa_EltdgZbd3XLxLxt611kiUnA0GtjBTyJ-aF4la6ReG8KTxLbruMlk/s1600/19415847_10155173333690630_854051693_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="960" data-original-width="540" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXYT3kqFpKTiVv6MiyRxV8DC01bKHY1xPtG3triFTTfjJQIk4h_seJSlvGETSruHRarPRn-OrxhGEUQlS2MWhYFa_EltdgZbd3XLxLxt611kiUnA0GtjBTyJ-aF4la6ReG8KTxLbruMlk/s320/19415847_10155173333690630_854051693_n.jpg" width="180" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"></td></tr>
</tbody></table>
</div>
<div style="margin: 0px;">
</div>
<div style="margin: 0px;">
Anders</div>
</div>
Anders og Eirikhttp://www.blogger.com/profile/09825854189810338336noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3210699715499543758.post-5334322415161504912017-06-08T10:34:00.000-07:002017-06-08T10:34:26.744-07:00På tide å stikke fingeren i jorda....Det er på høy tid å stikke fingeren langt, langt ned i jorda. Skuldrene er løsere enn strikken til Tanja Hansen. Kroppen er utbrukt og full av arr. Knærne verker. Bilen har snart veteranstatus og er full av striper. Jeg har kjøpt meg felleski, gressklipper, parasoll og putekasse. Konkurrentene har kjøpt seg wattkrank og jodler mye om noe de kaller normalized power, jeg skjønner ingenting. Siste sykkeltriumf er kun et vagt minne. Siste blogginnlegg ble skrevet i forhistorisk tid. Lillebror har fått seg ei flott dame, blitt huseier og går rundt med slags frisyre som tyder på at har syklet i sidevind med to bokser vaselin i håret kontinuerlig de siste tre årene. Den sidecut`n beveger seg ikke en nanometer selv når vi sykler i 70 km/h med frisk bris midt i pæra. Kristian sykler ritt sammen med pappa. Noen karer i rødt med julenissekostyme har vunnet nesten alle ritt. Swix pryder plutselig sykkelpallen. Hjulene glir som om de er metta med den deiligste cera. Verden har syklet fra meg. Fødselsattesten viser 32(!). Jeg har blitt en utgammel gubbe.. Den eneste som ikke skjønner dette er selvsagt meg selv. I mitt hode er jeg selvfølgelig Norges beste terrengsyklist, eller egentlig syklist generelt, bare jeg har dagen og løypa passer meg. Hittil i mitt etter hvert lange liv har vel dette bare skjedd en dag. Men for en dag det var. Selv gamle gubber kan leve lenge på slikt...<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNOYqeiJ7tLPSQYVgCZruUxaqtUnqC_X31cVJXEDllZO394yRc1MkYWulDrt5wP6Z3WKWrchuc7Qme0ogkDsiw84SIbj0Kk4L5rKQuQSgVkGpHr-Ho5BNVPBXMOtJA-0iMoN80fYj2lXo/s1600/18987557_10155128282200630_411930423_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1184" data-original-width="666" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNOYqeiJ7tLPSQYVgCZruUxaqtUnqC_X31cVJXEDllZO394yRc1MkYWulDrt5wP6Z3WKWrchuc7Qme0ogkDsiw84SIbj0Kk4L5rKQuQSgVkGpHr-Ho5BNVPBXMOtJA-0iMoN80fYj2lXo/s400/18987557_10155128282200630_411930423_o.jpg" width="225" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Fått deng av julenissen igjen...</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivCHMfl8c9JP5tHwmDQejannkPJf8pUxFJXZwpdibdfxSfyZU7PHgB-B7Pt8SXt5_fUp0YZyFi80moleYAh8YccNqJioxBwwhMmLR0HbrGs0CmIryXh8FUYLT1O2TRltdys9bWsd-yP_c/s1600/19024670_10155128281640630_1826762235_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1184" data-original-width="666" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivCHMfl8c9JP5tHwmDQejannkPJf8pUxFJXZwpdibdfxSfyZU7PHgB-B7Pt8SXt5_fUp0YZyFi80moleYAh8YccNqJioxBwwhMmLR0HbrGs0CmIryXh8FUYLT1O2TRltdys9bWsd-yP_c/s400/19024670_10155128281640630_1826762235_o.jpg" width="225" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En av mine største fans har fortsatt tru</td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3C1zqjE8vU6Z2OnOYGDZ8CGAZg4c7tVHEg6KgtRRLoxHJYrDsBhZA1LAQA2D3z_x9RkkHI4aVjPF-W1yoIQdMIE0KyivcCIfmuN_tOtJFOfnscDYtFxRC7mv8gHIBr8nyim-s7zmIo_c/s1600/19022557_10155128284950630_845366344_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Vårens fire sykkelritt har definitiv ikke sprengt pokalskapet. En kjempedong i Aalborg. En smålubben svensk hockeytakling og skulder ut av ledd i Montebello. Parkert som en strømtom Tesla opp motbakken i Elgrittet og på Norefjell lekte konkurrentene Jansrud ned alpinbakken, mens jeg tvilholt i bremsene og imiterte Kowalczyk etter beste evne. Jeg kan sikkert skrive en drøy doktorgradsavhandling med unnskyldninger, men doktorer har vi strengt talt nok av på sykkellaget vårt, sikkert mer enn nok. Konklusjonen er at det har vært mer enn stang ut, skuddene har vel stort sett resultert i innkast. Heldigvis innebærer terrengsykling så mye, mye, mye mer enn pokalsamling. Sosiale turer med noen av de beste folkene man finner på denne jord, morsomme løyper, natur, friluft, barnesykkelritt, mestringsfølelse, våsprat, selvskryt og baksnakking av konkurrenter er bare en smakebit av den store marsipankaka. Kan garantere at ikke noe lag kan måle seg med turgleden hos røverbanden i Trek Sparebanken Hedmark. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwIldMgcS0_ACO9hZVW4hukgCvhctoXWuhYLz_CxtBvU9-cJEUvcJgjoTQ1t_21grivwRMC8CbXoHVpTQbG_P7hdVogEMbbH-fBTl-A0azNMt7UX1wFzEDOFhS4AdfPaef7mUhgmFaB3w/s1600/19048287_10155128283330630_889416589_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1184" data-original-width="666" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwIldMgcS0_ACO9hZVW4hukgCvhctoXWuhYLz_CxtBvU9-cJEUvcJgjoTQ1t_21grivwRMC8CbXoHVpTQbG_P7hdVogEMbbH-fBTl-A0azNMt7UX1wFzEDOFhS4AdfPaef7mUhgmFaB3w/s640/19048287_10155128283330630_889416589_o.jpg" width="360" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Definisjonen på banditter</td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
Vårens hittil beste plassering kom på Norefjell sist helg. Femte mann i mål i et småpent startfelt. Kun slått av tre blodtrente vikinger og en kenguru fra Down Under, nok en gang hadde vinneren et slags kostyme med Swixlogo, julenissedrakt og nisseskjegg. Ryktene sier at vinneren også "dabba" rimelig arrogant over målstreken i god Pogba stil. Kanskje er det røde kostymet de bruker er en slags kopi av en Man Utd drakt? Verdens desidert verste fotballag. Enda en gnist tennes dermed i en gammel kropp. Dissa gutta må jekkes ned fra tronen og sitt drømmenes teater så fort som overhode mulig. Jeg var ikke langt bak vinneren på Norefjell, samtidig var jeg et lite verdenshav foran lillebror på resultatlista. Faktisk ingen skam. Spesielt ikke når det var nedover de slo meg. Jeg har vel aldri vært noen world champion i downhill. Spesielt ikke når underlaget er grovt. For øvrig var eneste skammen at kun drøye 80 startet rittet på Norefjell. Har Ola Dunk mistet forstanden og bakkekontakten helt? Må man være med på Ironman eller reise til et annet kontinent før det er bra nok å fortelle om på sommerfesten? Råkul løype, superenkel logistikk, kort vei til Oslo, strøkent arrangement, matservering fra blide damer i mål og hotell i særklasse. Med hotellrommet kun 173 meter fra målstreken tok familien Fisk likegodt hele helga på fjellet. Bildene viser vel at det var et godt valg. Håper flere kjenner sin besøkelsestid neste år. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhio8ERE2sQnIg5y272SsMLZkm2MEQMCoy01jli5BroTMQ1XBgMdYzx5317UI4SteQbMtv33WOv2MKDLCBAoLtdxT6wxVATX9CteSEdDoqtZKQMQ4NVUo2u-mCs-BNbZmuhFEQ2_CnDgRM/s1600/19048244_10155128283905630_1489764514_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1072" data-original-width="720" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhio8ERE2sQnIg5y272SsMLZkm2MEQMCoy01jli5BroTMQ1XBgMdYzx5317UI4SteQbMtv33WOv2MKDLCBAoLtdxT6wxVATX9CteSEdDoqtZKQMQ4NVUo2u-mCs-BNbZmuhFEQ2_CnDgRM/s400/19048244_10155128283905630_1489764514_o.jpg" width="267" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Norefjell, noe for enhver</td></tr>
</tbody></table>
Vårens faktum er at jeg følte meg råsterk fra start i Aalborg, men sprakk som en utgammel dong etter 7 mil. Etter det har jeg ikke funnet igjen formen. Status er imidlertid ikke så håpløst som det høres ut. Jeg har egentlig bommet med kun 3 mil på årets toppform. For sesongens første formtopp skulle komme nettopp i Aalborg. Neste topp skal komme i helgas Nordsjøritt. Fokus er allerede rettet mot Sandnes. I og med at mitt fokus vanligvis skrus på 17 sekunder før start må det bety at noe stort er på gang. Som mosjonist orker man ikke fokusere mot rittlørdag så ofte. Helga er jo tross alt fritiden mellom alle de andre slagene. Jobb, videreutdanning, matpakkesmøring, oppussing, trampolinehopping, legobygging og sofakrig er bare noen av salgene som kommer foran sykling i hverdagene. Derfor må man gjøre som med twistposen, velge sine favoritter med omhu.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0Xq8jy8PprhXMoa3buy-Q_Z0UoiQD8ceW90n6ekuqa08Vg79yvI12PY-YOIGCVa6m0JRennMHJFKEJCcJaOnMBeZJeGceNrMZE-RuOOK_LLLZmZRuPuYXCQObySVKJ7e95cEZ7vw4PcU/s1600/19047442_10155128282800630_1201668506_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="666" data-original-width="1184" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0Xq8jy8PprhXMoa3buy-Q_Z0UoiQD8ceW90n6ekuqa08Vg79yvI12PY-YOIGCVa6m0JRennMHJFKEJCcJaOnMBeZJeGceNrMZE-RuOOK_LLLZmZRuPuYXCQObySVKJ7e95cEZ7vw4PcU/s400/19047442_10155128282800630_1201668506_o.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Beinhard hverdag</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Nordsjørittet feirer sitt eget jubileum med NC status og ny eliteløype. Her er det mætti kul sti og 40 km bonusfest i den allerede tunge sekken. Min sekk er nemlig allerede overlasta.. I fjor ble jeg funnet i fosterstilling kliss naken i dusjen etter målgang. Skalv som en struts på Nordpolen mens kokvarmt vann strømmet ned mellom rumpeballer som vibrerte av kramper. Det hadde ikke vært mulig å sykle en meter til. I år skal jeg sykle 40 000 meter til. Det må bli selvsagt bli suksess! Konkurrentene har avskrevet den gamle gubben. Den senile karen som har hengt seg opp og kun sykler opp og ned Grefsenkollen. Men de har glemt et par-tre ting. <br />
<br />
I går fikk jeg ny sykkel, Procaliber 9.9 er lynrask.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3C1zqjE8vU6Z2OnOYGDZ8CGAZg4c7tVHEg6KgtRRLoxHJYrDsBhZA1LAQA2D3z_x9RkkHI4aVjPF-W1yoIQdMIE0KyivcCIfmuN_tOtJFOfnscDYtFxRC7mv8gHIBr8nyim-s7zmIo_c/s1600/19022557_10155128284950630_845366344_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="666" data-original-width="1184" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3C1zqjE8vU6Z2OnOYGDZ8CGAZg4c7tVHEg6KgtRRLoxHJYrDsBhZA1LAQA2D3z_x9RkkHI4aVjPF-W1yoIQdMIE0KyivcCIfmuN_tOtJFOfnscDYtFxRC7mv8gHIBr8nyim-s7zmIo_c/s400/19022557_10155128284950630_845366344_o.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Den som venter lenge venter ikke forgjeves!!</td></tr>
</tbody></table>
<br />
På tre forsøk har jeg aldri blitt dårligere enn nummer fire på Nordsjørittet. <br />
<br />
Vi har et ungt og fremmadstormende lag. Gutta er på stigende kurve. Tor Halvor får satt demperopphenget rett vei. Amdahl har fått senka PSI trykket i pungen. Nesteby har åpne bihuler for første gang siden Millenium og Jr har spist kun bønner og salat siden påske, levd i sølibat siden sist søndag og vært avholds siden tirsdag. <br />
<br />
<span class="st">Og husk en ting julenisser. Vinnere er ikke de som aldri feiler. Vinnere er de som aldri gir opp. </span><br />
<br />
Det er tomt for marispan, kokos og bananlikør i twistposen. Nå kommer favorittene som perler på den fineste diamantsnor. Toffie, Japp, Daim, Nordsjøritt, Trans Østerdalen, Sommerferie, Seterkost, Kilosfisk, Tynsetluft, Toppform, Grenseritt, Glacier360, Birken, Skaidi Elgjakt. Tror det blir en bra sommer også i år.<br />
<br />
Vi prates på Jæren!<br />
<br />
StoreFisk og Gubbe 32Anders og Eirikhttp://www.blogger.com/profile/09825854189810338336noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3210699715499543758.post-53221359783824974272017-05-27T12:45:00.000-07:002017-05-27T12:47:36.180-07:00Sommertid<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-size: 13.5pt;">Det er rimelig kok i hovedstaden om dagen. Det er dag 4 med grader
høyt på 20-tallet og skyfri himmel. Slikt setter sine spor. Så nå var det tid
for å knuse hue i aftersunflaska og sette seg inn i skyggen. Å suge på det faktum at Arsenal stakk av med enda en FA-cuptittel. Makaløst.<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-size: 13.5pt;">Danmark og Aalborg MTB markerte startskuddet for den
"hjemlige" sesongen i år. Som i fjor. Det var slett ikke bare vonde
minner fra fjoråret. Endte opp som 7. mann, og satt med følelsen av å sloss om seieren
til langt uti leksa. Hvor realistisk det var kan man strides om til det fjerne, men hadde
ihvertfall visuell nærhet med vinneren til 70 km var unnagjort. Slikt blir det </span><span style="font-size: 18px;">optimisme</span><span style="font-size: 13.5pt;"> av, det var derfor to heltente fisker med lagkompiser og familie som
på ny skulle søke lykken blant rødpølser og glade dansker.<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-size: 13.5pt;">Da startskuddet endelig gikk satt beina igjen i sirupsbøtta fra
første tråkk. Konstaterte etter få av 100 km at dette kommer til å gå i dass.
Det går som det må på sånne dager. Strikken finnes ikke tøyelig og slites i to
så snart det blir drakrefter. Det blir det etter drøye 10 km... En tetgruppe på
vel 15 mann drar av gårde.<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-size: 13.5pt;">Har jo fadern ikke kryssa </span><span style="font-size: 18px;">Skagerrak</span><span style="font-size: 13.5pt;"> med båt for å sitte igjen på kaia.
Gjør en ærlig innsats og forsøker i det lengste. Det løsner riktignok noe
utover når jeg holder min fart. Og får faktisk så vidt et gløtt av teten selv
etter 50 passerte km. Det hjelper ikke det spøtte grann. Ikke har jeg spist, jeg har
nesten ikke drukket, og alt som fantes av krefter i Eiriks kropp er kastet ut i
et desperat forsøk på å ta igjen det tapte. Man trenger ingen avansert algoritme
for skjønne hvordan resten av turen ble.<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-size: 13.5pt;">Jeg har lært at det er deilig å være norsk i Danmark. Den
lærdommen kan jeg nå avkrefte. 50 km med tom tank og ballongsprekk på slutten.<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-size: 13.5pt;">I fjor så det slik ut<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZ8DM3pEL7qQrf3dU3NjdUTWRBYIeQJ0zyYFKSnxp6rGNUoPBP96pjQIsWww1rxByN6791TW2fdfGOJRj8I2717OV4K0CxFV_xvB32qMI_UH0yqCu3K1Q88g_gKXYRlieLRa36GVm3cxs/s1600/blogg.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="352" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZ8DM3pEL7qQrf3dU3NjdUTWRBYIeQJ0zyYFKSnxp6rGNUoPBP96pjQIsWww1rxByN6791TW2fdfGOJRj8I2717OV4K0CxFV_xvB32qMI_UH0yqCu3K1Q88g_gKXYRlieLRa36GVm3cxs/s400/blogg.jpg" width="220" /></a></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div align="center" class="separator" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm; text-align: center;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-size: 13.5pt;">I år var stillbilde byttet ut ut med film. Jeg var å finne på
tv-skjermene i det danske hjem. Ikke hyret inn som klovn, men som en sprellende
fisk i målområdet. Alle som har prøvd å sykle lenge nok over emne vet hva endskapen blir. Kramporama. Og i det du står av redskapen mellom beina sier det
momentant stopp.<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span class="apple-converted-space"><span style="font-size: 13.5pt;"> </span></span><i><span style="font-size: 13.5pt;">Hvad hender med nordmannen? Kan han ikke
ånde? Har han gjæller? For helvede...</span></i><span style="font-size: 13.5pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 13.5pt; line-height: 107%;">Mot egen plan troppet jeg opp på Helgøya helga
etter. Jeg har lært etter noen år i gamet at første ritt er bingo. Revansjesugen
som sjeldent, og med ny og skinnende maskin mellom beina dro jeg opp
fredag for å teste både årets top fuel fra trek og ny løype. Begge deler sto
til toppkarakter. Eirik på Helgøya blir likevel som Norge mot Brasil i
fotball. Rått parti. Når du sitter der å skuer på skjermen ønsker du i hvert
fall at gutta skal gjøre sitt beste. Løpe, takle og blø for drakta. Få med seg
et hederlig resultat man kan være fornøyd med. Det fikk jeg da tross alt. Fikk med
meg en 9.plass og en og en god følelse i caddybilen hjem. Det jeg kom for.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 13.5pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgCms5GisukMBrM9sjEElcgxX_Bw6_U5qv_rdxn7agJ-CM6rTmbfcY8rbzqWfgV38b85PQBb0jWz9z102hnGOPcWs1usxr7mDjb-jDT2DnFaezNAYQRHOtOIuweRVGGZ5KJpeuF-8UvzFk/s1600/18278902_814220392064782_3288568698004947027_o+%25281%2529.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1068" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgCms5GisukMBrM9sjEElcgxX_Bw6_U5qv_rdxn7agJ-CM6rTmbfcY8rbzqWfgV38b85PQBb0jWz9z102hnGOPcWs1usxr7mDjb-jDT2DnFaezNAYQRHOtOIuweRVGGZ5KJpeuF-8UvzFk/s400/18278902_814220392064782_3288568698004947027_o+%25281%2529.jpg" width="266" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 13.5pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 13.5pt; line-height: 107%;">7 dager
senere ble det dagstur til det glade sørland. Å i Heiane og norgescupåpning sto
for tur. Gutta som skal utgjøre mine lagkompiser satt parkert hvert til sitt
med diverse unnskyldninger. For noen kompiser og ha med seg i krigen. Døgenikter.
Alene mot ulvene på fremmed mark. Spilte fint liten rolle da rittet i det store
og det hele var one man show fra ende til anen. Masse pervers sykling i skog og mark.
Lite puljekjøring, mye trøkk og vinnertid på litt over to timer. Endte på
7.plass etter en massiv duell med legen på motstanderlaget swix hard rocx.
Fornøyd med dagen og storkoste meg i den feteste nc-løypa jeg har kjørt
noensinne. Skikkelig racing hele veien. Ikke noe lurekjøring og fjas. Søringer
er ikke så ille som mange skal ha det til </span><span style="font-family: "segoe ui emoji" , sans-serif; font-size: 13.5pt; line-height: 107%;">😊</span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 13.5pt; line-height: 107%;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 13.5pt; line-height: 107%;">Nc. 2 Montebellorittet kom på direkten helga
etterpå. Det endte så der med en 17. plass i en nokså celebert selskap.
Montebellrottet pleier å fylle opp eliteklassen med det meste som krype og gå
av maratonsyklister ++. En fin batalje i nokså hektiske forhold. Fornøyd
med formen, men litt misfornøyd med resultatet. Det sier vel bare noe om at det
gror godt i sykkelnorge, og bra er jo det. Bekreftelsen fikk vi ved målgang da
ryktene innad i gjengen spredte seg om at Petter Fagerhaug hadde vunnet første
runde i wc rundbane U23. Tør påstå at du selv må drive med terrengsykling for å
forstå hvor sinnsykt det er. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 13.5pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0ccK7IkGZm48WHRiix2_FO3wCTv0QPF2HwcU3Bxz50kqAyatTUBYF6eDJ2eLJurF26t95auLLbg5LgDiwCP5B38I3Ncdh_cwSrTtuZAq3VUx-ZqE3SxKt7E9gpf5h-wi6vav_rR3bBK8/s1600/18359226_817516085063343_2995037342703940194_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="720" data-original-width="1082" height="265" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0ccK7IkGZm48WHRiix2_FO3wCTv0QPF2HwcU3Bxz50kqAyatTUBYF6eDJ2eLJurF26t95auLLbg5LgDiwCP5B38I3Ncdh_cwSrTtuZAq3VUx-ZqE3SxKt7E9gpf5h-wi6vav_rR3bBK8/s400/18359226_817516085063343_2995037342703940194_o.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 13.5pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 13.5pt; line-height: 107%;">Tungt å erkjenne at swix hard rocx har fylt opp
nc-pallen ved begge anledninger så langt. Både tror og håper at det bilde
endrer seg når det blir vestlandsluft i nc. 3 Nordsjørittet om noen uker. Da kan
det lønne seg å henge godt nedpå underlaget </span><span style="font-family: "segoe ui emoji" , sans-serif; font-size: 13.5pt; line-height: 107%;">😊</span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 13.5pt; line-height: 107%;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 13.5pt; line-height: 107%;">I morra tar jeg tur til Bjørkelangen for å sykle æljrittet
med storebror. Har blitt bra mengder trening denne uka med himmelsprett og
greier. Tenkte vel kanskje å gi blanke, men når det heter æljrittet blir det jo
nesten for dumt og ikke stille. Er i besittelse av en leilighet hvor eneste
veggpryd er geviret fra fjorårets æljokse.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 13.5pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 13.5pt; line-height: 107%;">Neste helg blir det weekend på Norefjell. Har hørt
utrolig mye bra om det rittet og lenge ønsket og sykle det. I år passet det
bra, og tar derfor med storebror og Nesteby på tur. Håper du kommer å gir oss
fight inn til døra!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 13.5pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 13.5pt; line-height: 107%;">Jr<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<br />
<br />Anders og Eirikhttp://www.blogger.com/profile/09825854189810338336noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3210699715499543758.post-9145715755934929632017-03-12T12:02:00.003-07:002017-03-12T12:02:56.202-07:00I Spaniakkenes rikeStorefisk skriver om realitetssjokk i sitt forrige innlegg. Han har litt å lære. Her skal han få en realitetsorientering på sin egen sykkelblogg. Eller bloggen. Innholdet må kunne sies å være noe variabelt.<br />
<br />
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 16px;">"Junior Fisk og resten av teamets eliteavdeling soler seg i solglansen på Solkysten". "</span><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "times new roman" , serif; font-size: 16px;">Ryktene sier at de har sprengt flere av årets sykkelshortser med en halvstiv benner allerede."</span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 16px;"> Det er dag 9. etter jeg kom i mål på Andalucia Bike Race. Det er dag 5. uten vannrett avføring, trang hjelm og defekt kroppstermostat. </span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 16px;">Med all risting og total utmattelse skal jeg være glad om en benner melder seg</span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 16px;"> innen neste skuddår.</span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 16px;"> </span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 16px;"> Jeg og resten av teamets "eliteavdeling" har syklet 6 dagers etapperitt i </span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 16px;">Spaniakkenes rike</span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 16px;">. Mot tidligere Tour de France vinnere, olympiske medaljører og en håndfull verdensmestere. My dear brother from another mother har gått den nette sum av 40 blanke km på ski. 40 km vi har gått 40 000 ganger på trening. En nordmann har utøvet sin nasjonalidrett i sine kjente omgivelser. Dette er omtalt som teamets "sliteravdeling". Det får stå på hans regning. Mens vi reiste til Spania satt han parkert på hytta hjemme i Østerdalen og grillet marshmallows på peisen og ladet opp til Holmenkollmarsj. Livet består av noen valg spør du meg....</span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBSVAnIC6TvYezpaEuSWoTtL-YsoeRnZ1OMaBjZik7p8fmFuYInIBE-LuYux4ySTpRR7R049bD5XAVe88RKiyDAf9EnNQqDuCw-xry7vNtclXvLtvB7uX6Y9TpnNCXdOPI_MM67oJaR5U/s1600/20170224_183553.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBSVAnIC6TvYezpaEuSWoTtL-YsoeRnZ1OMaBjZik7p8fmFuYInIBE-LuYux4ySTpRR7R049bD5XAVe88RKiyDAf9EnNQqDuCw-xry7vNtclXvLtvB7uX6Y9TpnNCXdOPI_MM67oJaR5U/s400/20170224_183553.jpg" width="400" /></a></div>
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 16px;"><br /></span>
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 16px;"><br /></span>
<br />
Når denne gjengen skal ut i den store verden har det lett for å oppstå ymse hendelser. Erfaringe med flyturer en blandende. Det er litt logistikk som skal klaffe. Håpet kanskje at Amdahl, som rytterstallens nyeste signering kunne skape orden i rekkene. Med meg selv, Dr.B og Nesteby som reisefølge er oppgaven krevende, men slett ikke umulig. Det fløt bra lenge denne gangen, helt til syklene skulle sendes avgårde. Overvekt på koffertene selvfølgelig og sirkuset er i gang. Stokket forgjeves verktøy, sko, barer og buksekrem frem og tilbake for å unngå gebyr. Umulig, 80 kg kan ikke deles i tre hauger på 25 kg. SAS må da bare få sine velfortjente kroner ekstra for å frakte alt utstyret trygt nedover.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUkZHZDKx-fGu4lxzK7qnRZYRglZr3w-uh2PFtMI7iT0W1dYbX8k1ujRU0j7Q62qPVl_BDsiwvSVnCV4u8Y7ir04J8vH6k3-_ol80SA1fP6pVJZi4H8hyphenhyphennfiDOeduzT8slp1yBBT_kzeA/s1600/Screenshot_20170312-193425.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUkZHZDKx-fGu4lxzK7qnRZYRglZr3w-uh2PFtMI7iT0W1dYbX8k1ujRU0j7Q62qPVl_BDsiwvSVnCV4u8Y7ir04J8vH6k3-_ol80SA1fP6pVJZi4H8hyphenhyphennfiDOeduzT8slp1yBBT_kzeA/s400/Screenshot_20170312-193425.png" width="225" /></a></div>
<br />
<br />
I pakkingen forsvinner boardingkortet mitt. Er det sendt i sykkelbagasjen? Har det blitt med de lokale heltene Thoresen på Tottenham-kamp i London? Kan ikke utelukkes da de troppet opp nøttebrune og smørblide en etter en i samme kø som oss. Fikk uansett utlevert nytt boardingkort og reisen kunne fortsette. Kommer meg til boarding, "Stopp der du, Eirik Fiskvik, du har allerede gått ombord" Av naturlige årsaker kommer vi til enighet om at det har jeg ikke. På mitt nye boardingkort er jeg henvist til sete 32D. Tramper som sistemann inn midtgangen på flyet. Konstaterer at på plas 32D sitter det en en langhåra trønder. Amdahl.... Med mitt gamle boardingkort i hånda. Med Eirik Fiskvik på. Hans eget kan han ikke gjøre rede for. Ikke til å tro. Mannen som skulle skape ro og roden i rekkene. Har vi kjøpt katta i sekken? Tidlig å konkludere. Uhell kan skje den beste har jeg erfart :)<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikJkQf843D4ZsKzFHmA4syQumxEB2hLsi2UNuflRF5gG71sxSvaI-G4OgDpUsE7Ydk6L2_x8LonT2-SEK5UhPoh4MNFMrfQhToqDNocuRQOV3dvKUXWs-IUwDPhXkoEgovnggVtIlmI_c/s1600/Screenshot_20170224-112656.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikJkQf843D4ZsKzFHmA4syQumxEB2hLsi2UNuflRF5gG71sxSvaI-G4OgDpUsE7Ydk6L2_x8LonT2-SEK5UhPoh4MNFMrfQhToqDNocuRQOV3dvKUXWs-IUwDPhXkoEgovnggVtIlmI_c/s400/Screenshot_20170224-112656.png" width="225" /></a></div>
<br />
<br />
En jet-strøm nedover Europa senere så er alle vonde minner om boardingkort glemt. Alle mann alle trekker sin bagasje av båndet i tur og orden. Men hvor i himmelens navn er min!? Henvender meg til nærmeste spaniakk. Får utlevert en pakkseddel. På seddelen står det Oslo. Ikke til å missforstå dette. Ekstra penger fikk dere, men å sende all bagasjen var ikke så fordømt nøye. Takk for en elendig start på en ellevill uke.<br />
<br />
Et par dager og en bagasje levert på døra senere var man klare for ritt. Skjelving i buksa og brusing i bringa. Årets første tråkk med startnummer på styret. Kort- kort, opp mot 20 grader og fullkommen nytelse. Noe annet enn fullstendig overtenning ville vært bekymringsverdig. Slapp den bekymringen, overtenning ble det. Første dag bød på prolog med intervallstart og bånn øs fra start. Kom meg gjennom på en ok måte. Noen og 80. plass En levbar start, men ikke noe mer enn det.<br />
<br />
Mye føles likt på dag 2. Det går på 90 %, men å tråkke gassen gjennom gulvet som Reodor er ikke gjennomførbart. Føler heller at jeg må holde potta oppe slik som Ludvig. Det er komplett galemathias i starten. Vi sykler paddeflatt langs en kanal første 20 km. Den som er for dårlig til å blenge her havner i kanalen. Kampen for tilværelsen. Enkelt og greit. Og til opplysning var det ikke vann i kanalen, bare betongen. Söta bror representert ved Michael Olsson sitter plutselig å jokker med en krankarm midt i klynga. Den andre henger fast i skoen som han holder over bakken Ser mildt sagt ustabilt ut. Han kommer heldigvis av veien på riktig side. For min egen del går det halvseigt. Blir ikke bedre når jeg kjører ut og bunker kneet i et trekratt. Sliter meg opp og nyter tilværelsen ned til det gjenstår 20 km. Da løsner det og jeg får en fin avslutning på dagen. Håpet tennes om dette var vendepunktet.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhRwcRTU7gw5x0_WF8pyBF06bjSzbqzSIcdKthgcAf1uBSgvIRuAb0dQxYqgt9AF3Xmc7-GRwNznDv7MjbnzuuiwrGcV_Z1CvQgr2SpCNJjqMr5R-eANzGaSQxEEWXPBBG8lVzTF56Fdnw/s1600/20170227_133632.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhRwcRTU7gw5x0_WF8pyBF06bjSzbqzSIcdKthgcAf1uBSgvIRuAb0dQxYqgt9AF3Xmc7-GRwNznDv7MjbnzuuiwrGcV_Z1CvQgr2SpCNJjqMr5R-eANzGaSQxEEWXPBBG8lVzTF56Fdnw/s640/20170227_133632.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
Det var det, og tredje dag så jeg lyset. Kjenner det allerede ut fra start at ting er annerledes. Hvis kroppen er en sitron er det nå plutselig deilig å skvise saften ut av sitronen. Det er kalasforskjell på vondt-vondt og godt-vondt. I dag er det godt-vondt å presse seg. Dagene i forveien motsatt. Diggbar følelse. Flyr opp bakkene, forserer alt og alle føler jeg, tror jeg er ustoppelig, men et jubelbrøl haler innpå bakfra bakfra. og det er massivt. Joaquim Rodriguez kommer seilende opp på siden av meg. Da blir sinnsforvirringen komplett hos en norweger i Spanikkland. Mannen i tv-ruta på Tour de France gjennom en årrekke. En av de hvasseste klatrerne sitter nå og klatrer ved siden av meg. Sprøtt. Tenker han det samme tro? Neppe.Tar bakhjulet. Blunker sikkert en gang ekstra han også når en viking fra Norge skal henge seg på. For en overtroisk type. Høydeprofilen snur seg ganske straks.Jeg er bønnhørt. Her er det plutselig min favør da han er usikker i terrenget. Slik følger vi hverandre gjennom 80 km. Han drar fra oppover med sine 57 kg, mens jeg forserer der det er teknisk.<br />
<br />
Havner bak han i en bratt utforkjøring midt i etappen. Han durer rett ned en steinete skrent, med det han sikkert ser på som en hvalbiff på hjul. Skimter i øyekroken en pil til venstre. Fanden å. Rekker ikke gjøre noe med det. Her går det rett frem, håper det er riktig selv om jeg innerst inne vet det er feil. Ser raskt ryttere passere gjennom krattet til venstre for oss. Varsler Rodriguez om at han har drete på draget. Simulerer at jeg skal rydde vei gjennom jungelen til vi er inne på stien igjen. At han kan få følge i mine spor om han vil. Fy flate så tett det er. Må svømme bryst for å komme meg gjennom bushen. Er en halvmeter unna riktig sti før det blir bråstopp, sykkelen hekter i en bregne, og snaut 2 meter med norsk trøbbel flater ut i stien. Spaniakkene som kommer må bråstoppe, det liker de selvsagt dårlig. "Norwega" "Fiskvik" "puneta". Har googla det siste der. Betydde akkurat det jeg trodde. Så ser de hvem idioten fra Norge har med seg ut fra krattet. Da får pipa en annen lyd ja. "Venga Venga" "Purito" "Fiskvik" Dette er en stor mann for Spaniakkene. Ingen tvil om det. De er i ekstase.<br />
<br />
Vi blir spyttet ut fra siste sti noen få km før mål. Har en liten luke til min nye bestekompis i rødt. Tråkker selvsagt for livet den siste biten til mål. Rødsprengt tomat til tusen når jeg gisper etter luft over målstreken. En forferdelig vurdering i et etapperitt. Tjene 30 sekunder på å ta siste trinn ned til kjelleren på slutten. Samma det vel. Man lar ikke sjansen til å slå Joaquim Rodriguez i et sykkelritt gå fra seg. Fornøyd med egen vurderingsevne der.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZZRmoSmSBVep5XVShG6j2ChJ4gJis2NSbELnfF-pBMkQc0KCK1ePFYsWMquc-sbyCibHZSmMUoXyLxVkuTnLArRoAxNEDez8ujpZNUE91lPZ2SNyo73Not1eSTbKN1QJDJn4J4cDSjPA/s1600/Screenshot_20170312-193416.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZZRmoSmSBVep5XVShG6j2ChJ4gJis2NSbELnfF-pBMkQc0KCK1ePFYsWMquc-sbyCibHZSmMUoXyLxVkuTnLArRoAxNEDez8ujpZNUE91lPZ2SNyo73Not1eSTbKN1QJDJn4J4cDSjPA/s400/Screenshot_20170312-193416.png" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
Dagen etter får jeg betalt med renter for kjøret på tredje etappe. Betalt i form av daukjøtt. At det er tosifret antall trillebakker i løpet av første timen gjør ikke ting noe særlig bedre. Kommer ok gjennom tross alt. En etappe med noe mindre terreng enn de forrige. Tar av meg hatten for arrangøren av dette rittet. En fantastisk evne til å variere de ulike etappene. Noe som er nøkkelen i et etapperitt slik jeg ser det. Aldri kjedelig i det hele tatt. Amdahl kommer inn litt senere og melder at han ikke skal sykle en meter til i løpet av oppholdet. Ikke alene om å merke kjøret der altså. Får selvsagt overtalt han til å fortsette over en blekksprut til middag.<br />
<br />
Kommer til hektene igjen på dag 5. Havner i en gruppe hvor samarbeidet fungerer bra. Og det er ikke hverdagskost i Spania. Der er terrengsykling definitivt en individuell idrett. Samarbeid underveis er ikke å foretrekke i deres hode. Kjør for livet der man ikke er tjent med å snylte, og kjør søndagstur der de andre kan henge på. Får 105 km av 105 mulige sammen med Christian. Det hjelper! Tror vi begge er en mental pusher for den andre. Nesten tilbake til tilværelsen som makkere i 2015. I løpet av 105 km etter så mange dager blir det noen nedturer, da er det greit med en norsk sparringspartner underveis. Du er herved tilgitt for boardingkortet.<br />
<br />
Dag 6 er legemet fundamentalt kaputt. Må tvinge ned en crossiant med sjokolade etter frokosten for å fylle opp lagrene. Uvandt kost for en matglad gutt. Får på en underlig måte dratt igjennom siste 50 kilometerne på akseptabelt vis. Får frysninger og kroppssmerter i det sekundet jeg kommer i mål. Tanken er bunnskrapt. Er fornøyd med gjennomføringen og blir beste nordmann med en 57.plass i eliteklassen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlrBOkCarCHlzuPI_BW5Hp-Tj__bSxzMsGu6hSlHjMMJw-j6Hy4P0dJqHNUTLySJPQevFau0KfdKCErDjweiRh2qKicRABQeVw70F1fmRyTJ3BjeqXFPApSGRs5l-XI06vv3YUT8opMTs/s1600/Screenshot_20170312-193443.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlrBOkCarCHlzuPI_BW5Hp-Tj__bSxzMsGu6hSlHjMMJw-j6Hy4P0dJqHNUTLySJPQevFau0KfdKCErDjweiRh2qKicRABQeVw70F1fmRyTJ3BjeqXFPApSGRs5l-XI06vv3YUT8opMTs/s400/Screenshot_20170312-193443.png" width="225" /></a></div>
<br />
<br />
Spørs om ikke romkameraten min fra de første dagene skulle blitt en hard nøtt om han hadde kommet til mål. Thomas Engelsgjerd klinte like godt til med en 19.plass på dag to. Drøy prestasjon. Så endte dessverre Andalucia Bike race i et tre for han på dag tre. Han fikk i det minste med seg en god dose nye tinder-matcher hjem til Norge. Tor Halvor måtte også heise det hvite flagget på dag 3 etter et fall på dag to. Synd, for han virket til å være i godt slag som vanlig. Tror ikke det ble noen nye tinder-matcher på han, men han reiste ihvertfall hjem med et smil om munnen.<br />
<br />
Uhell er dessverre en del av gamet i etapperitt. Alt har fungert brillefint for min del. Har kjørt hardtail slik som resten av følget. 2017-versjonen av Trek procaliber 9.8. Største pluss fra i fjor er uten tvil Bontrager Kovee hjulene i mine øyne. Lette og stive karbonhjul er gull verdt for en større rytter som meg. De nye XR1 dekkene til bontrager er helt prima. Fra i år tilgjengelig i 2.2" i tillegg til 2.0" fra i fjor. Godt grep og stort nok volum til grove ritt. Tåler åpenbart en trøkk da jeg kjørte 7 røffe dager uten trøbbel. Jeg kommer antageligvis ikke til å bruke noe annet enn det dekket i år. I henholdsvis 2.0" og 2.2"<br />
<br />
Det ble en makaløs uke å se tilbake på. Hundrevis av små øyeblikk jeg sitter og mimrer om nå i ettertid. Både på og av sykkelen. En stor og ydmyk takk rettes til Jørgen Amdahl (senior) som var med oss som servicemann. Helt fantastisk type og ha med seg på tur. Alle mann har fått sine flasker til avtalt sted hver eneste dag. Vasking av sykler, innkjøp av lunsj og generelt et jovialt vesen med kunnskaper om det meste. Også en takk til svenskene Jim og Michael for trivelige bekjentskaper og god hjelp.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Eirik<br />
<br />
<br />Anders og Eirikhttp://www.blogger.com/profile/09825854189810338336noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3210699715499543758.post-47408899881939153592017-03-05T11:12:00.000-08:002017-03-05T12:57:07.372-08:00Realitetssjokk<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]-->
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;">Jada, bloggen våkner som en rusten og skrubbsulten brunbjørn fra
vinterdvalen. Eldstebror Fisk er som alltid litt for sulten og tung. Kroppen må
teipes for at arma skal henge på. Likevel skal han prøve seg på
sykkelen også i 2017. Folk flest tenker sikkert at nå må han jaggu
meg pakke bort sykkelen snart. Det burde han sikkert gjort også. Men han
er både for naiv, vrang og smått tilbakestående for å innse dette selv...</span></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7gMh2N03KfxlvgYMUNneJyf4y2CngfUpGH5TqQNWxy_uqWkO6ZQfdePU2zIO6Hn1IMp0FLWeGZ_w4dzOxdLafJjY2JA9uAOzmwrqqI_GHHJS_5YRCYTt1U4Kbqi4svrW8KIX5K54jkk4/s1600/Snapchat-1035935290.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7gMh2N03KfxlvgYMUNneJyf4y2CngfUpGH5TqQNWxy_uqWkO6ZQfdePU2zIO6Hn1IMp0FLWeGZ_w4dzOxdLafJjY2JA9uAOzmwrqqI_GHHJS_5YRCYTt1U4Kbqi4svrW8KIX5K54jkk4/s320/Snapchat-1035935290.jpg" width="180" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Teipet til krig</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;">JuniorFisk og resten av teamets eliteavdeling soler seg i solglansen på
Solkysten. Sykler seks dagers etapperitt i kort-kort blant lettkledde solbrune
damer og store kløfter. Ryktene sier at de har sprengt flere av årets
sykkelshortser med en halvstiv benner allerede. Om det skyldes opphissende
stipartier eller andre faktorer sier ryktene ingenting om. Uansett,
teamets sliteravdeling holder seg i fedrelandet. Stiller vekkeklokka på 05.45
lørdag morgen. Innfinner seg i Sørkedalen blant svette mannfolk med alt for
trang skidress og alt for mye fluor under skia. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;">Sist gang jeg marsjerte gjennom Nordmarka med startnummer på brystet
var i 2013. Fire år senere er jeg endelig klarert for en ny utgave av
Holmenkollmarsjen. Fire lange år med null og nada rulleskiturer og stakeøkter
har gått siden sist. I mellomtiden har resten av langrennssporten tatt
kvantesprang. Skiløperne flest ser ut som de kommer rett fra innspilling av
Rocky 6, de har kjøpt seg stakeski, lange stakestaver og skirenn har fått
stakefrie soner. En naiv og utgått diagonaler har uansett trua. Jeg
burde vært både spent og usikker på hva jeg kunne forvente. Og
burde i alle fall bytta ut ukens to rulleintervaller på sykkel med staking, men
de naive har det godt. Heldigvis var jeg støttekontakt og smører for
en utdatert fotballspiller med bananstaver, null peiling på skismurning,
personlighetsforstyrrelser og alt for høyt tenningsnivå før start. Derfor hadde
jeg uansett ikke tid eller kapasitet til å bekymre meg for egen
prestasjon. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiw8LB84-WyqBz2hNZ62UtyBD8iANcp5KhEIdXU0EI5QKB2oykGcD4TByr_nLQZXki3Swx4ovD10vt6eBxAFEXmC7biONxKWnKWtVnKBZMy1fZ3fvjNGdt16pV9N0xsukghYOnrtEbyESM/s1600/Snapchat-1675804648.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiw8LB84-WyqBz2hNZ62UtyBD8iANcp5KhEIdXU0EI5QKB2oykGcD4TByr_nLQZXki3Swx4ovD10vt6eBxAFEXmC7biONxKWnKWtVnKBZMy1fZ3fvjNGdt16pV9N0xsukghYOnrtEbyESM/s320/Snapchat-1675804648.jpg" width="180" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ikke akkurat født med ski på beina</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;"> </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;">Før startskuddet ventet en alt for lang dasskø. For så å klemme seg inn på
en alt for trang Hibasdass. Der alle hadde lagt igjen rester av alt for mye og
alt for løs konkurransetarm. Noen ting er altså uforandret i langrennssporten
også. Det er nesten så jeg får en liten ereksjon også i Sørkedalen når speaker
Ola Bustad opplyser dasskøa om at nesten ingen skal gå på blanke ski i den knallharde
løypa. Her er det stilren diagonalgang gjennom vinterskogen som gjelder. Dette
er tilbake til langrennsrøttene, et realt skirenn..</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;">Etterlater kasuset jeg har med meg sinnsforvirret og mutters alene med perfekt
smurte i Sørkedalen. Han starter ikke før pulje 4. Jeg står langt fremme i
pulje 1 og brenner selvsagt alt for mye krutt de første minuttene. På merkelig
vis kommer jeg meg ut i fin posisjon. De første 12 kilometerne skal det klatres
400 høydemeter opp til Heggelivann. Skia sitter som titanspiker. Jeg finner en
fin rytme i en tetgruppe som blir mindre og mindre mens bakkene blir brattere
og brattere. Noen stakere er med et stykke opp i bakken, men må tilslutt
strekke våpen. Priser meg lykkelig for at jeg har deilig feste med rode viola
under skia. Sistemann som slipper tetgruppa har tydelig litt vel mye feste
etterhvert som snøen blir tørrere og tørrere. Plutselig lugger skia hans til og
det er med nød og neppe han unngår et mageplask i motbakken. Uttrykket
“Jæva Pikkski” runger i Nordmarkas skoger. Voksent. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;">På toppen er vi bare fem karer igjen i tet. Det beste er at jeg
føler meg lett og fin. Ok, kanskje ikke lett, det er nok bare en illusjon, men
fin føler jeg meg. Begynner plutselig å fantasere om at jeg fortsatt behersker
denne skikunsten. At jeg skal kjempe om både pallplass, premipenger og glitter
ved målgang i Holmenkollen. Kanskje avgjøre i Petter stil på Northugflata. Fem
kilometer nedoverbakker og fem kilometer staking senere er den fantasien lagt
stein død. Armene funker ikke. De fremstår som to bøtter med råtten møkk fra
Hibas dassen før start. Prøver å stake likevel. Fy flate... Tror egentlig jeg
vet hvordan det skal gjøres. Skia er også grisegode. Men det går for faen ikke
fremover. Stakemafian dundrer forbi. Sender noen sjokkerte skråblikk. Lurer på
hvilken premieidiot det er som går diagonal på paddeflat mark. Resten av ferden
er en kamp og en tragedie. Ryggen er pinnestiv og armene henger til pynt ned
langs siden. Bruker tiden på å innfinne meg med iskalde fakta og
realitetssjokket. Jeg er ikke lenger noen skiløper. Skisporten har staket fra
meg. Må derfor komme meg til mål på vilje og stahet. Det har jeg litt av. Kun
et par karer slipper forbi før jeg omsider passerer Frognerseteren og inntar en
merkelig variant av hockeystilling mot Kollen. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;">Karrer meg rundt stadion og staker vel på en måte bort Northugfltata.
Petter kunne nok forsert den raskere baklengs på en ski uten staver. Inn i mål
etter 48 km til en 12. plass. Drøye 6 minutter bak dagens vinner. Strengt talt
ikke katastrofe for en syklist med ski på beina. Er jo tross alt noen tusen
skiløpere bak meg på lista også. Konkluderer selv med at formen er godkjent,
diagonalgangen står til meget. Stakingen til klokkeklar stryk..</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;">I mål venter Mari, Kristian, smørblide frivillige, pølsefest, kakefest
og tipptopp stemning. Og alt dette rekker man lenge før lunjstider for vanlige folk. Holmenkollmarsjen og Skiforeningen leverer fortsatt
logistikk og trivsel av høy klasse. Kanskje den høyeste. 23 min etter meg
kommer jaggu meg også Jacobsen til mål. Slett ikke helt natta til han å være,
tror han må ha hatt feltets beste gli, og feste. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijcURf1Sb3-enq8Z-HCuYB4RP41s6NRPUei8R80uQOFXA6Eb4zcBn3-pZi1mc3QTWQeZZMmIU0GOScbIxiuJK5_Ux0p6dcNUZPS3GVDzNPIISkDE-Rza0LC-H6yvpHbGmyqSlikG1zSpM/s1600/17105820_10158434558550691_1700674661_o.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijcURf1Sb3-enq8Z-HCuYB4RP41s6NRPUei8R80uQOFXA6Eb4zcBn3-pZi1mc3QTWQeZZMmIU0GOScbIxiuJK5_Ux0p6dcNUZPS3GVDzNPIISkDE-Rza0LC-H6yvpHbGmyqSlikG1zSpM/s320/17105820_10158434558550691_1700674661_o.jpg" width="179" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Varm velkomst</td></tr>
</tbody></table>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUzH7tB481vJ1cLlChOsy3s4aHXONFZwhzqE389VOmM92xxGjcOHmnrV0F8YmFItr-n2XonX9x0dmQKRkT0zu1U2HJeAuOHYyJgAna7UHufRJfDNgnxKfJUFW8zzRMOwpWvXFbotbzrSs/s1600/17176035_10158434567920691_1123166330_o.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUzH7tB481vJ1cLlChOsy3s4aHXONFZwhzqE389VOmM92xxGjcOHmnrV0F8YmFItr-n2XonX9x0dmQKRkT0zu1U2HJeAuOHYyJgAna7UHufRJfDNgnxKfJUFW8zzRMOwpWvXFbotbzrSs/s320/17176035_10158434567920691_1123166330_o.jpg" width="179" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">To karer som digger pølse</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;">Kristian
og jeg tar en runde rundt kapellet. En skjelvende og uvel småbarnspappa
konkluderer med at skirenn gir mer smerte jo eldre man blir.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh4MUaZ1_5lrUqGRdGxwdfnRbzHZzZopqQZsYawOyaD0xg1qXq6l2Cl6x_HLJV14u6X6cYAohbrccyINOV04SQsi0buubOf1HydH1E0WhcK4uAgJyVmUvMQCI5mgxT3gNlEaOoJQyRMwOo/s1600/Snapchat-374244046.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh4MUaZ1_5lrUqGRdGxwdfnRbzHZzZopqQZsYawOyaD0xg1qXq6l2Cl6x_HLJV14u6X6cYAohbrccyINOV04SQsi0buubOf1HydH1E0WhcK4uAgJyVmUvMQCI5mgxT3gNlEaOoJQyRMwOo/s320/Snapchat-374244046.jpg" width="180" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Rett ut på økt to. Beinhardt å være toppidrettsutøver</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;">Dagen derpå er korsryggen stokk stiv, krampa rykker her og der og
lungene verker mens noe gult og grønt harkes opp. Tar meg en luftetur på
sykkelen. Det blør jo innvendig for en syklist som er svak for
skiløping. Søndag. Snø på trærne. Nykjørte trikkeskinner innover marka.
Fem kalde grader. Ola og Kari Nordmann har pakka snippsekken. Smurt med blå
extra og spent på seg skia. Jeg sitter å kaver på en middelmådig brøytet
vintervei med dunderspekte tær. Fy flate.. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCNCq_NBvpSVdQ6WBlM2xWouHptKwU6iG0_LnU0KB2_Qzn_1BeS944QiSl5CVmQ0UPJ3d3A1ETCNrZz7P1fw3jkDvEoTfy7HkXycTsJUbF3yLhSsW52EQ8aBtVS9FlIaTus_rcGwlixTo/s1600/DSC_0887.JPG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCNCq_NBvpSVdQ6WBlM2xWouHptKwU6iG0_LnU0KB2_Qzn_1BeS944QiSl5CVmQ0UPJ3d3A1ETCNrZz7P1fw3jkDvEoTfy7HkXycTsJUbF3yLhSsW52EQ8aBtVS9FlIaTus_rcGwlixTo/s320/DSC_0887.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ser hyggelig ut i skiløypa...</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;">Kroppen er totalvrak dagen derpå. Det tyder vel på at jeg har
brukt litt krutt. At konkurranseinstinktet og evnen til selvpining
fortsatt er med meg. Det er et drøyt halvår siden jeg har kjempet meg gjennom en lang konkurranse nå. Det er noe helt annet enn trening. Tror jeg hadde godt av det. Det var gøy å kjempe en stund. På sykkelen skal jeg kjempe
helt inn. Fader det blir jo gøy å sykle også i 2017. Sesongen starter i Aalborg
siste helga i april. Nu kör vi..</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves/>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:DoNotPromoteQF/>
<w:LidThemeOther>NO-BOK</w:LidThemeOther>
<w:LidThemeAsian>X-NONE</w:LidThemeAsian>
<w:LidThemeComplexScript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:SplitPgBreakAndParaMark/>
<w:EnableOpenTypeKerning/>
<w:DontFlipMirrorIndents/>
<w:OverrideTableStyleHps/>
</w:Compatibility>
<m:mathPr>
<m:mathFont m:val="Cambria Math"/>
<m:brkBin m:val="before"/>
<m:brkBinSub m:val="--"/>
<m:smallFrac m:val="off"/>
<m:dispDef/>
<m:lMargin m:val="0"/>
<m:rMargin m:val="0"/>
<m:defJc m:val="centerGroup"/>
<m:wrapIndent m:val="1440"/>
<m:intLim m:val="subSup"/>
<m:naryLim m:val="undOvr"/>
</m:mathPr></w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" DefUnhideWhenUsed="false"
DefSemiHidden="false" DefQFormat="false" DefPriority="99"
LatentStyleCount="374">
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" QFormat="true" Name="Normal"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="heading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="heading 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="heading 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="heading 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="heading 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="heading 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="heading 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="heading 9"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index 4"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index 5"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index 6"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index 7"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index 8"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="toc 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="toc 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="toc 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="toc 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="toc 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="toc 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="toc 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="toc 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="toc 9"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Normal Indent"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="footnote text"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="annotation text"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="header"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="footer"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index heading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="35" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="caption"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="table of figures"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="envelope address"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="envelope return"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="footnote reference"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="annotation reference"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="line number"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="page number"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="endnote reference"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="endnote text"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="table of authorities"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="macro"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="toa heading"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Bullet"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Number"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List 4"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List 5"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Bullet 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Bullet 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Bullet 4"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Bullet 5"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Number 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Number 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Number 4"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Number 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="10" QFormat="true" Name="Title"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Closing"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Signature"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="Default Paragraph Font"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Body Text"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Body Text Indent"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Continue"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Continue 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Continue 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Continue 4"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Continue 5"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Message Header"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="11" QFormat="true" Name="Subtitle"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Salutation"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Date"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Body Text First Indent"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Body Text First Indent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Note Heading"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Body Text 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Body Text 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Body Text Indent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Body Text Indent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Block Text"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Hyperlink"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="FollowedHyperlink"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="22" QFormat="true" Name="Strong"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="20" QFormat="true" Name="Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Document Map"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Plain Text"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="E-mail Signature"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Top of Form"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Bottom of Form"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Normal (Web)"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Acronym"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Address"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Cite"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Code"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Definition"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Keyboard"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Preformatted"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Sample"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Typewriter"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Variable"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Normal Table"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="annotation subject"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="No List"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Outline List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Outline List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Outline List 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Simple 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Simple 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Simple 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Classic 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Classic 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Classic 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Classic 4"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Colorful 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Colorful 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Colorful 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Columns 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Columns 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Columns 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Columns 4"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Columns 5"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Grid 4"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Grid 5"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Grid 6"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Grid 7"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Grid 8"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table List 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table List 4"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table List 5"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table List 6"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table List 7"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table List 8"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table 3D effects 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table 3D effects 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table 3D effects 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Contemporary"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Elegant"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Professional"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Subtle 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Subtle 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Web 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Web 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Web 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Balloon Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="Table Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Theme"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" Name="Placeholder Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" QFormat="true" Name="No Spacing"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" Name="Light Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" Name="Light List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" Name="Light Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" Name="Medium Shading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" Name="Medium Shading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" Name="Medium List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" Name="Medium List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" Name="Medium Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" Name="Medium Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" Name="Medium Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" Name="Dark List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" Name="Colorful Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" Name="Colorful List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" Name="Colorful Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" Name="Light Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" Name="Light List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" Name="Light Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" Name="Medium Shading 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" Name="Medium Shading 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" Name="Medium List 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" Name="Revision"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="34" QFormat="true"
Name="List Paragraph"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="29" QFormat="true" Name="Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="30" QFormat="true"
Name="Intense Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" Name="Medium List 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" Name="Medium Grid 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" Name="Medium Grid 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" Name="Medium Grid 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" Name="Dark List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" Name="Colorful Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" Name="Colorful List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" Name="Colorful Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" Name="Light Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" Name="Light List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" Name="Light Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" Name="Medium Shading 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" Name="Medium Shading 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" Name="Medium List 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" Name="Medium List 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" Name="Medium Grid 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" Name="Medium Grid 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" Name="Medium Grid 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" Name="Dark List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" Name="Colorful Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" Name="Colorful List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" Name="Colorful Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" Name="Light Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" Name="Light List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" Name="Light Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" Name="Medium Shading 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" Name="Medium Shading 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" Name="Medium List 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" Name="Medium List 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" Name="Medium Grid 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" Name="Medium Grid 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" Name="Medium Grid 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" Name="Dark List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" Name="Colorful Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" Name="Colorful List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" Name="Colorful Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" Name="Light Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" Name="Light List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" Name="Light Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" Name="Medium Shading 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" Name="Medium Shading 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" Name="Medium List 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" Name="Medium List 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" Name="Medium Grid 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" Name="Medium Grid 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" Name="Medium Grid 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" Name="Dark List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" Name="Colorful Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" Name="Colorful List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" Name="Colorful Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" Name="Light Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" Name="Light List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" Name="Light Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" Name="Medium Shading 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" Name="Medium Shading 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" Name="Medium List 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" Name="Medium List 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" Name="Medium Grid 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" Name="Medium Grid 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" Name="Medium Grid 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" Name="Dark List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" Name="Colorful Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" Name="Colorful List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" Name="Colorful Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" Name="Light Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" Name="Light List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" Name="Light Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" Name="Medium Shading 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" Name="Medium Shading 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" Name="Medium List 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" Name="Medium List 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" Name="Medium Grid 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" Name="Medium Grid 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" Name="Medium Grid 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" Name="Dark List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" Name="Colorful Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" Name="Colorful List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" Name="Colorful Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="19" QFormat="true"
Name="Subtle Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="21" QFormat="true"
Name="Intense Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="31" QFormat="true"
Name="Subtle Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="32" QFormat="true"
Name="Intense Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="33" QFormat="true" Name="Book Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="37" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="Bibliography"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="TOC Heading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="41" Name="Plain Table 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="42" Name="Plain Table 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="43" Name="Plain Table 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="44" Name="Plain Table 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="45" Name="Plain Table 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="40" Name="Grid Table Light"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46" Name="Grid Table 1 Light"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="Grid Table 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="Grid Table 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="Grid Table 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="Grid Table 5 Dark"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51" Name="Grid Table 6 Colorful"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52" Name="Grid Table 7 Colorful"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="Grid Table 1 Light Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="Grid Table 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="Grid Table 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="Grid Table 4 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="Grid Table 5 Dark Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="Grid Table 6 Colorful Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="Grid Table 7 Colorful Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="Grid Table 1 Light Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="Grid Table 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="Grid Table 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="Grid Table 4 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="Grid Table 5 Dark Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="Grid Table 6 Colorful Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="Grid Table 7 Colorful Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="Grid Table 1 Light Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="Grid Table 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="Grid Table 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="Grid Table 4 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="Grid Table 5 Dark Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="Grid Table 6 Colorful Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="Grid Table 7 Colorful Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="Grid Table 1 Light Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="Grid Table 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="Grid Table 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="Grid Table 4 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="Grid Table 5 Dark Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="Grid Table 6 Colorful Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="Grid Table 7 Colorful Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="Grid Table 1 Light Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="Grid Table 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="Grid Table 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="Grid Table 4 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="Grid Table 5 Dark Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="Grid Table 6 Colorful Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="Grid Table 7 Colorful Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="Grid Table 1 Light Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="Grid Table 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="Grid Table 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="Grid Table 4 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="Grid Table 5 Dark Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="Grid Table 6 Colorful Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="Grid Table 7 Colorful Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46" Name="List Table 1 Light"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="List Table 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="List Table 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="List Table 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="List Table 5 Dark"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51" Name="List Table 6 Colorful"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52" Name="List Table 7 Colorful"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="List Table 1 Light Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="List Table 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="List Table 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="List Table 4 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="List Table 5 Dark Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="List Table 6 Colorful Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="List Table 7 Colorful Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="List Table 1 Light Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="List Table 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="List Table 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="List Table 4 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="List Table 5 Dark Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="List Table 6 Colorful Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="List Table 7 Colorful Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="List Table 1 Light Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="List Table 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="List Table 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="List Table 4 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="List Table 5 Dark Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="List Table 6 Colorful Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="List Table 7 Colorful Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="List Table 1 Light Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="List Table 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="List Table 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="List Table 4 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="List Table 5 Dark Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="List Table 6 Colorful Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="List Table 7 Colorful Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="List Table 1 Light Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="List Table 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="List Table 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="List Table 4 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="List Table 5 Dark Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="List Table 6 Colorful Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="List Table 7 Colorful Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="List Table 1 Light Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="List Table 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="List Table 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="List Table 4 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="List Table 5 Dark Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="List Table 6 Colorful Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="List Table 7 Colorful Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Mention"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Smart Hyperlink"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Hashtag"/>
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:8.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:107%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:"Calibri",sans-serif;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
</style>
<![endif]-->Anders og Eirikhttp://www.blogger.com/profile/09825854189810338336noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3210699715499543758.post-91065894237860528612017-02-04T09:12:00.000-08:002017-02-04T09:12:26.859-08:00Ut av hietLite kan assosieres med norsk vinter i hovedstaden om dagen. Det hvite gullet har latt vente på seg i 2017, men Fiskvikguttas blogg har allikevel tatt turen i vinterdvale, i år igjen....<br />
<br />
Siste livstegn fra team klossmajor var fra sagaøyas eventyr Glacier 360 tilbake i august. Og det er jo brått et halvt år siden. Ingen oppsummering av sesongen, intet tilbakeblikk, ikke noe tradisjonelt bloggeri rundt juletider. Tynn suppe. Bunnivå, fy flate. Nærmer bloggen seg døden? Eller vil den igjen skimte med sine ni liv? Følg med og vinn fete premier.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1F35bRi01AsLEqLBykoLgCTytDiHu51ntWB_L_H0740o6O-GODHacMGrIQYIUMC2k1ZUvKcl8aGbmvFiIJK7TlEvdYBh0oqh6YOIuJCWawbI9fJP72wCeKDtwBhVrs7lytlzQO7sayGQ/s1600/DSC_0210.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1F35bRi01AsLEqLBykoLgCTytDiHu51ntWB_L_H0740o6O-GODHacMGrIQYIUMC2k1ZUvKcl8aGbmvFiIJK7TlEvdYBh0oqh6YOIuJCWawbI9fJP72wCeKDtwBhVrs7lytlzQO7sayGQ/s400/DSC_0210.JPG" width="225" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Lørdag 27. august startet jeg som vanlig birken på Rena. 19 timer senere sto jeg i magen på ei død simle som skulle bæres hjem fra Nordya på Kvikne. 17 timer etter dette igjen satt jeg på kontoret på Kjelsås. Ting har sin naturlige forklaring. Døgnet har 24 timer. Uken har 7 dager. Sliter sjelden med å fylle opp tiden. Og da havner ikke bloggen bestandig øverst på prioriteringslista "Man får ikke med seg alt bror" pleier fattern å si. Selv om det er drømmen her i livet så har fattern rett. Man får ikke med seg alt man har lyst til. Fattern er en vis mann, må starte å høre mer på han.<br />
<br />
Sånn har høst og førjul i 2016 blåst forbi. I skytteltrafikk fra Oslo og byliv og hjem til mekkaet i Østerdalen. Hjem for å suge til seg skaperverkets fascinasjoner. Off-season og jaktsesong er et perverst tospann i mine øyne. Glidende overgang fra sykkelritt, adrenalin og endorfiner til skogens ro, mer adrenalin og sjelefred. Kunne ikke hatt en bedre tilværelse i vente etter sesongslutt. Her finner jeg roen, og lader batteriene.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi88TF7ZLjAekx-2Ftp4_d8zjkQg1fy4dpnAlDgQ9KMe1X91oDoFNNH6ufo5GNJwDSsecs-IRZk2ZcadJdD99mTLUL_3yoghodmXJoXqMY0qImnGqGpNCj8i32fTjTggCCQIc0Kys2s5sA/s1600/DSC_1077.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi88TF7ZLjAekx-2Ftp4_d8zjkQg1fy4dpnAlDgQ9KMe1X91oDoFNNH6ufo5GNJwDSsecs-IRZk2ZcadJdD99mTLUL_3yoghodmXJoXqMY0qImnGqGpNCj8i32fTjTggCCQIc0Kys2s5sA/s400/DSC_1077.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiN45d_yV3TIAYcgiA8ayWe1d6UA7w7WjZfdgipyQRofkH-CA3NUmZdkqZry3zqYxnryarGmvwJ5ICJ4hYk8zLDy5EGJ0e-DujOCI0-CX7gRAYICsCWjbudRLgsafU_14sGyk9-SPSate4/s1600/DSC_1202.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiN45d_yV3TIAYcgiA8ayWe1d6UA7w7WjZfdgipyQRofkH-CA3NUmZdkqZry3zqYxnryarGmvwJ5ICJ4hYk8zLDy5EGJ0e-DujOCI0-CX7gRAYICsCWjbudRLgsafU_14sGyk9-SPSate4/s400/DSC_1202.JPG" width="225" /></a></div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOaYcZpL50PT4VuFhufLDfJoFcxGZcjGylnvsd823P58koCOU9KZd6fD4wznqRtTrPFA2Dfd6QYwZMfVBo5RwWCGnvFlstSwA1L3ut8KhLUxcwNqJmE6s0zUJSE-FP4Zwq2kAnCQP4bDw/s1600/DSC_1254.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOaYcZpL50PT4VuFhufLDfJoFcxGZcjGylnvsd823P58koCOU9KZd6fD4wznqRtTrPFA2Dfd6QYwZMfVBo5RwWCGnvFlstSwA1L3ut8KhLUxcwNqJmE6s0zUJSE-FP4Zwq2kAnCQP4bDw/s400/DSC_1254.JPG" width="225" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHzrAGyau-XaivOuNh8PRikQAE934oOuA-z4DhuCnBAAISXXke525GrmrcXSpJ0qmAv6DSmFYrfcvA51NS5VBpwyrRnQZNcw3B2jWiQqSFjIyHr6TicB-7G82m0tzHFSKfmlDjwckZBYo/s1600/DSC_1258.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHzrAGyau-XaivOuNh8PRikQAE934oOuA-z4DhuCnBAAISXXke525GrmrcXSpJ0qmAv6DSmFYrfcvA51NS5VBpwyrRnQZNcw3B2jWiQqSFjIyHr6TicB-7G82m0tzHFSKfmlDjwckZBYo/s400/DSC_1258.JPG" width="225" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEggch9V9vhpmNnfNzj2fpwtJZ5QRveZgODh-EqRWA4ISTDyxEd-yJNeHwbTTrEzBcWKqKavPLVCp_8Hb-2zlcPq2pfmK-PxHNChAVYj5owrcGl-S_KAojt165R6yp6CrRS4L9crkEMq0t4/s1600/DSC_0799.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEggch9V9vhpmNnfNzj2fpwtJZ5QRveZgODh-EqRWA4ISTDyxEd-yJNeHwbTTrEzBcWKqKavPLVCp_8Hb-2zlcPq2pfmK-PxHNChAVYj5owrcGl-S_KAojt165R6yp6CrRS4L9crkEMq0t4/s400/DSC_0799.JPG" width="225" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglD42AACuWkwn0KhmPm8NELFyyJRgJtlx9c4L6oip0VGfMsBmkDlldplb6jCk-eqC4DAryR97mCDCl4tOjLnY8exbeJ3FfWRT96TAQEM8hAdbWI1WVyCk6CSVgfa5MBdsDqsCPo7EdvhE/s1600/DSC_1392.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglD42AACuWkwn0KhmPm8NELFyyJRgJtlx9c4L6oip0VGfMsBmkDlldplb6jCk-eqC4DAryR97mCDCl4tOjLnY8exbeJ3FfWRT96TAQEM8hAdbWI1WVyCk6CSVgfa5MBdsDqsCPo7EdvhE/s320/DSC_1392.JPG" width="179" /></a></div>
<br />
<br />
Tross egen flyt utspilte likevel høydepunktet fra årets jakthøst seg på naboposten til storebror. En uke ut i elgjakta og et dyr igjen på kvota. Storebrors post er så nærme at jeg nesten kan lukte fisen fra stubben han sitter og skjelver i buksa på. "pang" "pang" "pang" og "pang". Har han glemt at det bare var et dyr igjen???!!! Det tar ikke mange sekunder før puls langt ned i rød sone braser halsende inn på radiosambandet "Jeg skjøt i rent selvforsvar" "Jeg ble angrepet" "Så døden i hvitøyet". Gutten med 18 års jakterfaring, 24 om du regner med årene som turfølge på morfar sin elgpost. Naturforvalteren fra Ås, vi snakker master off science her.. har blitt angrepet av en TIUR som avbildet over!!<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Er det mulig? At det går ann... Fiaskofantastico. Bare å avbryte drevet å grille seg noe trøstebacon Tiur - Anders 1-0.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgq7Xy743GMi2T_iHIHZov1NmQJvzogYCsrG_-U1ej2_3BRdiIWZS6pZGVLlXOmQOc3JhXM2DaNqHfgR8jkAQgyux98yk2Bo0j5GUUZK99THNnvDuPQZY5lzRVGeeZ3NukInC-Mrlkk8gg/s1600/DSC_1225.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgq7Xy743GMi2T_iHIHZov1NmQJvzogYCsrG_-U1ej2_3BRdiIWZS6pZGVLlXOmQOc3JhXM2DaNqHfgR8jkAQgyux98yk2Bo0j5GUUZK99THNnvDuPQZY5lzRVGeeZ3NukInC-Mrlkk8gg/s400/DSC_1225.JPG" width="225" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
Det er mange høydepunkter å se tilbake på. Både sommer som høst. Det handler om å komme seg i flytsonen på begge arenaer. Ærlighet varer lengst, og jeg må vel være så ærlig å innrømme at det var ikke like mye flyt å spore på sommeren 😟<br />
<br />
Prøvde noe nytt i sykkelsesongen 2016. Legge inn en liten sykdomsperiode mellom annenhvert ritt jeg syklet. Klokket inn den nette sum av 29 sykedager fordelt på 5 perioder gjennom årets sesong. Legemet dro i håndbrekket hver eneste gang hjulene begynte å rulle. Begredelig! Men sånn har alle som driver med idrett opplevd fra tid til annen.<br />
<br />
2016 inneholdt mang en fantastisk sykkelopplevelse. Det sto ikke på det, men når resultatene i stor grad samsvarer dårlig med forhåpningene sitter man likevel igjen med blandede følelser. Det er ingen tvil om det, og sånn må det nesten være skal man utvikle seg videre.<br />
<br />
Sykdom rår man ikke over, det utjevner seg som oftest over tid. Videre skal man ikke stikke fingern langt ned i jorda før man ser hvordan nivået utvikler seg i norsk sykling. Unge uredde karer som står frem. Sultne og tørste på glitter og glory. Her får man brette opp arma og gjøre jobben om man skal yppe seg. Tanken trigger meg, og jeg føler at innholdet mellom øra er i riktig modus for å klare det. Er takknemlig for at vi i år igjen har fått på plass rammer som gjør det mulig. Team Trek Sparebanken Hedmark har sett dagens lys etter noen endringer på samarbeidssiden. Mye er likt, og vi skal fortsatt benytte oss av det herlige utstyret fra Trek og Bontrager. Buksene med 0 sittesår levert fra Trimtex, briller fra Adidas og ernæring fra Squeezy. <br />
<br />
Legger ved et bilde fra forrige helgs minisamling med teamets nyeste ervervelse Christian Amdahl. 16 timer sykling på 3 dager inkl. et par timer skikkelig hardkjør. Lagets andre nykommer Ørjan Moseng passerte vi på ene intervalldraget mens han gikk inn til gull i jr. NM skiskyting i Kollen. Det er definitivt en coming man. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEilaJS1X4f5vQQGkJqi38ARGqi-Ipb9NTHQF6VDnA5rPC6Gtm0GSgdgLD2M__ppxd-SvD44Te4avyGIWorMLPzoYXzvMukCZmH2qDH2zzB-sKJ4byWo_LVE9DTQ04yczg1jV_Sml5xVAw8/s1600/20170127_125139%25280%2529.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEilaJS1X4f5vQQGkJqi38ARGqi-Ipb9NTHQF6VDnA5rPC6Gtm0GSgdgLD2M__ppxd-SvD44Te4avyGIWorMLPzoYXzvMukCZmH2qDH2zzB-sKJ4byWo_LVE9DTQ04yczg1jV_Sml5xVAw8/s400/20170127_125139%25280%2529.jpg" width="300" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
Nå er det en måned til neste gang vi samles. Da er det chartertur til Cordoba for seks dagers-rittet Andalucia bike race. Syklet en gang tidligere, og det sitter fortsatt klistra som det feteste minnet i min sykkelkarriere. Kan nesten ikke vente.<br />
<br />
Eirik<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Anders og Eirikhttp://www.blogger.com/profile/09825854189810338336noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3210699715499543758.post-67893811502192239002016-08-24T06:51:00.000-07:002017-03-09T13:59:28.335-08:00Glacier 360, for et eventyr!<br />
Vi har gjort mye rart i vår sykkelkarriere Storefisk og jeg. Vunnet, tapt,
elsket og hatet. Utallige opplevelser og historier vi tar med oss helt inn til
siste langestasjon. Den siste uken føyer seg definitivt inn i den rekken.
Etappetitt i moderfolkets natur.<span style="color: black;"><o:p></o:p></span><br />
<br />
<span style="color: black;">Sosiale medier er roten til alt og ingenting i
våre dager. Slår du opp ereksjonssvikt eller andre problemstillinger på nettet,
dukker det opp bilder av potensmiddel og andre vidunderkurer uansett hva du
foretar deg på nett de neste dagene. Når jeg står opp om morran gir mobilen
beskjed om at paraplyen må ut av skuffa, det regner på Bjerke i dag. Jeg må
også legge inn 5 min ekstra til jobb, det er veiarbeid i sinsenkrysset. Noen
sitter å overvåker alt hva vi gjør. Skumle saker for en ung nord-østerdøl i den
store verden. Men så har det sine fordeler. Da sesongplanen ble lagt i vår
rullet det opp noe på skjermen som vakte interesse. Bilder av glade
terrengsyklister i guds deilige natur, med en undertekst vi ikke forsto en døyt
av. Google translate kunne gi oss svaret på hva dette var. 3 dagers
konkurrering blandt vulkaner, isbreer og vannsøyler som spruter av seg selv.
Dette kunne være noe for oss tenkte vi. Og noen dager senere var Team Trek
Mesterhus 1 og 2 påmeldt tidenes første utgave av Glacier 360 på Island.</span><o:p></o:p><br />
<br />
Og for et eventyr det ble. Håpefulle og uvitende om hva som ventet satte vi nesa mot Gardemoen<br />
i starten av forrige uke. Man lærer mens man lever sies det. Vi dret skikkelig på draget tidligere i vår. Da gjengen skulle hjem fra Nordsjørittet sto vi igjen på Sola flyplass, med buksa nede mens flyet fløy til Oslo. Klok av skade, og sikkerhetsmargin lagt inn. Morraskaffe på litersvis kunne nytes til det fulle. Denne gangen gikk det nesten helt smertefritt. En bonusrunde som grevlinger for å finne igjen boardingkortet til Andersen i søpla så var vi klar. Alle mann alle.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjRKP5Ex02sLYQlGZDxhVAMOKkP7EzBIGN9pEClcvmd6qI-YHVD8-PPeUhRXBZmHDwo7SRO64z5YaDnz4UnryPYHl4hiy8eUbGHuZQDwOAJs8P8J0axskKSVPbgZhi8zShTOr_HxqGeGI/s1600/14087192_10157227255935456_1055858495_o+%25281%2529.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjRKP5Ex02sLYQlGZDxhVAMOKkP7EzBIGN9pEClcvmd6qI-YHVD8-PPeUhRXBZmHDwo7SRO64z5YaDnz4UnryPYHl4hiy8eUbGHuZQDwOAJs8P8J0axskKSVPbgZhi8zShTOr_HxqGeGI/s400/14087192_10157227255935456_1055858495_o+%25281%2529.png" width="225" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjg9Gg1XoEFP-HGmST29M2vVFcGJvtyz11pchpKRig7p2ydFSbFyQmS7-CtBI5kVBD3I1aiqIC0PsiImV08tF6qG7G9lvzsxpop6bXdyScv7_pFjQNraWu_Wm2yN04rO2UfyRrluIjAvkw/s1600/14074511_10157227255880456_229726482_o.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjg9Gg1XoEFP-HGmST29M2vVFcGJvtyz11pchpKRig7p2ydFSbFyQmS7-CtBI5kVBD3I1aiqIC0PsiImV08tF6qG7G9lvzsxpop6bXdyScv7_pFjQNraWu_Wm2yN04rO2UfyRrluIjAvkw/s400/14074511_10157227255880456_229726482_o.png" width="225" /></a></div>
<br />
Vel fremme i Reykjavik får vi utdelt en diger rød pose. En megakondom. Her skal alt av remedier til 3 dagers ritt- og teltliv pakkes. Etter massiv stapping og trøkking trasker vi mot bussen som skal transportere oss til første stoppested. Føler meg som askeladden som rømmer hjemmefra med kjempekondomen på ryggen. Prøvd å rømme hjemmefra en gang før, da på trehjulssykkel uten så mye som en smule på ryggen. Kom til postkassa før fattern tok med med etter øra hjem. Dette kunne jo bare gå en vei.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDQwOQZ-M4rFDddVp5Qz47u8As84YPr0LXMGNYSvqKmeavC-KdnZKokaFPKLi36t9LNedjFHQD_hFk7YaKbW2nsXEawi8CJGfTasgOeiF_H2U_t1ddVlJCski2g7x6Vzl91lYAQiZrXD4/s1600/14060188_10157227256080456_1541468638_o.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDQwOQZ-M4rFDddVp5Qz47u8As84YPr0LXMGNYSvqKmeavC-KdnZKokaFPKLi36t9LNedjFHQD_hFk7YaKbW2nsXEawi8CJGfTasgOeiF_H2U_t1ddVlJCski2g7x6Vzl91lYAQiZrXD4/s400/14060188_10157227256080456_1541468638_o.png" width="225" /></a></div>
<br />
Første natt tilbringes inne på hostel, før resten av dagene skal tilbringes i telt. En god natts søvn så er teamets to lag klare til dyst. Jeg og Martin utgjorde Trek Mesterhus 2, mens Anders og Knut Erik utgjorde Trek Mesterhus 1. Selv ikke 2 timer i fly og noen timer med buss gjør at vi unngår å treffe to kjente tryner på start. Team Hard-Rocx med Saw og Engelsgjerd....<br />
<br />
<br />
Startskuddet går, og noen og tretti håpefulle lag ruller i tur og orden under red-bull banneren. Det går ikke mange minuttene før Engelsgjerd tramper til i første bakke, og feltet eksploderer i fillebiter. Topplokket er i konkurransemodus og jeg henger meg på. Skal sykle 300 km fordelt på 3 dager. Likevel sitter jeg altså 10 slag under makspuls etter 10 minutter. Martin og mine andre lagkamerater forsvinner som fluer og jeg blir sittende med ulvene i oransjt og blått. At det er parløp er helt glemt, fullstendig overtenning.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEic49FSPqD7YOIzzzLUF4ItDeo4UyMgOfCN3aWAY7Gdv52BBLNXzxtsCOXs0qpZEQUU0g4ITMRXXE6TGmSNb2cGSdc5VBmuTWdSkqXULrANXQbML0SAUxVNOrR4GkcgbGWVLEs7i6UcnUM/s1600/14087451_10154257113640630_707710251_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEic49FSPqD7YOIzzzLUF4ItDeo4UyMgOfCN3aWAY7Gdv52BBLNXzxtsCOXs0qpZEQUU0g4ITMRXXE6TGmSNb2cGSdc5VBmuTWdSkqXULrANXQbML0SAUxVNOrR4GkcgbGWVLEs7i6UcnUM/s320/14087451_10154257113640630_707710251_o.jpg" width="194" /></a></div>
<br />
<br />
Sitter på hjul med gutta fra Hard-Rocx et kvarters tid. Håper at mine tre venner i blått og hvitt kommer tilbake. Det gjør de ikke. Derimot kommer et annet lag vi skulle bli bedre kjent med rullende. Lag 10 består nemlig av den nasjonale mesteren i henholdsvis Island og Luxembourg. Skimter bak meg at tre kjente skikkelser har blitt til to. Får samlet tankene og slipper meg ned. Martin har en småtung dag på jobben og har mista hjulet til gutta. Vi samler oss å legger ivei innover vidda med fornuften tilbake mellom øra. Herfra holder vi det gående innover den grove lavasteinen. Skimter i det fjerne at våre to teamkollegaer tar igjen Island/Luxembourg. Vi gjør en brukbar figur til vi passerer 50 km. Så trygg er jeg på deg Martin og her fyres det løs. Ingen skal spares. At du sprakk som en ballong herfra og inn er vel ikke til å stikke under en stol. Fire minutter etter tet, ble til 15 på de siste fire milene. Deilig nyheter venter likevel ved målgang. Anders og Knut Erik har kjørt inn et Hard Rocx lag som også snuste på kjelleren allerede første dag. Dødt løp i tet..<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhG8oK4d4yqPnLACNNgaCOM2qmoer8bVf32AzJB84HfQP0LdpLusGv9coBhDDkg8MK0M_It42-pX7Aiw6o5y-oGkrbYF49gxQdzPVX4shN_h7lgzmHHixmJt61UX_HGXrJ3lQi-sbnT4Mo/s1600/hard+rocx.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="263" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhG8oK4d4yqPnLACNNgaCOM2qmoer8bVf32AzJB84HfQP0LdpLusGv9coBhDDkg8MK0M_It42-pX7Aiw6o5y-oGkrbYF49gxQdzPVX4shN_h7lgzmHHixmJt61UX_HGXrJ3lQi-sbnT4Mo/s400/hard+rocx.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
Et bad, en real runde grillmat, mengder med redbull og noen donuts senere er det bare å hoppe i posen. Ny dag er bare noen nattetimer unna. Andersen er en fjellvandt mann. Før Ole Lukkøye bekrefter sin posisjon drar han opp en minijack så vi får litt lett musikalsk hygge på tampen.<br />
Obligatorisk "love me like you do" på repeat før nattatid i teltet til lag 12. Dagens vonde bein er glemt. Det er feelgod og gladfølelsen av å ikke være noe annet sted i hele verden som gjelder. I den friskeste fjelluften jeg har innhalert sovner gutta med et smil om munnen.<br />
<br />
Dag to, monsteretappen. 111km og de lokale gutta sprer rykter om en brutal, men eventyrlig dag på sykkelen. De har sine ord i behold. Hard-Rocx kjører samme stil som dag 1. Luring, støting og minimal hygge fra første tråkk. Etter litt pesing innover vidda finner jeg og Andersen riktig fart på egen hånd. Dagen er lang, med gårdagen i minne taler fornuften høyest.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Kilometerne ruller. Jeg får følelsen at vi stadig kommer oss tilbake i kampen mot de tre første. Terrenget blir stadig grøvre. Flyten vår stadig bedre. Vi tar igjen Island/Luxembourg og får til en god rulle sammen med dem. Etter 70 passerte kilometer, med søkkbløte labber etter x antall elvepasseringer begynner terrenget å helle andre veien.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgU7YgLgVSxNBRlBoAe7nPSCARaX8YYls0tXS9VV5EjN7o0CMGzwaUU25Lcr0XPmMhx2nPzG8tH93MZnBL3sb02JOSbprSbr_F0C3zqn3m3DwB8hLXzzlM2kzQn46spQKsenTNK46H5ijs/s1600/elv.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgU7YgLgVSxNBRlBoAe7nPSCARaX8YYls0tXS9VV5EjN7o0CMGzwaUU25Lcr0XPmMhx2nPzG8tH93MZnBL3sb02JOSbprSbr_F0C3zqn3m3DwB8hLXzzlM2kzQn46spQKsenTNK46H5ijs/s400/elv.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3OPFpAI8ZsLQbjIWtbaH0yj0A8jwMz9s6CapmZIQ1t0nKIZWKzFH2ARgA7BvChKCj6S1QFjVyA4oHsSMj9DlwUjZ901yZ9XRb9FFSXesF6rkdlKPIyOhyphenhyphen2lbe3SugjYgvNDF5zirM0N4/s1600/martin.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="267" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3OPFpAI8ZsLQbjIWtbaH0yj0A8jwMz9s6CapmZIQ1t0nKIZWKzFH2ARgA7BvChKCj6S1QFjVyA4oHsSMj9DlwUjZ901yZ9XRb9FFSXesF6rkdlKPIyOhyphenhyphen2lbe3SugjYgvNDF5zirM0N4/s400/martin.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<br />
Og her er du god Andersen. Flyr avgårde nedover steinura. på våre deilige fulldempere fra Trek. Ser hvordan Andersen nyter å forsere ulendt terrenget. Kjenner til hans følelse når beina aldri vil i jobbeterrenget. Den er bedriten. Deilig for han å få et parti hvor hans kvaliteter kommer til sin rett. Unner deg det der jeg jobber for å holde bakhjulet. I det fjerne foran oss får vi øye på våre to lagkompiser. Tror et øyeblikk vi tar dem igjen. Så flater terrenget ut og Island/Luxembourg er tilbake på halen vår istedenfor. De ruller egentlig rett forbi mens vi blir sittende igjen med skjegget i postkassa. Dumme nordmenn som blir for hissig på grøten tenker de.<br />
<br />
De tar igjen Anders og Knut lengre fremme mens vi blir sittende å jage bak. 20 km før mål kommer vi ut på grusvei. Tankene forbereder legeme på 20 lette km inn til mål. Så var det værgudene da... Orkan imot på tundraen og hver eneste meter spiser en formue av allerede tomme glykogenlagere. En vanligvis snakkesalig engerdøl blir som skybert på bakhjulet. Vi jobber oss inn til mål etter beste evne. Sikker på at vi har tapt en evighet til de andre. Det synet som venter oss i mål er seks likbleke tryner. Her er det fler som har blødd for å komme seg til mål. Vi har ikke tapt avskrekkende mye.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPJbw_3AVjKh6pAn4IzdLy2QrHvn6l6aYdKn8P7ZmvwOAmSriQbEKWY7vojtfYEx2Ib4fUAbECE91aMTZ3wem3aoN5yDeYltcSlnuIQfiSybpH0ruoxCUHWW4R4p7E-UY9KkjxsshmGrc/s1600/eirik+og+martin.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="260" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPJbw_3AVjKh6pAn4IzdLy2QrHvn6l6aYdKn8P7ZmvwOAmSriQbEKWY7vojtfYEx2Ib4fUAbECE91aMTZ3wem3aoN5yDeYltcSlnuIQfiSybpH0ruoxCUHWW4R4p7E-UY9KkjxsshmGrc/s400/eirik+og+martin.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
Monsteretappen har tatt oss tvers over fjellet. Kjempekondomene våre med alle klæra i har ikke rukket rundt enda. Til tross for varmetelt og rikelig med alskens forsyninger synker kroppstemperaturen som en pudding i fritt fall. Etter et kvarters klamring til terrassevarmeren med pledd rundt beina får vi et attraktivt innspill fra en av arrangørene. " Hey guys, why don`t you go to the hot pool up there". Hot pools på vidda på Island betyr varmekilde med 40-50 grader. En kjernereaksjon finner sted inne i teltet, og vi sprader opp i en fart. Å hoppe ut i den pytten er som å komme til himmelen. Vi blir gjenfødt. Ruset der vi flyter rundt i det fiseluktende vannet mens varmen bobler gjennom kropp og sinn.<br />
<div>
<br /></div>
Siste rittdag! Tredje etappe består av 10 km kuppert terreng før milevis med flytsti ligger å venter. Jeg prøver å legge ann en habil marsfart fra start for å holde troppene samlet. Hard-Rocx gutta roer hormonene litt sammnliknet med dagene før. Sånn sett lykkes jeg med det, og i inngangen til stien gir jeg kong Engerdal et klapp på skuldra. Vi kommer først inn på stien å tråkker gasspedalen gjennom gulvet slik som Reodor i Flåklypa. Det sprekker opp bak oss, endelig i tet! Vi druser på. Først over stokk og stein. Deretter ut i en endeløs flytsti. Nå smiler livet. Vi svever på en rosa sky.<br />
<div>
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEioXS-_CyksdQWlDoN5jQi-tllIMr-lHIExgKVJ6qS4d7LNvCV6kFGHYH0nXdtrd1AgA1rkU85CfoXYo_uOFmrhft4z-I2LDhtmGfOCNM0ixxuUxMnX87vGFQf6mM5DDWMvYa-C6B6gmVI/s1600/eirik.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEioXS-_CyksdQWlDoN5jQi-tllIMr-lHIExgKVJ6qS4d7LNvCV6kFGHYH0nXdtrd1AgA1rkU85CfoXYo_uOFmrhft4z-I2LDhtmGfOCNM0ixxuUxMnX87vGFQf6mM5DDWMvYa-C6B6gmVI/s400/eirik.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
Tilbake på jorda, og noen mil senere ruller først Hard-Rocx, så etterhvert gutta våre på team 1 inn på hjul. Hard-Rocx leder med noen minutter i sammendraget å parkerer bussen midt i rulla. Anders derimot maler på i jevn steam. De har los på 2.plassen i sammendraget da Island/Luxembourg sitter igjen i steinura. Martin imponerer meg stort gjennom dag 3. Vet hvor jævli han har det i de siste bakkene. Vi karrer oss akkuratt med over siste toppen. Her venter selvfølgelig sidevind inn til mål. Da våkner Thomas og Greg fra de døde og trek mesterhus sprekker opp. Vi fire holder samla inn til mål. Et lite stykke bak. Ved målgang venter samme perverse oppvartning som tidligere. Nygrilla hamburgere, cola, fint vær og en utsikt som bare må oppleves. Fire slitne karer fra Trek Mesterhus sier seg greit fornøyd med 2. og 4.plass i sammendraget. Vi tapte mot bedre motstand. Så lenge man gjør sitt beste er det ingen som kan forlange noe mer sier muttern.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhPs91su728S-t6aaWj4vOCCBxuqHTNhcgNVEsSjhgC2h9hKA4MwGftW0NTsRs9q8l6By9_zY-8QhBZ4tm88ShyphenhyphenKceeOHxxWD1EeG5Q5M4guFh_Ig5xpz2Bx4qBnC_DpVz6OUkP3rfQakU/s1600/gjengen.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhPs91su728S-t6aaWj4vOCCBxuqHTNhcgNVEsSjhgC2h9hKA4MwGftW0NTsRs9q8l6By9_zY-8QhBZ4tm88ShyphenhyphenKceeOHxxWD1EeG5Q5M4guFh_Ig5xpz2Bx4qBnC_DpVz6OUkP3rfQakU/s400/gjengen.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<br />
Det er noe med moderfolket. De har jammen en viljestyrke og en guts man bare kan beundre. Senest i sist fotball-EM hvor de fikk stjernene fra fotballøya i sør til å se ut som 2.klasses saftblandere. Går vi fire år tilbake dro håndballgutta hjem fra London med sølvet planta i bukselomma. Jaggu måtte det ikke en islending til bak roret for at de danske håndballherrene skulle få sitt første OL-gull i Rio også. Denne gutsen gjenspeiler hele min opplevelse av fem dager på Island. Her fløy folk som piska skinn for at gjestene skulle bli fornøyde. Og det ble vi. Terningkast 6. Vi reiste hjem med smil om munnen. Alle som en. Takknemlig for at vi fikk lov til å være med. Og ja, vi kommer gjerne tilbake.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNWS564ELlFf5gEu4wYldAtwAEa-E_hB2K8q9bN_LTJdj5bVOIMumRoNs43XmgY5mLaJY-ddng7aoP10_dLr9Q6hLE-mhrPiHsAcPakK_j85BEY7hOxsbQYVKOnLEf61YqCBc4su-Tahc/s1600/14124023_10154257107590630_2077281393_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNWS564ELlFf5gEu4wYldAtwAEa-E_hB2K8q9bN_LTJdj5bVOIMumRoNs43XmgY5mLaJY-ddng7aoP10_dLr9Q6hLE-mhrPiHsAcPakK_j85BEY7hOxsbQYVKOnLEf61YqCBc4su-Tahc/s400/14124023_10154257107590630_2077281393_o.jpg" width="241" /></a></div>
<br />
<br />
Nå har jeg akkurat ridd av meg noen dager med slim og snør. Birken neste. VM i spisse albuer og lungespreng. Den nerven og prestisjen Birken innehar vil ihvertfall alltid være der. Vinner du her er du konge i miljøet over natta. Det blir nok vanskelig, men man får gjøre sitt beste.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAQrqj0le3K6H_9GEYABbu-Rcev2Mzc5_Yxoh6VJEdIYqhTvS8WOY8w8OVZGB9efVdR4bb9xhUYLWcdPstuOSm1WUMuGoot97mOLFSF-63k3zZLCl2jik4STspgLFAC2GJh7RE_v9rh04/s1600/14113923_10154257104605630_410791632_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAQrqj0le3K6H_9GEYABbu-Rcev2Mzc5_Yxoh6VJEdIYqhTvS8WOY8w8OVZGB9efVdR4bb9xhUYLWcdPstuOSm1WUMuGoot97mOLFSF-63k3zZLCl2jik4STspgLFAC2GJh7RE_v9rh04/s640/14113923_10154257104605630_410791632_o.jpg" width="360" /></a></div>
<br />
<br />
EirikAnders og Eirikhttp://www.blogger.com/profile/09825854189810338336noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-3210699715499543758.post-73592149435303253912016-08-17T11:31:00.001-07:002016-08-17T11:31:28.622-07:00Om CykelVasa, opplevelser og gjestfrihetJeg begynner å bli en gammel mann. 31 år. Jeg er glad i det gode liv. Det er mange veier til det gode liv, men jeg begynner å skjønne når jeg trives. Og når man trives, da har man det bra. Sist jeg var på landskamp på Ullevål så jeg i programmet. Alle mann i startelleveren til Norge var yngre enn meg. Det var et sjokk, en krise, en realitetsorientering. Men samtidig er jo det landslaget totalt ubrukelig. En gjeng med bortskjemte døgenekter. Playstationgenerasjonen, en gjeng latsekker.. Keeperen til bortelaget derimot. Mannen på Ungarn med grå joggebukse. Han var imidlertid nesten 40. 10 år eldre enn meg, en hel tidsepoke. Han moste Norge nesten alene. Det er fortsatt håp tenkte jeg. Så kom Rio.. OL-kongen Michael Phelps er 31. Det samme som meg, uten noen som helst sammenlikning for øvrig. Han er den eldste OL vinner i svømming noen gang fikk jeg høre. OK, så er jeg snart for gammel likevel. Men, Ole Einar er vel 42 og Gunn Rita er vel 43. Hun er til og med syklist. Nesten det samme som meg. Jeg er i alle fall en mann som sykler, hva som definerer en syklist er en annen diskusjon. Repshus er 49, han kan jeg sammenlikne meg med, riktignok ser han ut som en 33 åring, men han er fortsatt med i gamet. Greit nok. Jeg kan ikke skylle på alder. Det er kun et tall. Jeg er egentlig overbevist om at alt fortsatt sitter i hodet. Men det er også utfordringen. Jeg er en livsnyter. Samtidig vil jeg sykle fort. Det er en vanskelig kombinasjon. Eller egentlig er det kanskje ikke det heller. For å dra på sykkelritt kan være en fin tur. Og for meg er en fin tur noe jeg trives med. Det gode liv. Noen ritt blir en god opplevelse, andre ikke. Dette skiller kule ritt fra andre ritt for en livsnyter.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYJViDYWXbYWHjWK9G7Uzq774Z5ORVw4KEL70Pt8mLKRYEGGv91wlxVkb3PdHW23ZczdlwBoO4GbjuO1v4LYKlo2BD3WROEjSRlT-9ejOtmVpQ2NJP1mWoUkLslEI4YGJCbbE2z1DVc_I/s1600/14001865_10154235488825630_1400496154_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYJViDYWXbYWHjWK9G7Uzq774Z5ORVw4KEL70Pt8mLKRYEGGv91wlxVkb3PdHW23ZczdlwBoO4GbjuO1v4LYKlo2BD3WROEjSRlT-9ejOtmVpQ2NJP1mWoUkLslEI4YGJCbbE2z1DVc_I/s400/14001865_10154235488825630_1400496154_o.jpg" width="242" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Livsnytere og syklister..</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Så, hvorfor blir noen ritt kule ritt. En ting er i hvertfall sikkert. CykelVasan var en kul opplevelse. Og hver gang jeg er i Sverige på ritt kommer jeg tilbake med et slags smil om munnen. Uansett om jeg har fått svenskedeng hver forbanna gang jeg har vært der. Men man trenger ikke nødvendigvis vinne for at det skal være bra. Vinner man er det selvsagt kult uansett. I alle fall for sånne som meg, som definitivt ikke er bortskjemt med slikt. Men kanskje blir dette også kjedelig, bare spør nevnte Phelps. I lengden er det de gode opplevelsene som teller. Det som gir deg glede. Noen ritt er kule selv om man også får deng. Det er som å dra på jakt. Alle som er jegere selv eller som kjenner en jeger, eller som kjenner en som kjenner en jeger vet dette. Kommer man hjem med tiur i sekken er opplevelsen god uansett. Man lever på en slags sky og skryter uhemmet av dette i lang tid fremover. Om det har striregnet hele dagen, man ikke fikk fyr på lunsjbålet og halve dagen har gått med fantasier om å kappe av seg arma fordi man holder på å fryse av seg fingeren. Det er glemt. Men. Man kan også pakke sekken med alskens godsaker, finne fram rifla og dra på jakt. Stå opp før lyset kommer, gå ås opp og ned, drikke kopp etter kopp med bålkaffe, sitte uendelig antall timer på post, se elg, se litt annet vilt, oppleve skogens ro, prate shit i bua og komme hjem dausliten, blakk og uten et gram kjøtt i sekken. Men likevel tenker man at faen dette var en kanonhelg! <br />
<br />
Så om jeg tenker meg litt om. Ser tilbake på denne Vasahelga. Hvorfor er denne opplevelsen så god? Hvorfor gidder jeg å komme tilbake hvert jævla år. Langt å reise er det, dyrt er det også. Den norske krona er jo mindre verdt enn en pose sand i Sahara om dagen. Noen billig harryhandel er definitivt ikke noe slagkraftig argument for en sverigetur. Det har vel aldri vært min favoritthobby uansett.. I tillegg må man stå opp midt på natta for å rekke starten. Her blir man så sittende med hjerte langt oppe i svelget. Så langt opp man risikerer å kvele seg selv om man velter i kaoset de første kilometerne. For så å sykle så hardt at risikoen for hjertestans sannsynligvis øker med 700 prosent. Før man avslutter det hele med å bli pisset på i spurten. Og det i hovedgaten i Mora. Foran sikkert tusen Svensker. Halvparten av disse får sannsynligvis en liten ereksjon av å se sine egne tråkke nordmennene langt ned i søla og sende dem hjem med selvtillit på nivå med en fredsmegler i Syrias hovedgate. <br />
<br />
Mens Norske sykkelritt opplever sterkt dalende deltakerantall er CykelVasan utsolgt i løpet av minutter nesten et år før startskuddet smeller. 16 000 sykler hovedrittet CykelVasan, ytterligere 8000 er med på andre arrangementer i løpet av helga. Og prismessig ligger det over alle Norske ritt det er naturlig å sammenlikne med. Hvorfor er det slik? <br />
<br />
Jeg og Eirik var invitert til å delta i Vasasprint dagen før dagen. Som de to eneste norske deltakerne skulle vi fighte mot de 20 beste sprinterne og rundbanesyklistene i Sverige. Dermed dro vi til Sverige dagen før dagen før dagen for å lade opp. Arrangøren hadde fikset overnatting til oss hele helga. I tillegg hadde vi fikset overnatting til koner, kjærester, barn og foreldre. En real familiehelg altså. Vi ble tatt i mot og fikk en rolig natt og dag i Dalarna før vi skulle ut i ilden i Vasasprinten. På formiddagen var det både barneritt, lekeland og badeland så både store og små fikk dekket sine behov. Alle mosjonister kunne til og med bruke dagen til å prøve seg i sprintløypa. Vinneren stakk av med et Wild card til selve sprinten mot oss i eliten. Selvfølgelig er dette underholdning for noen og enhver. Vi har aldri syklet en slik sprint Jr og jeg. I konkurranse mot Sveriges beste klarte vi oss rett så bra syntes vi selv. Merkelig egentlig siden vi begge ble begge slått ut i semifinalen. Og om du lurer, man startet rittet i semifinalen. Men vi ga en del av dem kamp og var langt fra sist i våre heat. Vi satt med en idiotisk følelse av at om vi blir invitert neste år, da skal vi faen meg vise dem...<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2xV7rR1E8Oxcyy7wXO_YJBO2Z5xcvbMjccRyOnSU34W9Zr3BxT5T8-JFm0uhS4edsa8fWXjrN2D2UEgTswWzu8mNMHWYLhNyhGjKNeWmUisbe3E6h-dIkjv38WSQE1CNDCXmlNV-pCvQ/s1600/13932175_10157183324240456_1701253006_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2xV7rR1E8Oxcyy7wXO_YJBO2Z5xcvbMjccRyOnSU34W9Zr3BxT5T8-JFm0uhS4edsa8fWXjrN2D2UEgTswWzu8mNMHWYLhNyhGjKNeWmUisbe3E6h-dIkjv38WSQE1CNDCXmlNV-pCvQ/s320/13932175_10157183324240456_1701253006_o.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Vasasprint</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Underveis i sprinten regnet det. Derfor hadde arrangøren vartet opp med et telt midt på stadion der vi kunne legge fra oss klær og glede oss over litt forfriskninger. Selvfølgelig ble det en utfordring å la forfriskningene stå til etter rittet. Men i det sekundet vi var ute av semifinalen var det bare å fylle opp igjen energilagrene med potetgull, nøtter, boller, deilig iskald cola og kokvarm nytraktet kaffe. Deretter bar det rett på hedersgjestmiddag. Arrangøren hadde invitert alle Vasasprintdeltakere på middag som oppladning til lørdagens hovedritt. Denne ble servert under rammer vi Østerdøler vet å verdsette. I en stor lavo ute i skogen med grill og bålvarme. Deilig mat og drikke fra en særdeles delikat grillbuffet. Både jeg og Eirik ble opplært til å spise hjemme før vi dro bort. Porsjonen på våre tretallerkner er mer en god nok forklaring på nettopp dette. Ikke rart vår kjære mor var bekymret for at vi skulle tømme pølsekjelen på barnebursdagene i Tynsetbygda. Et hyggelig måltid ble avsluttet med at en 10 liters kanne nykokt bålkaffe ble satt på bordet. Mer skal ikke til før Fiskviks oppnår lykkerus.<br />
<br />
Lørdag morgen ruller vi ned i Berga by. Som eliteutøvere slipper vi forbi de smilende trafikkvaktene og kan kjøre bilen med servicefolk frem til start. Enhver Vasadeltaker får frysninger langt ned i rumpesprekken bare man hører stedet Berga By blir nevnt. Et helt sted bygd opp rundt en gresslette. Stedet ligger øde og forlatt 360 dager i året. De siste fem er det en eim og en tåke av svette, adrenalin og spenning som legger seg i lufta. Dette er ikke noe vanlig jorde eller parkeringsplass hvor man tilfeldigvis av praktiske hensyn har plassert starten på Verdens største skirenn og sykkelritt. Det er et kulturminne som ligger midt ute i skogen. Vasastarten. <br />
<br />
Hele Dalarna er oppe før soloppgang disse fem dagene i året. Alt som kan krype og gå av to og firbeinte er på dugnad. Det kokes suppe, dirigeres biler og merkes løyper. Uansett om det er februar og 25 mørkeblå eller august og duskregn. Alle som en er de stolte som haner. De bærer den oransje refleksvesten som sier at de jobber frivillig for Vasan med en imponerende stolthet. Alle smiler de fra øre til øre.<br />
<br />
På startflata ligger over titusen sykler som perfekte brikker på et gedigent sjakkbrett. Men her er det sykler av alle varianter. Alt fra deilige Trek Procaliber 9.9 sykler til hybrider med ringeklokke og kanskje også matpakkekurv på styret. En Bestemor sto visst i bakerste rekke med blomsterkurv på styret og barnebarna på pen rekke bak. Alle skulle de til Mora. I Sverige trenger man ikke frese rundt på karbon og XTR for å sykle ritt. Ikke trenger man å klare noe merke heller. Her er opplevelse og turen i fokus for mange. Drømmen er ikke å gå inn i sekundstridtransen. Drømmen er å manøvrere sykkelen over skogsmyrene. Få en kopp saft og en bolle på Mongsbodarna. Bli heiet i mål i Moraparken. Få seg en kald øl etter målgang. Nyte dagen. De som har stått opp først. Eventuelt ikke lagt seg har fått lagt sykkelen sin i første rekke i sin pulje. Man trenger visst ikke sove eller prøve sykkelen på oppvarminga før rittet om man bare står i første rekke i pulje 9? Heldigvis er brødrene Fisk seedet blant de 20 beste. Da blir vi blir ropt opp av speaker og får stå foran alle som har ofret nattesøvnen..<br />
<br />
Speaker roper "GÅ" og 16 000 syklister setter i vei de 94 kilometerne mot Mora. Jeg ruller ut sammen med det beste startfeltet jeg noen gang har møtt i et sykkelritt i Norden. Arrangørene har hvert år gjort forbedringer på løypa og nå er det bare en drøy kilometer på asfalt. Resten går på kjerrevei, skiløype og grusvei. Rittet blir som forventet. Nervene er i høyspenn på grusveien den første mila. Alt, alt, alt for høy tenning hos noen. Alt for mange vil sitte alt for langt frem i feltet. Alt for mange overvurderer egne ferdigheter på to hjul. Alt for mange sykler på løsgrusen i veigrøfta. Alt for mange velter. Alt for mange blir med ned i grusen. Alt for mange ganger blir jeg hindret. Jeg er både alt for feig og alt for redd i slike felt. Kommer derfor alt for langt bak i feltet men er like hel i det vi dundrer inn på første skiløype. Deretter er rittet en vill kamp for å henge med tetgruppa som for hver kilometer blir mindre og mindre. Jeg sitter på stålet lenge. Har planlagt et optimalt langeopplegg med gjengen som er med. Kun et problem. Det går alt, alt for fort. Har aldri pust eller ork til å drikke. Barene i baklomma kan jeg bare glemme å få i meg. Ved inngangen til den kritiske bakken ved Oxberg sprekker feltet. De fem sterkeste får en alt for stor luke. Disse ser vi aldri mer til. Faen, ingen mirakler og Vasakrans i 2016 heller. Jeg blir sittende i pulje to. Lillebror ser jeg heller ikke mer til. Han er selvsagt enda lengre bak i rekkene. Oxbergbakken er hans verste fiende. Hvert jævla år. Kjemper mot kramper de siste milene. Er med i kampen om å bli beste norske. I alle fall i teorien. I praksis er jeg nok ikke det. Mehl/Haraldseth mot Fiskvik på oppløpet i Mora er som Carew mot Zlatan i triksing. Man trenger ikke kunne mye om fotball for å skjønne at det er feige lag. Tradisjon tro blir oppløpet i Mora en fiasko. Ruller inn tredje sist i pulja og blir 17. Nok en hederlig prestasjon. En morsom opplevelse. Jeg satt med teten og hadde en følelse av å beherske dette med sykling. Jeg kunne avansere. Henge med der andre datt av. Avansere der andre sprakk. Men selvsagt stoppet det med dette. Fikk krampelåsning bak låret i det jeg sto av sykkelen. To damer hjalp meg ned i sittende positur. Definitivt ikke mer å hente.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRoiOIY0bcgSuhaykp7aADZfcWnV-F6bqpLvbGlBfxvGL6tMLNgxk3nsaLU-9z7Wj0xtHxsrXlm6p_VbnBvA6HWY14-O8N4QVrWu2fV8Uz29pB4U-QzKAyCXE-Tya5aAKvsc8TqyXOyY8/s1600/nyhetsbild_sommar_cykelvasan_2016_segerpuss_1350x690-1062x543.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="203" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRoiOIY0bcgSuhaykp7aADZfcWnV-F6bqpLvbGlBfxvGL6tMLNgxk3nsaLU-9z7Wj0xtHxsrXlm6p_VbnBvA6HWY14-O8N4QVrWu2fV8Uz29pB4U-QzKAyCXE-Tya5aAKvsc8TqyXOyY8/s400/nyhetsbild_sommar_cykelvasan_2016_segerpuss_1350x690-1062x543.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Vinneren blir behandlet bra i Sverige...</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Etter målgang blir vi møta av søte damer som vifter med medaljer og forfriskninger. Sola skinner som alltid i Mora denne lørdagen i August. Tror det er karma. De tusener av smilene dugnadsfolkene har nok en slags pakt med de høyere makter. Du kan sykle til Moraparken. Der venter sekker og bager. Ikke kastet i haug som en tilfeldig sekk med råttent gress. Men pent stablet etter nummer. I dusjen er det varmt vann til alle. Man kan til og med kjøpe massasje fra noen damer som står der og kan beskue sikkert 14 0000 nakne veltrente herrekropper i løpet av dagen. At alt utstyret er flatklemt etter 94 km hump og dump tar de med et smil. Etter dusjen har selvsagt arrangøren ordnet med sykkelvask- og park til alle. Så er det rett til Morahallen for gratis mat til alle deltakere. Her er det ikke noe kjøpepress og messehelvete. Det siste man ønsker seg etter noen brutale timer på sykkelen er sannsynligvis å bli presset sammen som sild i en alt for full og varm tønne. Uten så mye som en trekrakk innen oppnåelig rekkevidde hvor man kan hvile beina eller strekke ut krampa. Her kan man sette seg godt til rette ute i sola. Du får til og med en folköl servert til maten. Det har du ærlig fortjent etter alt slitet. En boks koster sikkert 10 kroner. Det merkes ikke på startkontingenten, men du verden den huskes der den står der kald og fristende. Den er bare en av alle faktorene som gjør at 16 0000 syklister forlater Mora med et smil om munnen. Ikke nødvendigvis fordi de har syklet fort. Ikke fordi de har satt rekord, vunnet pokaler eller slått naboen. Men fordi de kan se tilbake på en trivelig dag. En fin tur. En god opplevelse. Det er disse turene man ser tilbake på og smiler. Det er derfor man kommer tilbake året etter også.<br />
<br />
Takk for oss<br />
<br />
Anders<br />
<br />Anders og Eirikhttp://www.blogger.com/profile/09825854189810338336noreply@blogger.com0